Prøv igjen, har akkurat vært der inne.
Du er hjertelig velkommen uansett hviken bok som blir valgt.
Veldig hyggelig om du hadde stukket innom, om det ikke var for annet enn en kommentar eller to :)
Artig. Den lastet jeg ned på svensk for en time eller to siden, inspirert av den nylige omtalen til Harald her inne.
Jeg har etter mye om og men valgt Elskede av Toni Morrison. Begrunnelse for valget, synes jeg ofte kan være vanskelig, annet enn at boka for eksempel står i hylla. Men jeg har flere bøker av henne og er nysgjerrig på forfatteren, samt at temaet interesserer meg. Dessuten fikk den Pulitzerprisen, og ikke minst Toni Morrison kan smykke seg med Nobelprisen.
Kategori nyere verdenslitteratur utgitt fra og med 1976.
Hver deltaker foreslår én bok, og gi beskjed her i tråden hvis dere ikke har vært med før og har lyst til å delta :)
Bare de som er registrerte kan foreslå og velge bøker, mens alle er velkommen i diskusjonene.
Følgende står oppført pr. 23. november:
Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.
Frist: søndag kl 15.00.
Det fantes et høl i oss alle og vi lette etter hølet i de prektige, for det var i dét bygda sydde tråden.
når jeg senere tenkte på den sommeren, innså jeg at døden ikke alltid er en blind og grusom morder. Det hender at han legger igjen nøkler før han går.
Ingen grunn til å vente. Det er nyere verdenslitteratur (etter 1975) som står for tur. Jeg lager en forslagstråd en av dagene.
Hvis det er stemning for å fortsette, og det er greit at jeg adopterer opplegget ditt, hvorfor bytte ut noe som fungerer perfekt, så overtar jeg gjerne stafettpinnen. Håper alt ordner seg vel hjemme etter hvert :)
Middlemarch, Mesteren og Margarita, og 1984 står fremst for meg av de vi har lest sammen.
Takk til deg også!
Et av mine yndlingsdikt:
ETT ER NØDVENDIG
Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Hans Børli
Diktet er fra diktsamlingen Flo og fjøre som kom ut i 1984.
Ikke akkurat et juledikt, men budskapet er ikke mindre aktuelt.
Kunne eg vera
Kunne eg vera
føter,
som sprang med hjelp
til den som ropa i naudi.
Kunne eg vera
hender
som bar
mat til den svoltne
trøyst til den sorgtyngde
uppreising til den
som ligg slegen ned.
Kunne eg vera
ein munn,
som midt i larmen
makta å trengje igjenom
med rop og med råd
til den som er rådlaus.
Kunne eg bera
stille til den stride,
mildskap til den harde.
Kunne eg
kunne eg
vera
f r e d .
Jan Magnus Bruheim
Det er med ord som med solstråler: jo mer de konsentreres, jo dypere brenner de.
James Joyce
Dessverre, etter min mening. Nyheter/historier enten det er på papir, pc eller TV er ikke det samme lenger for min del. Hva er sant og hva er løgn. Det meste som serveres er både og, tenker jeg, og det er litt slitsomt :)
I dag er det er vel redaktører/journalister som har overtatt den jobben.
Helt tilfeldig lastet jeg ned Tom Kristensens Dødspakten fra bibliotekenes e-bokutlån i går kveld. I løpet av få timer hadde jeg slukt halve boka. Vi er i Afghanistan og to norske soldater blir drept på et oppdrag. Det store spørsmålet er hvorfor. Historien er fiksjon, men allikevel.
Kort tid etter slår jeg på TV, og møter de horrible bildene fra Paris. Hele natten igjennom følger jeg journalistene fra BBC, CCN, ALJAZEERA, TV2 osv. Spørsmålet jeg har stilt meg siden 9/11 har ikke mistet sin aktualitet. Afghanistan, Irak, Libya, Libanon, Syria, Israel/Palestina, Yemen, Tyrkia, Kongo, Kenya, Nigeria, Sudan og jeg kunne ramset opp mange flere.
Verdens naturressurser eies, styres og ikke minst forsvares av USA og Vesten. Der ligger konflikten og der ligger løsningen. Egentlig noe av den samme "historien" som Jens Bjørneboe skriver om i Bestialitetens historie.
Vi beveger oss gjennom tiden som en mann i en robåt, vi ser oss tilbake, mens vi beveger oss framover.
En tørr, liten latter fra prestemunnen kom det, tørrere enn smuler av fjorgammelt brød.