Helt enig. Disse bøkene er definitivt ikke beregnet på min årsklasse, men jeg kjøpte de engelske utgavene på impuls for et par år siden, og jeg ble fort fascinert av denne historien og karakterene. I natt sleit jeg virkelig med å legge den fra meg. En femmer fra meg også, og Catching fire har jeg allerede begynt på.
Takk, det skal jeg gjøre :)
Helt enig med hensyn til Hett blod.
Har du noen tanker om Glemsel? Kjøpte den på salg for en stund siden og hadde glemt den til jeg leste innlegget ditt.
Godt å høre, for den står i bokhylla :)
Det er naturlig at vi skriver om det som engasjerer oss. Ett enkelt terningkast sier jo egentlig mye, særlig hvis det er lavt, det bruker jeg. Jane Goodall vil jeg ha i kikkerten, men takk for at du gadd å finne den danske utgaven.
Som deg klarer jeg heller ikke å få med meg stort av lydbøker. Jeg sovner ikke, men tankene vandrer på egenhånd, og så må jeg spole tilbake for å få med meg det jeg gikk glipp av, og skjer det altfor mange ganger, øker stresset og jeg slår av cd-spilleren. Jeg foretrekker musikk for ørene og bok for øynene.
Lenge lå hun på kne i det høye gresset og puslet. Igjen noe som viste hvor riktig valget av henne var.
Det hun holder på med, er noe som moren og Moderkirkens regler ikke vil vite av, tenkte han og nikket for seg selv. Gud setter alltid de beste fårene i flokken på prøve, og halvstore Magdalena på tolv var tydeligvis ikke noe unntak.
"Flaskepost fra P" av Jussi Adler-Olsen.
Noen ganger trenger vi virkelig å slappe av :) Bøkene dine venter på deg.
"Til musikken" er en favorittbok hos meg. Jeg synes Ketil Bjørnstad er en undervurdert forfatter her i Norge. Han skriver godt og han skriver med visdom og vidd. Kanskje han er mest kjent for sitt pianospill, men jeg setter mest pris på hans bøker og kjøper de jeg kommer over uten å være redd for å bli skuffa. Hva som eventuelt er dårlig, har jeg ikke ofret en tanke.
Helt enig at ettertanke er viktig. Som regel lager jeg meg en bokanmeldelse og skriver ned noen sitater, men det aller enkleste er å haste videre til neste bok.
Jeg skulle ønske at jeg hadde følt meg litt stivere i engelsk. Både "The Proving Ground" og Jane Goodalls liv kunne jeg tenkt meg å lese om. Dokumentarer om henne og hennes sjimpanser har jeg sett flere av, men det blir noe annet å lese hennes egne ord.
Takk for tipset om "Døde menn går i land", André Bjerke skriver godt, jeg minnes "De dødes tjern". Hanne-Vibeke Holst har tidligere vekket nysgjerrigheten min, men jeg har ikke kommet lengere enn det.
"Flaskepost fra P" virker veldig lovende. Allerede på første siden satt jeg og humra for meg selv. Det groteske som finnes i mange kriminalromaner kommer for meg litt i bakgrunnen med de karakterene som Adler-Olsen skaper og ikke minst gjennom språket hans.
"Lobotomisten" har datteren min anbefalt meg, mener å huske at hun har jobbet sammen med forfatteren på Kriminalvakta i Oslo. Kaaberbøl & Friis har jeg ikke fått begynt på ennå, har "Gutten i kofferten" stående og har lest positive omtaler om den. De andre du nevner kjenner jeg ikke til, men bøker som åpner nye tanker og perspektiver er verdifulle.
Selv har jeg litt vanskelig for å rive meg løs fra "Flaskepost fra P" som jeg begynte på i går. Jussi Adler-Olsen har en sjelden humoristisk penn og det er en fryd å lese hans kriminalromaner.
Jeg mener å huske at vi av og til hadde slike månedlige tråder, men det er lenge siden. Nå fikk jeg lyst til å ta opp igjen denne tradisjonen.
Mars har vært en god måned for meg med "Idioten" av Dostojevskij, som jeg nesten ikke greide å legge fra meg og "David Copperfield" av Dickens som rørte ved både hjertevarmen og humoren. Det gjorde i høy grad også Arn-triologien av Jan Guillou.
Hvilke bøker har vært dine beste leseopplevelser i mars?
Skammen gjorde et dypt inntrykk på meg, ellers er det mange bøker på listen din jeg ikke har lest. Hannah Green`s Jeg lovet deg aldri en rosenhage leste jeg for mange, mange år siden, likeledes Gjennom ordene, førstnevnte kommer jeg nok til å lese om igjen.
Gjøkeredet har jeg bare erfart i Jack Nicholsons' uforglemmelige tolkning. Og Carl Frode Tillers Skråninga står i hylla og venter på meg. Jeg ser frem til å stifte bekjentskap med hans forfatterskap.
Noen eldre forfattere, som Dostojevskij, skriver om meningen med våre lidelser og fremfor alt å gjøre seg fortjent til dem, snarere enn å gjøre seg fortjent til lykke. I dag er det nesten bare lykke som gjelder, og smerten må vi for en hver pris fjerne som om den ikke hører hjemme i livet vårt.
Den jødiske legen og psykiatikeren Viktor Frankl skriver om sine erfaringer i tysk fangenskap under den annen verdenskrig og poengterer hvor viktig det var, ikke bare å lide, men å finne en mening i lidelsene. For ham var det å bevare verdigheten og menneskeligheten midt i alt det umenneskelige det som holdt ham oppe. I konsentrasjonsleirene delte menneskene seg gjerne inn i to grupper; de som etter hvert oppførte seg som svin og de som greide å holde på menneskeligheten sin. Hvilken gruppe du hadde havnet i, er i stor grad ditt eget valg, mener han.
Personlig er jeg svært skeptisk til et samfunn som nærmest gjør all smerte og lidelse til arv og genetikk. Jeg tror ikke det tjener menneskeheten på sikt.
«Den som dømmer for tidlig, dømmer seg selv,»
Glede og skuffelse samtidig var ingen god drikk, det var som å blande øl og vin i samme beger, mente Eskil.
Det er ingen grense for hva enn kan lære, bortsett fra de grensene vi trekker opp i vårt eget hode.
Jeg har ingen kjennskap til Beate Grimsrud, derfor blir det gjetninger i fra min side. Men dersom forfatteren lider av en eller annen form for psykisk lidelse som reguleres gjennom medikamenter, finner jeg en forklaring på hvorfor boken ikke fenget meg. Dette har jeg opplevd hos forfattere tildigere. Medisineringen virker kjemisk på hjernen slik at følelsene dempes og dermed rører de ikke ved de strengene som jeg ellers har veldig glede av både i virkeligheten og i bøkenes verden.
alt har sine grenser, også gode egenskaper.