Bokelskere.no

Både tankevekkende og troverdig.

Jeg leser den nå, og oppdager at jeg har en annen mer forståelig oversettelse:

"Det er en fryktelig natt, en novembernatt, våt, tåket, full av regn og snø. En natt svanger med snue, forkjølelse, lungebetennelse, farlige febere av alle arter og benevnelser, kort sagt en ekte petersburger novemberkveld med alle dens tilskikkelser."

Håkan Nesser har jeg virkelig sansen for. Jeg likte kanskje ikke så godt de aller første Van Veeteren-bøkene, men de senere bøkene hans sparer jeg på og ser virkelig frem til.

Selma Lageröf har jeg ennå ikke lest noe av, men av en aller annen grunn, så er jeg sikker på at jeg kommer til å like bøkene hennes :-)

Jeg er helt enig med deg, har tenkt mange av de samme tankene i det siste. Fikk akkurat kjøpt Löwensköld-trilogien og "Himmel over London" på salg. Gleder meg. Etter hvert har jeg blitt mer og mer forbeholden med å la meg påvirke til å kjøpe det du så treffende kaller "nymotens møl". Det finnes hederlige unntak, men jeg er redd jeg har en del uleste bøker i hyllene som kommer til å irritere mer enn de gleder. Heller ikke jeg liker å avbryte bøker, men det hender jeg skummer meg litt gjennom siste delen av bøker som jeg gjerne skulle ha avbrutt.

Jeg fant den på loppemarked forrige helg, kostet meg litt over en krone, så den havna i posen. Synes det er lettere å avbryte bøker fra biblioteket eller loppemarked, enn de jeg har brukt litt kroner på, så jeg får se.

Eilert Berg var ikke noe lykkelig menneske. Pusten var anstrengt og kom som små, hvite støt ut av munnen. Men helsen var ikke det han regnet som sitt største problem.

Isprinsessen av Camilla Läckberg.

Det er nettopp holdninger som du fremmer her, som gjør at mennesker med ulike typer funksjonshemminger, føler seg stigmatisert.

Det å sidestille et menneskets identitet med en diagnose, er i beste fall en gammeldags tenkemåte.

Hvor har du dette fra? Dette er bare forvirrende for jenta. Min mening var at Rebecca ville ha mer nytte av å lete/ finne informasjon på egen hånd og det mener jeg fortsatt.

Jeg tenker at du lærer lite eller ingenting av å få et ferdigtygd svar av noen her inne. Det finnes mye informasjon om dette, selv om det sikkert kan virke litt overveldende. Når jeg ikke forstår det som står i en tekst, så skriver jeg det gjerne ned for hånd. På den måten må du jobbe med teksten, og det blir både lettere å lese den og lettere å forstå den.

Det stemmer :-)

Jeg vet ikke hva Cato Haugen har i tankene. Men for egen del ønsker jeg ikke den type arrangement dere hadde i fjor. Vi har nok ulik oppfatning av begrepene uhøytidelig og uformelt.

Personlig så ønsker jeg meg et helt uhøytidelig og uformelt treff.

Jeg blir gjerne med :)

Jeg tror kanskje det kan ha vært "Begrepet angst". Vel å merke skrev han ikke denne boken under eget navn, men utga den i 1844 under pseudonymet Vigilius Haufniensis.

Hvis jeg har lyst til å lese på senga, så tar jeg med meg en av bøkene jeg holder på med. Skiller ikke mellom sengelektyre og annet lektyre med andre ord.

Det spørsmålet har jeg tenkt på, og noen ganger er det vanskelig å si akkurat hva det er. Jeg synes han skriver godt, men når det gjelder krimbøker, holder ikke det for meg. Jeg kan ikke gi deg et fullverdig svar, men halvveis ut i boka visste jeg at jeg ikke kom til å lese flere bøker av ham, selv om jeg allerede har "Paganinikontrakten" i hylla.

Det ligger alltid en eller flere bøker på stuebordet.

Han skriver med humor. Har ikke lest så veldig mange sidene, men Frisch får meg til å humre og det er deilig.

P.S. Den gode følelsen var dessverre kortvarig.

Vi startet fra La Guardia i New York, tre timer forsinket på grunn av snøstorm. Det var en Super-Constellation, den flytypen som vanligvis brukes på denne strekningen. Jeg gjorde meg straks klar til å sove, det var natt. Vi måtte vente enda førti minutter ute på startbanen, snø foran prosjektørene, en fin puddersnø som hvirvlet bortover startbanen, og det som gjorde meg nervøs var ikke avisen som flyvertinnen delte ut, First Pictures of Word´s Greatest Aircrash in Nevada, en nyhet jeg alt hadde lest ved middagstid, men ene og alene vibrasjonene i flyet der det sto stille ute på startbanen med motorene i full gang - og dessuten den unge tyskeren ved siden av meg. Jeg hadde straks lagt merke til ham, hvorfor vet jeg ikke.

"Homo Faber" av Max Frisch. Fornøyelig lesing etter mange skuffelser i det siste.