Godt sagt! (1) Varsle Svar

Eg er lyset i verda.

[Joh 8,12]

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Den av dykk som er utan synd, kan kaste den første steinen på henne.

[Joh 8,7]

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har lest litt i rykk og napp, men ble da ferdig med boka i går. Mitt inntrykk er at jeg synes boka er noe ujevn. Første halvpart var best, på slutten må jeg innrømme at jeg skumleste flere sider som jeg synes ble for uinteressante, den hang liksom ikke i hop på en måte.
Jeg mener boka fortjener terningkast 4...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg elsker å gå, og blir ikke mindre glad i gåing av å lese Johan Kaggestads bok - morsom, motiverende, lærerik - en bok til å bli glad og frisk av.
Mer om denne i Reading Randi

Godt sagt! (2) Varsle Svar

La burguesía exige una poesía más y más aislada de la realidad.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Epilog II For et øyeblikk ble løgnen sannhet

Aljosja dreg til Mitja på sjukehuset. Etter ei stund kjem Katja, og etterpå Grusjenka. «Men det er ikke du som trenger min tilgivelse, men jeg som trenger din», seier Katja til Mitja. Grusjenka vil ikkje tilgi Katja. Nykelreplikken er vel noko Aljosja seier til bror sin tidleg i kapittelet:

Gjennom lidelse ønsket du å bli gjenfødt til et nytt menneske. Men
hvis du tar på deg dette tunge martyrkorset, vil du bare føle skyld i
ditt indre. Og denne skyldbevisstheten vil kanskje være en større
hjelp til å bli et nytt menneske enn dine kvaler der borte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det gikk en liten flokk av kamerater
i tog engang i kalde mai-gater,
mens vinden smalt i strie, røde flagg.
Fra messingblanke horn og dype trommer
steg sangen første gang til værs: Vi kommer
mot fremtiden i slitte søndagsplagg!

Til hverdags bodde de i slitte gråbeingårder.
Men etter vintrer kommer alltid vårer,
da ikke bare trærne skifter ham.
Og menn og kvinner, barn og gamle koner
sang med på hvert sitt språk til samme toner.
- For første mai steg menneskene fram.

Og han som ellers lempet kull på bryggen,
og hun som vasket trapper året rundt,
fikk denne dag i året rettet ryggen.
Og håpet våknet, krevende og sunt.
Velsignet denne lyse dag, da blodet
slo ut mot slavekår og nederlag
i livet, og da alle løftet hodet.
For første mai er menneskenes dag.

Det var en flokk av arbeidsfolk som trodde
på alles rett til levelige kår.
Og de som stod på fortauet og glodde,
ble ofte med i toget neste år.
Slik ynglet drømmene, mens våren grodde.
Og første mai ble menneskenes vår.

Så kom den trygge lykkelige tiden
da dagen var en bølgende appell
av røde faner. Det var dengang striden
var så selvfølgelig som livet selv.
Hva hendte siden? - Meget hendte siden.
Men mennesket består allikevel.

Europa ligger mørklagt, kamerater.
Vår fremtid er en dyster tunnelgang,
der blinde skapninger går rundt og hater
og rovdyr ligger lurende på sprang.
Men det er lys og fest i andre gater,
der mennesket står fram for første gang.

Og vi vil være med og bygge broen
fra oss til dem. Så lenge det er noen
som bærer i sitt hjerte livets frø
av kjærligheten, tilliten og troen,
kan menneskene aldri, aldri dø!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Så fint at de Beauvoir har valt eit sitat frå Karamasovbrørne som motto for Le sang des autres, denne store romanen om ansvar: Når starets Sosima får den siste oljen og talar til dei som er samla i cella, seier han nemleg dette: «Dere skal elske hverandre, […]. Dere skal elske Guds folk. […] hver enkelt av oss er skyldig for alle og for alt på jorden, […] hvert enkelt menneske er skyldig for alle mennesker og for hvert enkelt menneske på jorden. […] Vær ikke redd for synden om dere bare erkjenner den og føler oppriktig anger.»

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Chacun est responsable de tout devant tous.

Dostoïevski

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg blir nok ikke med på ny felleslesing før ferien. Men kommer nok sterkere tilbake seinere..

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Joda, enig med deg - det er uhyre sjelden jeg gjør det slik - og kunne sikkert ha unlatt å skrive terningkast - men det jeg får med meg, vet jeg er stemningen, atmosfæren. - og jeg prioriterte ikke å bruke mer tid på akkurat denne - som sagt, så var jeg nysgjerrig på å ta en titt på den. (Jeg leste hele boken da, men veldig raskt)
PS. Jeg er spent på hva du synes om denne etter å ha lest den........

Godt sagt! (0) Varsle Svar

For han hadde sjølv vitna om at ein profet ikkje blir æra på sin eigen heimstad.

[Joh 4,44]

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hvor langt er dere kommet i lesingen? Er vi i utakt? Jeg har ikke kommet lenger enn til side 193 i innbundet bok..

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Heldigvis brunt det som var i glasset da......

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Litt av noen beskrivelser av været og hva det gjør med mennesker og bygninger. Det er som alt råtner på rot... Det er til tider litt vel mye synes jeg, ingen solstråler som titter fram så langt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Epilog I Planer om å redde Mitja
Så kan vi jo spørje: Korfor blir han dømd skyldig? Har det samanheng med noko vi har lese tidlegare? Da starets Sosima fekk den siste oljen og tala til dei som var samla i cella? Da sa han:

«Dere skal elske hverandre, […]. Dere skal elske Guds folk. […] hver
enkelt av oss er skyldig for alle og for alt på jorden, […] hvert
enkelt menneske er skyldig for alle mennesker og for hvert enkelt
menneske på jorden. […] Vær ikke redd for synden om dere bare
erkjenner den og føler oppriktig anger.»

For, meiner i alle fall Dostojevskij, vi er alle skyldige. Her, i det fyrste kapitlet i epilogen, møter vi Aljosja, som går til Katerina Ivanovna, som på si side er klar: Mitja må få hjelp til å flykte. «Han som sitter i fengsel», seier ho, med tanke på Mitja, «er ikke i stand til å lide, er vel han i stand til å lide? Nei, slike som han lider aldri!»

Og så er det lidinga som er heile poenget med livet hos Dostojevskij …

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Man blir nærmest hektet på Harry Hole - men denne var vel nesten for rå, brutal og voldelig -
Ikke særlig snill krin i hvert fall. Kommer det en oppfølger, velger jeg vel å lese den også - selv om dette er i råeste laget for meg. Mer om denne i Reading Randi

Godt sagt! (1) Varsle Svar

De rumbo en rumbo, en estas andanzas de desterrado, llegué a un país que no conocía entonces y que aprendí a amar intensamente: Italia. En ese país todo me pareció fabuloso. Especialmente la simplicidad italiana: el aceite, el pan y el vino de la naturalidad. Hasta aquella policía... Aquella policía que nunca me maltrató, pero que me persiguió inansablemente. Era una policía que encontré en todas partes, hasta en el sueño y en la sopa.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Hilde H HelsethLinda RastenMads Leonard HolvikAnn EkerhovdBerit B LieHegeHarald KHeidi HoltanKirsten LundInger-LiseTrygve JakobsenDolly DuckReadninggirl30TheaCathrine PedersenAgnete M. HafskjoldTine SundalBeathe SolbergTjommiLene MBjørg Marit TinholtConnieToveJakob SæthrealpakkaPär J ThorssonSynnøve H HoelFindusEllen E. MartolDaffy EnglundMonica CarlsenIngunnJKarin BergIngeborg GEli HagelundGrete AastorpAkima MontgomeryNora FjelliAnniken RøilAliceInsane