Bokelskere.no

Kategori:
Nyere verdenslitteratur (unntatt Norden, utgitt etter 1975).

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå bok og velge (ny tråd etter forslagsfristens utløp: Valg av Nv10) bok, men alle kan delta i diskusjonen under og etter felleslesingen.

Begrunn gjerne forslaget, helst med (klikkbar) lenke til boka.

Forslagsfrist:
Søndag 19. april, kl. 18.00

Då har eg også fullført teksten om Peter Malm!
Synest Kjærstad skildrar glimrande både personen og hans «særegenheter»...og ikkje minst
får han fram det konservative gjennom språket.
Malm er ein rutinert, kulturivert person, ein mann som trivst åleine, ein mann som likar best at dagane er som dei brukar å vere.

Svært kjekt å lese om hans interesse for litteratur! Ganske mange av bøkene han har er mellom mine favorittar.

Reint språkleg er dette godt. Og eg opplever at historia har nokre likskapar med 22. juli...får også svake assosiasjonar til den tilstanden vi er i no. Rart å oppleve boka så annleis enn eg gjorde første gongen eg las den...:-)

Det er ikkje så lett å samle tankane i desse tidene, men håper du blir med vidare!

Svært tam krim fra Island denne gang.

Jeg har lest to bøker av henne før og det er: Den som graver en grav, og Jeg vet hvem du er. Jeg liker Den som graver en grav best. Jeg har også noen bøker til av henne i hylla som jeg ikke har lest ennå. Så, jeg har riktignok ikke lest serien i kronologisk rekkefølge, men synes ikke at det gjør noe. Noen serier vil jeg gjerne lese i kronologisk rekkefølge, men det spørs litt hvem som har skrevet det og hvilken sjanger. Men ellers opplever jeg at mange serier kan man lese på en litt "uryddig" måte, spesielt hvis bakgrunnshistoriene er gode.

Dette er femte bok om politimannen Huldar og psykologen Freyja. Denne gangen samarbeider de med hverandre siden noen av sakene går litt på tvers. Huldar er på en måte hemmelig forelsket i henne, men vet ikke om det er noen lur idé å avsløre det. Freyja bor sammen med en slange som kom sammen med leiligheten hun flyttet i. Hun mater den selv om hun ikke liker den, og den får et rom for seg selv. Imellomtiden må hun holde seg i skinnet i nærheten av Erla. En nær kollega av Huldar. Erla liker kke Freyja noe særlig. Får vi vite hvorfor hun er så kald og kort mot henne? Det gjør til at Freyja må bevise at hun er god nok i jobben hun gjør og hun lar seg ikke vippe av pinnen så lett. Det er en liten maktkamp som foregår, tydeligvis.

Demotivert arbeidsplass
Ting går tregt og trått for Huldar og resten av arbeidsplassen. Det er ikke det at de har lite å gjøre. En tenåringsjente er forsvunnet som kan ha vært et viktig vitne i flere saker. Hun har for vane å stikke av og komme tilbake senere. Vil hun komme tilbake denne gang? En uteligger er funnet brutalt myrdet og Huldar prøver å få folk i området til å snakke, noe som er enklere sagt enn gjort. Tenåringsjenta Rósa har levd et hardt liv. Jenta de er på leting etter. Da hun var liten fant hun en falleferdig dukke under en båttur, som virker veldig råtten på et vis, men likevel vil hun ha den med seg hjem. Siden da har ting gått feil i livet hennes, og som ung påstår hun at alt er dukkens feil. Er dukken virkelig besatt eller noe, eller er det jenta som tenker naivt? Saken går tregt og det gjør Huldar og resten av gjengen på arbeidsplassen noe demotivert, men vil de komme på rett spor som vil inspirere dem til å finne ut av alt sammen?

Lesingen gikk for min del nesten like tregt som jobbprosessen til Huldar & co. Samspillet mellom ham og Erla er morsomt å lese om. De er på en måte både venner og fiender. De har hverandre og av og til må de sette hverandre på plass. Selv brukte jeg nesten en halv måned på å lese ferdig boka. Jeg har ikke noe i mot å bruke lang tid på bøker. Det gjør jeg ofte, men denne var vel treg og langdryg. Forventer ikke tempo og at noe skal skje på hver side i krimbøker, men for min del ble det altfor mye prating og lange beskrivelser. Skjønner at det er krim og man må gjennom flere avhør i en slik prosess, men det blir noe kjedelig i lengden da mange av karakterene ikke er spesielt interessante å lese om.

For liten rolle
Det er litt overraskende at boka får tittelen Dukken og dukken får en veldig liten rolle i det hele. Den dukker opp underveis i forskjellige partier og man får vite litt om den, men kunne ha tenkt meg at den fikk en større rolle for å sprite opp uhyggen litt, som dessverre var altfor fraværende. Jeg liker krim blandet med grøss, og syntes denne boka hadde ypperlig mulighet til denne kombinasjonen, men det ble for lite utnyttet. Det kunne ha bidratt til å løfte opp både spenning og uhygge for min del.

Yrsa Sigurðardóttir skriver fremdeles godt. Hun er flink til å beskrive karakterer, følelser og landskap, men hun er nødt til å kvesse blyanten (ops, jeg mener tastaturet) for å få mer fart på ting og suge leseren inn i historien. Dette var tamme greier.

Fra min blogg: I Bokhylla

Er glad for å vere i gang, glad for at eg no er klar for å å starte på Peter Malm....Ine Wang er nesten glad for dei grufulle drapa i Nordmarka...ho kjenner at det kan gi henne det kicket ho hadde bruk for som journalist og forfattar.
Kjærstad brukar språket godt, og han greier å flette inn ein passe dose spenning...

Lørdag 4. april 2020

Passer godt å lese Pesten nå (jfr. corona-pandemien).
Ca. tre år siden felleslesingen her i lesesirkelen.
Kan bli interessant å stikke innom her av og til under lesingen.

PS. Dagbladet har en omtale av Pesten idag (04.04.2020)

Salt Lane av William Shaw vart den som fekk meg tilbake til å lese. Boka er som sagt lettlest, og har ein passe dose spenning...har brukt ein god time på den no i ettermiddag.
Kjøpte den svært billig på bokhandelen.
Viktig at vi bruker nokre kroner til å kjøpe litt i desse tider - mange butikkar får store økonomiske problem - likar ikkje!

Ekman er kanskje også ei bok det er verdt å bruke tid på? Har lese litt av henne før.

Så må eg få ønske både deg og alle andre her inne ei God påske! :-)

Koselig og sjarmerende samling av nostalgiske eventyr.

De fleste har et forhold til eventyr
Dette er en samling av 25 kjente og kanskje noen ukjente eventyr, skrevet på en enkel måte. Det mest sjarmerende med boka er at den er i stor bokformat, og minner meg på de eventyrbøkene jeg leste da jeg var liten, før jeg gikk over til noe mørkere. Men eventyr kan være veldig mørkt det også, og er ikke så uskyldig. Det handler veldig mye om å få seg en lærepenge. Eventyr er noe de fleste har lest og har hatt et eller annet forhold til. Det har også blitt en kilde til inspirasjon til noen skrekkfilmer oppgjennom årene.

Eventyrene er skrevet av mange forskjellige eventyrskapere som Brødrene Grimm, H.C. Andersen og Asbjørnsen & Moe. Jeg liker spesielt godt de av Brødrene Grimm. De har noe utspekulert over seg, men siden denne boka er beregnet for veldig unge lesere og familiehygge, er ikke historiene spesielt skumle sådan. De er rmørke og utspekulerte, men samtidig barnevennlige. Det morsomme med denne samlingen er at den er fortalt på en litt annen måte enn det man er vant til. Eventyr er litt som vandrehistorier. De fins i mange versjoner. Sånn er det med denne samlingen også. Det blir ikke fortalt helt ordrett som vi kanskje er vant til å høre dem, likevel synes jeg ikke det ødela noe.

Boka inneholder ikke bare spennende eventyr, men også svært vakre og kreative illustrasjoner som er laget av Sussi Bech og Bente Bech. De har veldig like kunstnerstrek som passer veldig godt sammen, og som gir boka det lille ekstra. Historiene og illustrasjonene fyller hverandre veldig godt, og er gjort på en kreativ måte.

Mange favoritter i en bok
Selv hadde jeg ikke hørt om alle eventyrene før, men de fleste og mine topp tre er Ulven og de syv små geitekillingene, Ali Baba og de førti røverne og Hans og Grete. Fantastiske og muligens noen dystre historier, men som skaper en god del spenning. De fleste historiene byr på spenning og humor. Husker jeg så musikalfilmen med ulven og geitekillingene som liten da den gikk på Tv før i tiden, og syntes den var fæl. Da mener jeg ikke at den var dårlig laget eller noe, men med fæl så mener jeg at den var litt marerittaktig. Tror den het Med Grimm og gru og ble produsert i 1976.

Uansett ... 5 minutters eventyr er en fin bok å ha i samlingen, enten man liker eventyr eller ikke.

Fra min blogg: I Bokhylla

Heia! Beklageligvis har leselysta mi gått rett i dørken pga det som skjer rundt oss...I dag har endelig greidd å opne ei bok, ei svært lettlest krimbok. Må sjå om eg kan få lyst til å fordjupe meg i bøker igjen. Og «Berge» ligg framleis på bordet...

Vil ynskje alle ei God påske! :-)

Er det mulig å stole på noen angående sensitive samtaler med fremmede i en terapigruppe?

Tidligere i mars leste jeg ut Dø av skam av Mark Billingham. Den tok litt tid å lese siden det er en bok på nesten fem hundre sider, og det er mange karakterer å holde styr på, men man finner flyten i handlingen etter hvert.

En spesiell og interessant samling av karakterer
Dø av skam er om en terapigruppe som møtes hver mandag for å støtte hverandre, stole på hverandre og prøve å forhindre tilbakefall. De har alle vært tidligere avhengig av noe, også lederen Tony De Silva. Men han klarte å komme seg tilbake i rett spor, studere og hjelpe andre. Personene i gruppa har hatt forskjellige avhengigheter, kommer fra forskjellig bakgrunn, noen er ensomme og noen lyver blant annet om hvem de er. Men de er der for hverandre på godt og vondt. Stemningen blir noe anspent og intens da en i gruppa som heter Heather blir funnet død i leiligheten sin. En stund før drapet, har Tony utfordret gruppa å dele sin historie om skam. Alle bærer på en slags skam i livet, men vil alle åpne seg, og hva får kriminalbetjent Nicola Tanner til å tro at det er en i gruppa som står bak drapet?

Billingham har jeg aldri lest noe av før, men dette var spennende. Begynnelsen er noe haltende før man klarer å skille karakterene. Det er ikke bare de i gruppa som er med i boka, men etterforskere og andre bakgrunnskarakterer. Men når man har fått det på plass, gikk lesingen nesten av seg selv. Selv om boka er stor, deles den opp i korte kapitler og boka føles ikke tung mens man leser. De fleste karakterene er spennende og fascinerende å lese om.

Fascinerende samhold
Selve saken var ikke det mest spennende med boka, men karakterene og samholdet. Spørsmålet om det er mulig å åpne seg i en terapigruppe, eller ikke. Taushetsplikt, og politiarbeid er også spennende å lese om. Så her var det mange fascinerende aspekter.

Det eneste som ødela litt og trakk en del ned var slutten som var noe forutisgbar og på grensen til latterlig. Det er en type slutt som er vanskelig å ta på alvor. Så det blir ikke helt troverdig. Men det er noe med slutten som bir for lettvint og får en slags komisk tone over seg, noe som er synd, siden boka har mye bra i seg ellers. Så det ble dessverre en liten demper. En god bok som fortjener en mye bedre slutt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Søndag 29. mars 2020

Har redigert hovedtråden.

Er det flere som vil være med?

Hei,
Jeg regner med å kunne fortsette å administrere lesesirkelen etter påske
(fra og med felleslesing 39: Forslag til Nv10).

Skal redigere hovedtråden en av de nærmeste dagene.

Takk til Torill Elisabeth Revheim :-)

Et skeptisk forhold som vokser i en tung tid.

Det er ikke helt nødvendig å si at dette er en barnebok og at jeg ikke er helt i målgruppa, siden det er lett å se det både på bokomslag og baksidetekst. Men selv om boka ikke er rettet mot min målgruppe, synes jeg ikke det har så mye å si, for det har hendt seg jeg har likt både barnebøker og ungdomsbøker. Selv er jeg ikke nøye på målgrupper, for jeg er en nysgjerrig leser og liker å holde meg oppdatert på hva som blir utgitt for alle målgrupper.

En uventet og trist skjebne
Min venn, Piraten er en historie med både humor og alvor. Drømmedagen da André og foreldrene hans er på vei til Tusenfryd, forandres til et mareritt. De havner i en alvorlig bilulykke, og André mister begge foreldrene sine på tragisk vis. Selv kommer han så vidt helskinnet fra det. Etter en tung og tragisk tid føler han seg alene. Men siden han er såpass ung, kan han ikke bo alene. Han må flytte inn til en slektning som han ikke har hatt så mye kjennskap til, farens onkel, som blir Andrés grandonkel. Han har vært mye til havs og nærmest levd som en pirat. Han har noe klønete og håpløs, men med tiden kjenner André at han begynner å bli glad i denne rare, merkelige og morsomme slektningen. De begynner sakte, men sikkert å kjenne hverandre, selv om André blir på en måte den voksne av dem. Han følger med på ting, og han blir ordentlig bekymret da grandonkelen hans viser symptomer på at han er syk. Noe han selvfølgelig ikke innrømmer. André gir seg ikke og vil få ham til lege, hvor de får noen dårlige nyheter. Grandonkelen hans er en ekspert på å fortelle historier som skal være "sanne", og André kommer til å tenke på Båtsmann i Trinidad som kan kurere alt mulig som han har blitt fortalt om. Han forsøker å få grandonkelen til å pusse opp båten sammen slik at de kan dra til Trinidad for å gjøre ham frisk, men kan André virkelig stole på alle historiene som grandonkelen forteller?

Det ble en litt lang oppsummering, men grunnen til det er at jeg ikke kan si så mye om hva jeg synes om boka eller utdype ting så mye, for å ikke avsløre noe siden det er en kort bok. Det er en lettlest tekst med tungt tema og morsomme illustrasjoner. Forholdet mellom André og Piraten er annerledes, fargerikt og noe eksentrisk, men hva gjør vel det når de bryr seg om hverandre? Noen ganger kan alle en eller gang føle seg alene i verden, men som egentlig ikke er det likevel, og denne boka er et godt eksempel på det. Lære seg å stole på noen i en sårbar situasjon, og ikke glemme bruken av humor når ting ser håpløst og mørkt ut. Livet går videre selv om enkelte ting stopper opp.

Passer kanskje bra som god lesestund for hele familien
For oss voksne er dette en enkel bok og lett å gjette seg frem til slutten, men byr på underholdning og fin lesestund. Den vil nok gi mer til den rette målgruppa for unge lesere i barneskolealder, eller som en rolig familiestund. En fin bok å lese sammen med noen. Selv likte jeg karakterene bedre enn selve historien, for de var levende og er seg selv i enhver situasjon. De er ikke redd for å være seg selv. Alt i alt, en småhumoristisk historie som tar opp et viktig tema.

Fra min blogg: I Bokhylla

Heia! Boka er leita fram, og eg har lese nokre få sider...Medan eg las reflekterte eg over at Kjærstad skriv godt, men kunne gjerne vere litt rausare med avsnitt?
Etter ei kort stund la eg bort boka- alt som skjer rundt meg her gjer at eg ikkje greier å samle tankane om innhaldet.

Håper at situasjonen betrar seg slik at både denne og andre bøker gir meg meir.
Likte boka sist eg las den ....og det er ikkje lenge sidan :-)
(...eg har tenkt åhalde fram...)

Rachel får en umulig oppgave. Hun må kidnappe et annet barn, for å få tilbake sin egen datter i live.

Utmattende telefon fra en fremmed
Hun sitter i bilen da hun får en mystisk telefon om at noen har kidnappet hennes datter, Kylie. For å få henne tilbake er hun nødt til å overføre løsepenger på en kryptisk måte, kidnappe et annet barn, og følge mange andre, veldig strenge instruksjoner. Hun har heller ikke god tid på seg. For å få tilbake sitt gamle og vanlige liv, er hun nødt til å komme seg ut av komfortsonen, og gjøre det hun får beskjed om. Er hun sterk og modig nok til å klare det? Og hvem står bak truslene?

Kjeden er de som truer Rachel, og hvem er kjeden? Hva er kjeden? Kjeden er et langt ledd som går tilbake i tid, hvor familier har måttet oppleve det samme som Rachel. Å få samme trussel som kommer ut av det blå. Det virker nesten som et kjedebrev, bare at det er mer brutalt og grotesk, og konsekvensene er alvorlige. Hvis Rachel eller noen etter henne, gjør en feiltagelse, eller prøver å kødde med Kjeden, vil tidligere ofre for Kjeden betale dyrt. Når man først har havnet i kjeden, gjort det de har fått beskjed om, og fått tilbake deres savnede barn, betyr det ikke at de er trygge for godt. Er det noen som tuller det til, kan flere ledd tilbake i kjeden få betale dyrt for det. Rachel får ikke lov til å innblande politi eller FBI i dette, og hun vet at hun ikke klarer dette alene for å få sin kjære datter tilbake. Hennes eneste håp, er å få hjelp av hennes tidligere svigerbror som tidligere har vært marinesoldat. Vil de holde ut denne vonde tiden og utfordringen sammen?

Først og fremst virket konseptet lovende uten store falske forhåpninger på forhånd. Dessverre blir det noe platt over det hele. Vi har datteren til Rachel, Kylie, som prøver å være veslevoksen uten at det er helt troverdig. Rachel har ikke bare dette å stri med, men hun har mistanke om at hun må gjennom en ny runde med med cellegift. Hun har tidligere vært rammet av kreft, og har en mistanke om at den er tilbake, men først må hun konsentrere seg om å få tilbake datteren. Boka var bra og lovende helt til denne Pete dukker opp. Hennes tidligere svigerbror. Rachel har et godt forhold til Marty, hennes eksmann. De deler på omsorgen for datteren deres, arrangerer avtaler og stiller opp for hverandre, men hun ser ikke på ham som noe tøff og har ikke noe spesielt til drivkraft som hans bror som tidligere har vært marinesoldat. Det Rachel ikke vet, er at Pete er avhengig av narkotika, og skjuler det for henne.

Spennende konsept, men typisk utført
Dette kunne ha vært en bra bok, med mye action og det er det, også. Dessverre er det noe som oppstår som er både svært forutsgibart og malplassert. Har ikke tenkt å si hvem eller hva det gjelder, men det er sikkert helt åpenbart uten at jeg trenger å nevne det. Det ødelegger nesten resten av boka. Det mister mye troverdighet. Selv om dette ødelegger en hel del, byr boka på høy tempo. Den er veldig lett skrevet, så sidene blar nesten av seg selv, og den føles ikke tungt å lese. Boka ser kanskje stor og tung ut, men innholdet er veldig lett på mange måter.

Kjeden er en bok med godt utgangspunkt som byr på en veldig god start, men så blir det veldig klisjéaktig, både når det gjelder karakterer og handling. Det er nesten som å se en Lifetime - film. Filmer som er Tv-produserte, som ofte er "basert på en sann historie". Selv om man vet handlingen, må man bare få med seg resten likevel. Man blir litt fascinert over hvor dårlig den er. Man får den samme avhengiheten av å lese boka. Man må få med seg resten, uansett hvor dårlig det er. Dette var en bok jeg gjerne ville lese for jeg liker thrillere, men dette ble for svakt og noe barnslig. Det hele ble for lettvint.

Fra min blogg: I Bokhylla

All ære til deg for innsatsen....Det ser ut som koronaviruset har slått ut mange her inne på Bokelskere også. Vi får stemme over dei som er og håpe på at det å fordjupe seg i ei god bok kan ta brodden av viruset!

Kanskje ikke den første boka jeg burde begynne med av Margaret Atwood ...

The Blind Assassin er min første bok av Atwood. Jeg ville lese en bok av henne før, som het The Handmaid's Tale. Men det var før den ble til Tv - serie, og da var den ikke spesielt tilgjengelig, så jeg utsatte å lese noe av henne av den grunn. Greit å ikke lese noe som er mest kjent av henne, også.

Hvordan man skal forklare denne boka, er ikke godt å vite siden den er noe komplisert. Det var ikke tykkelsen av boka som skremte meg, men fortellerstemmen, fordi man må ha tunga rett i munnen mens man leser, og det var ikke like enkelt med denne boka. Derfor angret jeg meg litt på at jeg ikke valgte den norske utgaven istedet for å lese den på engelsk. Følte jeg måtte anstrenge meg mer med å lese denne boka enn med andre bøker. Sånn sett ble det litt slitsomt i lengden.

Mange handlinger å holde styr på
Irish Chase har levd et stille og rolig liv i motsetning til søsteren, Laura. Iris er ulykkelig gift, og hun bestemmer seg for å fortelle om sin egen familiehistorie. Boka begynner med Laura, søsteren hennes, som kjører utfor en bro, for å ta selvmord (?). Selv om Iris og Laura levde privilegert i en tung tid da de var små, virket denne familien en smule dysfunksjonell, og har en veldig stor avstand fra hverandre. Iris og Laura blir morsløse i ung alder og deres husholderske, Reenie blir en slags reservemamma for dem. Det var vanlig for velstående familier å ha husholderske på den tiden. Sammen lever de med faren som er noe kjærlig, men samtidig lever med sine egne indre demoner. Så søstrene er ofte alene sammen, selv om en av dem også liker å være for seg selv. Etter Lauras død, blir hennes bok:The Blind Assassin gitt ut. Som er en kjærlighetshistorie om et voksent par, og det er et stor klasseskille mellom de to. De møtes i det skjulte for å være nære hverandre. Underveis forteller han henne en underlig historie om blinde mordere som tar livet av jomfruer, som om det er et slags ritual, og den mannlige elskeren som møter hans elskede i skjul, hevder at han skriver bok om historien han forteller henne. En science fiction bok. Historien er ganske morbid som hun elsker, og vil stadig høre mer. Så dette er en blanding mellom historisk roman og litt science fiction.

Begynnelsen av boka til Atwood er spennende og rett på sak, men utover det gikk jeg ikke spesielt overens med fortellerstemmen. Den er noe masete, forklarende og man føler et lite avstand fra fortellerstemmen, istedet for å komme nær den. Det må noe anstrengelse til for å konsentrere seg om innholdet etter hvert. Ofte føltes det ut som å sitte i et klasserom og høre på en lærer snakke om noe, og etter hvert begynner man ubevisst å tegne i margen i notatblokka eller se ut av vinduet. Jeg fikk litt av den samme følelsen av å lese boka, at man faller litt ut av historien(e) underveis, og man får litt lyst til å gjøre andre ting enn å lese.

Fargerike og sære karakterer
Historien(e) byr på mange spesielle og interessante karakterer å bli kjent med fra en spennende tid med mange forandringer og utfordringer, men så ødelegges det litt av en masete fortellerstemme og lite hendelser. Man forventer ikke at noe skal skje hele tiden, men det blir noe langdrygt og tørt over det hele. Det gjør det vanskelig å leve seg inn i boka. Avstanden mellom meg og fortellerstemmen blir for stor.

Godt utgangspunkt, litt action, men følte jeg ofte underveis måtte anstrenge meg skikkelig for å henge med, for mange partier var veldig langdryge og noe smårotete. Selv om denne ikke falt helt i smak, har jeg ikke fått helt skrekken ennå når det gjelder Margaret Atwood. Siden jeg allerede har Gileads døtre i hylla, skal jeg lese den senere i år.

Mulig en rotete anmeldelse dette, men boka var like rotete å lese.

Fra min blogg: I Bokhylla

Psykologisk thriller blandet med litt horror, er visst litt trendy.

Vanskelig å finne rene horrorbøker
Jeg var på utkikk etter horrorbøker å lese da jeg kom over denne. Den var ikke kjent for meg tidligere. Synes det er vanskelig å komme over rene horrrobøker enn det var for mange år siden. Nå er det mer horrorbøker blandet med andre sjangre. Dette er heller ingen ren horrorbok, men en psykologisk thriller med horrorelementer. Jeg bestilte den for konseptet virket interessant og spennende.

Både boka og forfatter var ukjent for min del, noe som gjør bøker litt spennende av og til. For har en tendens til å lese av kjente favorittforfattere, men har blitt flinkere i årene til å lese mer variert. Synes det er spennende å utfordre seg selv som leser.

Det har vært mange titler oppgjennom årene med woman i tittelen. Det føles noe oppbrukt og vanlig, men det var ikke tittelen som fikk meg til å velge boka, bare for å understreke det. Lurer bare på hva neste bok med woman i tittelen eventuelt blir. The Woman in the Car?The Woman Next to You? Morsomt med gjetteleker ...

Familie på utkikk etter bedre dager
The Woman in the Dark er om Patrick og Sarah som ikke har hatt det lett i det siste. Familielivet med deres to tenåringsbarn har vært noe turbulent og Sarah mistet sin mor for ikke lenge siden, så det har vært noen harde tak. De lengter etter en fresh start og det ser lysende ut da Patrick oppdager at hans barndomshjem er lagt ut for salg, som han har snakket så mye varmt om. Huset ligger ved vannet i en idyllisk småby. Han ønsker å overtale Sarah til å dra på visning og eventuelt flytte dit. Det er bare et lite problem med huset. Nemlig husets bakgrunnshistorie. Patricks tidligere barndomshjem ble til et mareritthjem etter at noen andre etter ham flyttet inn dit og ble myrdet. Fra da av har huset blitt kalt Murder House. Klarer Patrick å få familien til å flyttte dit til tross for husets bakgrunnshistorie, hvis de gjør det hjemmekoselig, og finne deres egen stil?

Konseptet virker interessant til tross for at det er en smule oppbrukt, men det er noe med hus med dystre bakgrunnshistorier som tiltrekker likevel. Det minner litt om gammeldags horror, noe jeg er svak for. Begynnelsen er noe svak. Litt for mye jåleri og følelser om et ektepar som vil feire datoen de møttes. Men heldigvis blir språket sterkere sammen med historien, og beveger seg i en bedre retning. Savage er god på å forklare svingninene i familiens dynamikk. De fremstår litt som dysfunksjonelle og truende, også på en passiv måte. Det virker som de drives fra hverandre uten at de merker det selv. Dette forsterkes i deres nye hus, og hvem er skyggen av en person Sarah ofte ser utenfor huset, som holder øye med det? Er det bare noe hun innbiller seg? Samtidig er hun lei av å bli kvalt av både Patrick og huset, spesielt Patrick siden han er veldig overbeskyttende. Og tenåringsbarna er lei av avstanden de føler til sin egen far. Er dette den nye starten familien hadde håpet på?

Som nevnt er konseptet forutsigbart og man aner tidlig hva slags retning historien tar, men denne gang syntes jeg ikke det gjorde noe, for Savage har en interessant måte å skrive på, og dette er en av de få psykologiske thrillerne jeg har lest, hvor man faktisk bryr seg om karakterene, i hvert fall de fleste. Man blir godt kjent med dem på godt og vondt, og ved hjelp av saktegående handling, finnes det dybde i både historien og karakterene. Så man blir oppslukt på en helt annen måte. Ikke på grunn av spenning, originalitet og alt det der, men på grunn av god fortellerstemme. Jeg leste denne en del kvelder da det regnet kraftig, og det skapte enda mer stemning.

Fra min blogg: I Bokhylla

Litt ironisk at dette er den andre boka jeg leser i år med hastag i tittelen. Et symbol jeg aldri har likt. Skjønner nødvendigheten av det, men synes det er et masete symbol.

Vanskelige valg må tas
Allerede i tenårene får man stort ansvar når det gjelder skolevalg og andre fremtidsvalg. I tidlig tjueårene roer det seg som regel ikke ned med diverse valg, for da kommer det som regel flere valgmuligheter. Skal man studere, jobbe, eller kanskje ta et friår for å reise og gjøre andre ting? Eventuelt skal man finne et sted å bo, for seg selv, med venner eller andre som studerer?

I tidlig tjueårene er det mye å finne ut av når det gjelder fremtidsvalg, og man befinner seg i en usikker tid med tanke på at valgene man tar, skal man leve med i mange år fremover, spesielt når det kommer til ting som studievalg og jobbvalg. Det er slike valg hovedpersonen, Siri, sliter blant annet med. Hun er i tidlig tjueårene. Hun vil aller helst reise, men foreldrene hennes mener hun bør studere. Mot sin vilje, begynner hun å studere og hun velger litteraturvitenskap. Hun bor sammen med to fyrer som ikke står henne spesielt nære, men de går overens. Hun møter Ole som studerer det samme som henne, og med tiden blir de et par, men Siri føler en konstant usikkerhet om han er den rette for henne eller ikke, for hun drømmer om den store kjærligheten. Den spesielle.

Spennende perspektiv
Samtidig er Siri en ivrig bruker av Instagram. Boka ble skrevet i 2016 da Instagram var svært populært. Det er populært nå også, men det var mulig mer "in" da. I boka følger det med bilder som Siri legger ut på "Instragram", som er tatt av C. Glaser og Simon Stranger, som skaper en slags realistisk preg over innholdet i boka. Det gjør Siri mer levende.

Selv om man kanskje ikke kjenner seg igjen i Siri som person, så er det mye gjennom henne å kjenne seg igjen i. Noen av perspektivene hennes. Redsel for å ta feil valg og kanskje mistrives med det. Slike ting. Det er lett å tro at man blir klokere med alderen, eller at ting vil ordne seg av seg selv. Men er det alltid slik? Man møter på utfordringer, store og små, hele tiden. Og undre på om man finner noen å leve sammen med eller ikke.

Mange spørsmål stilles underveis i romanen, og selv om man ikke er i målgruppa, var det likevel mye å kjenne seg igjen i. Tvilen på seg selv og sine egne valg av og til. Om man kan stole på noen eller ikke. Å tvile på seg selv og andre fra tid til annen er bare normalt og menneskelig. Morsomme og alvorlige tankespinn fra Siri, og tøft språk gjorde denne romanen sprek, tørrvittig og en smule depressiv.

Fra min blogg: I Bokhylla