Bokelskere.no

Den som først sier de tre orda, er den som har tapt.

Men jeg lengter etter å kunne gå ved sida av deg, bare gå ved sida av deg, holde deg i hånda. Jeg vil at alle skal se at vi er sammen, at vi hører til hverandre. Hvor lang tid tar det før man får alt man drømmer om?

Jeg er fucka. Alle jeg kjenner er fucka. Alle jeg kjenner har panikk, og jeg begynner å tro at det har noe med tida vi lever i å gjøre. Alle er stressa og deppa og sjuke, kjærlighetssjuke, og jeg lurer på om det har med mobiltelefoner å gjøre, ingen veit hva de driver med, og ingen gjør en dritt, og jeg begynner å lure på om det bare er sånn det blir.

De vakreste kjærlighetssangene er de tristeste. Det går aldri bra med kjærligheten. Uansett hvor lykkelig man er i øyeblikk, kan man ikke rømme fra seg sjæl. Man kan bare kaste seg på nye bølger, ri dem eller drukne.

All you have to do, I tell myself, is keep your mouth shut and look stupid

A rat in a maze is free to go anywhere, as long as it stays inside the maze

You are a transitional generation, said Aunt Lydia. It is the hardest for you. We know the sacrifices you are being expected to make. It is hard when men revile you. For the ones who come after you, it will be easier. They will accept their duties with willing hearts. She did not say:Because they will have no memories, of any other way. She said: Because they won't have things they can't havs.

Eller: Han er allerede forelsket uten å ha noen å være forelsket i, det er bare en følelse, en sånn voldsom energi, en iboende forelskelse i ham som mangler adresse og eier, den ligger der parat, klar til å detonere.

Den natten hadde vi Garden City for oss selv, det var en by satt på pause, ikke en bil i bevegelse, til og med trafikklysene over Stewart/Franklin hang urørlige og tunge. Vi møtte ingen og vi så ingen. Vi trasket gjennom de snødekte gatene, sa ikke så mye store deler av tiden, men det var fint likevel, overraskende fint, en uanstrengt tystnad mellom oss i det blålige mørket, nesten arktisk i fargetonene, og bak oss etterlot vi lange striper av fotspor midt i gaten som morgenens mennesker ville stusse over, med en vag fornemmelse av at noe hadde foregått mens de sov og at de hadde gått glipp av det.

Jeg hadde ingenting å rekke. Likevel var tiden et problem. Tid har alltid vært et problem. Den ene eller den andre veien.

Hukommelsen er et arkiv med upålitelige ansatte.

Dette kunne vært hvor som helst og jeg mener det på den best mulige måten.

Dagen begynner. Tiden går, men nå vet jeg at døgnet ikke settes i gang av en motvillig arbeider, det sveives ikke i gang med håndmakt eller åndemakt, det meste er automatisert nå; tiden er en i beste fall rufsete karaokemaskin, femtito album som gjentas inn i uendeligheten, med syv spor på hvert av dem og et elektrisk støt som stikker deg i ryggen i otta, tvinger deg til å gripe mikrofonen og synge av full hals for et gjespende publikum som har begynt å flakke med blikket i retning utgangen.

Ofte har jeg tenkt at jeg var et barn av den siste generasjonen som trodde de utgjorde en forskjell; jeg tilhører den første generasjonen som forsto at vi ikke gjorde det.

Man går inn i arbeidet sitt i håp om å undersøke og bevare noe av seg selv, i et, jeg vet ikke, håp om å forstå mer av seg selv. Men det slår aldri feil: Når man kommer ut igjen på den andre siden, begriper man enda mindre enn før.

jordkloden snurrer rundt
som om døgnet hadde timer
og timene kunne gå
dit ingen visste

når jeg tenker på deg
stanser jeg tiden
den samme dagen

kommer igjen neste morgen
og ingenting er forandret
alt er nytt

kjærligheten til barnet
erstatter ansiktet mitt med et speil
der barnet ser verden
klarne og skye over

en verden av tårn
av trapper og broer
tusen seilende frø
og et av dem spirer

tidlig tidlig
før det vakre tar form

når barnet våkner
har jeg allerede ordnet verden
den er vennlig, begripelig, klar

en munn som kiler mot øret
en kjole tynnslitt av solen
og langt der nede under oss
blinker havet som en sølvskje

uten at jeg ville det
ble livet fylt av hemmeligheter
slik regnvann siver inn i en brønn
mørkegult og fullt av døde blader