Egentlig er jeg en sånn person som har ris, mel og tørre bønner i gjennomsiktige oppbevaringsbokser i skapet. Egentlig liker jeg brettekanter. Tidligere forstod jeg ikke hvordan det kunne bli så rotete hos andre, jeg tolket det som svak karakter eller dårlig prioriteringsevne. Men etter at jeg kom til Skien har jeg ikke klart å holde orden.
Det deilige med senteret er at jeg ikke trenger å tenke på hvordan de jeg omgir meg med har det. Jeg kan være sammen med dem uten å ta problemene deres innover meg, gi råd eller endre noe i mitt eget liv.
Men jeg tenker at vintersøvn er meg når det ennå er bekmørkt ute og vekkerklokka ringer og jeg bare vil sove mer, snu meg rundt, trekke dynene, jeg bruker to, over hodet og ikke stå opp før det er blitt sommer og lettere å puste igjen
Med unntak av seriemordere var det ingen i hele verden som skremte meg like mye som feminister
Per nå, hadde pappaen forklart,-er jeg en tjener i mitt eget hjem. Jeg leverer i barnehage, jeg lager middag, jeg kjører på trening, jeg rydder i huset. Det er ikke sånn jeg ønsker å ha det. Jeg vil ha kvalitetstid med barna, ikke stresse. Så nå får vi au pair
Spedalske fikk forbud mot å pleie kontakt
med friske mennesker. Når de vandret gjennom bygatene, måtte de varsle sin ankomst med å ringe med bjeller eller rangler
Jeg ble mutt, tverr, men heller ikke det hjalp, og da prøvde jeg å gjøre meg liten, sånn at hun skulle merke at datteren nesten ikke fantes i denne nye byen der lykken hadde gjort henne yr og ung, der lykken hadde åpnet dørene sine for henne
Faren gir han Ronaldo drakt. Mora gir han snop og cola. Han er åtte, heng på McDonalds i Madrid-drakta, vil aldri skåre eitt einaste mål
Leiligheten var en frisone, der kunne de tie i hjel hva som helst
Og hva skjedde så? sa jeg
Jo, sa han, det ble ettermiddag og kveld og været skiftet og det ble sommer og så videre
Eldre bør primært ikke bli eldre eller eldes. De bør bli friske og gjøre nytte for seg, eller -dø
Finn.no har tidligere presentert Finn eiendom, Finn reise, Finn bil mm. Her bør også Finn diagnose etableres
Takhøyden skal være stor i slike herremiddager. Da må det være lov å spøke med det meste, ikke minst denne likestillingen mellom kjønn som er kommet alt for langt
Konstruert og mangelfull debut
Elvira bor alene i barndomshjemmet sitt i Risør. Hun jobber som revisor og trives best i sitt eget selskap. Andre mennesker forstår hun seg ikke på. Hun holder dem helst på avstand. Dette fungerer fint helt til den pensjonerte jordmoren i nabohuset brått dør og kvinnen som leier stua på toppen av heia, forsvinner. Elvira mistenker at noe ikke er helt som det skal og bestemmer seg for å nøste opp det som tilsynelatende er et mysterium med mange løse tråder.
For å løse mysteriet tar den sarkastiske Elvira med seg den avdøde Mathildas hund og får hjelp av sine sære kolleger. Alt er lagt til rette for en roman med både spenning og humor. Dessverre er det noe med selve konstruksjonen som ikke helt fungerer. Romanen fremstår som sprikende og ubestemmelig. Hva vil den egentlig være? Den gir ikke leseren noen rom til å lure. Alt er konstruert og tilrettelagt, brikkene faller litt for lett på plass.
Språket i romanen fremstår som enkelt og forutsigbart. Elvira har sine faste fraser («For Guds skyld» o.l.) som gjentas til det kjedsommelige og metaforene er tidvis uoriginale («Thorvald og Håkon er stille som knappenåler»). Dialogene oppleves dessuten som unaturlige og konstruerte. Den generelle tendensen i romanen er at språket virker tamt og påtatt.
Romanen åpner med en slags prolog. Et minne om en far. Dette er det første glimtet vi får av noe som åpenbart er viktig for Elvira. Det var noe med faren hennes. Han skilte seg ut, passet ikke inn. Han ble plukket på, latterliggjort. Denne delen av historien får leseren kun glimtvis innblikk i, på tross av at det kanskje er romanens mest interessante og kritiske punkt. Det er en avstand der, som om verken forfatter eller forteller ønsker å gå ordentlig inn i det. Historien om faren er der bare delvis, og oppleves dermed først og fremst som irriterende, som noe som holdes skjult uten at vi helt får vite hvorfor.
Uten vesentlige feil og mangler lever ikke helt opp til sin tittel. Den mangler både flyt i språket og en tydelig retning. Den prøver på noe, men får det ikke helt til.
(Anmeldelse opprinnelig skrevet som oppgave til faget NOR4314 på UiO, våren 2017)
Men det er kanskje den veien det går, tenkte Hanna, man vokser fra hverandre, ting kommer på avstand, man ser mer og mer av seg selv og mindre av alt annet
Men en søvnløs natt kom en engel til meg
eller kanskje det bare var feieren som var på jobb
han sa: ditt regnskap er uansett galt
det spiller ingen rolle
om dine tall er høye eller lave, korte eller trange
for sorgen er bare èn
og gleden er mange
Gutten het Anders. Mamma og pappa hadde bestemt det lenge før han ble født, og nå var han født lenge før han skulle
Dersom ein nordmann gløymer å vaske trappa når det er hans tur, så er det fordi han er distré eller lat. Dersom ein neger gløymer å vaske trappe når det er hans tur, er det fordi han er neger
Man blir ikke snill av å ha det vondt
De andre hadde andre talenter, mor var pen