Bokelskere.no

Bare tapere tar snarveier, sa pappa

Takk for at du tåler meg, når jeg ikke tåler meg selv

Barndommen du ga meg, har tatt voksenlivet fra meg

På jobb får jeg bruk for noe barndommen lærte meg: å skjule følelsene mine

Tenk om livet innimellom slagene kunne vist oss en trailer av noe av det gode som venter oss, bare for at vi ikke skal miste håpet?

Fortellingene vi lager, blir til den sannheten vi trenger for å kunne leve med det vi har gjort

Så ensom man kan være i selskap med andre

Det fantes så mange hemmeligheter i det gule huset, det merket jeg jo, det merket mor, men vi kneppet øynene våre igjen, for vi kunne ikke håndtere det vi ville se hvis vi turte å se, for hvis det ble sett og satt ord på, ville bobler sprekke og vi visste ikke hva som ville renne ut , mest sannsynlig noe som ville ødelegge vegg-til-vegg-teppet og noen måtte sette seg ned på knærne for å tørke det opp

Det hadde jeg glemt eller fortrengt eller ikke turt å forstå

Men den som får flybilletten revet i stykker eller nummer slettet fra telefonen, føler seg stengt inne og kan komme til å skade dem hun tilfeldigvis er stengt inne med, for eksempel barna sine, for den som får flybilletten til Yellowstone, Montana revet i stykker og ikke arbeider og ikke tjener penger og ikke kjører bil og derfor er avhengig av noen som gjør det, føler seg satt under administrasjon og ydmyket for det er ydmykende å bli umyndiggjort og behandlet som et barn når man er voksen. Og når det skjer, kommer barndommen tilbake, den dumme barn-dommen, den harde barn-dommen, som kanskje predestinerte deg til å havne.i armene på en som vil rive flybilletten din i stykker og når det eller, blir du det barnet du var, skjer det at såret du fikk som barn og som du kanskje livet gjennom har strevet med å sy sammen, rives opp og du begynner å blø igjen

En kvinne føder et barn og vet ikke hvordan hun skal håndtere det hjelpeløse vesener hun har fått o armene og som er avhengig av henne, av å bli håndtert av henne. Men hvordan håndtere det noe du ikke håndterer deg selv? Barnet blir en byrde, barnet blir en umulig utfordring, for hvordan bære byrden, barnet, når du ikke klarer å bære barnet du var, som bor i kroppen på alle og særlig i kroppen på den som mister.moren sin så tidlig at hun knapt husker henne og som derfor bærer moren som et hull i kroppen, slik alle bærer mødrene sine som.hull i kroppen , små eller store, levende eller døde og derfor forsøker vi å fylle hullene for selv å kunne leve

Jeg hørte mor gå i trappen med tunge skritt, fordi jeg lå på rommet mitt og hindret henne i gleden hun hadde gledet seg til

Man er særlig interessert i informasjon man er avskåret fra

Å forandre livet sitt tar krefter og har kostnader og noen har ingen av delene

Små barn blir fortsatt slått og kuet- og noen kaller det oppdragelse

Barn som krenkes, slutter ikke å elske sine foreldre, lærte jeg. De slutter å elske seg selv

Min fars månedslønn rakk langt her. 1000 norske kroner kunne ganges med 16, til 16000 rupis. I alle disse årene hadde han finansiert bygging av hus, store bryllup, butikkåpninger og skolegang for hele slekten. I Norge var han en minoritiet, et innvandrerproblem og en utgiftspost. I denne delen av verden var han en bemidlet mann. En velgjører med svært godt omdømme.

Forbrytelsen min var å fortelle videre om den voldelige barneoppdragelsen. Jeg ‘snitchet’, brøt en pakt, vanæret familiens navn. For det som skjer i hjemmet, skal forbli der, bak lukkede gardiner

Flokken er for mange en garanti for å overleve. Men den kan også være bølingen som ikke lar deg puste

Hjemme hadde jeg vært en byrde. I barnevernet var jeg blitt et problem