Bokelskere.no

Jeg har dager hvor jeg føler meg mer død enn levende. Det har vi alle. Og sånn holder vi det gående

Jeg er ikke herre over korttidsminner eller langtjdsminner, ingen minner når alt kommer til alt, jeg bestemmer ikke selv hvor lenge et minne skal vare, heller ikke øyeblikkene rår jeg over, de som flimrer forbi, melder seg hulter til bulter, strekker på seg, forstørres eller krympes, alt etter situasjon eller humør eller lover sånn det velter mot meg eller sneier meg på i forbifarta

Carl I. Hagen ligner på Donald Trump, jeg ser det tydelig nå, utseendemessig, men også politisk. To fettere, to misantroper, to idioter som står for alt det verden ikke trenger

Vasker all skitten av ørene, potene, den lange pelsen under buken, på hunden mora mi på død og liv ville jeg skulle ha

Jeg mener ikke å si at det var hans måte å ordlegge seg på som til slutt drev mor bort, men mange kvinner når et punkt i livet da de trenger mindre en dikter og mer en gjører

Det slår henne: Hun har god tid. Det er også en slags lykke. Men den kommer for fort. Man skal ikke ha god tid når man er tjue år. Man skal ha det travelt. Man skal rekke alt

Jeg husker alt som skjedde denne Lofotsommeren, hva C og jeg gjorde, hvor hodestups og komplett idiotisk forelska jeg vsr men jeg er ikke sikker på om jeg i morges husket på å pusse tenne til Simon, guten min som fyller sju år i neste uke, eller hva jeg brukte som pålegg på brødskivene da jeg jeg smurte matpakka hans

Han ville gå inn til henne og si unnskyld. Fy faen, sa han i stedet, halvhøyt og rasende. Jævla fittetryne!

Hva slags skolegang har du? Hun la hodet på skakke, som om hun syntes synd på ham. Skolegang? Han hadde faen ikke skolegang, han hadde utdannelse

Jeg trenger ikke forandre meg, dagene, tida, gjør det for meg

Jeg var så blakk som bare en tjuefire år gammel litteraturstudent med en forfatter i magen kan være

Fortida dundrer videre i meg, ødelegger til tider nåtida, og dermed det som ligger foran meg. Alle som har betydd noe for meg flimrer gjennom meg, i mdg. Menneskene og stedene. Landskapene. Opplevelsene. Mellomromene. En evig strøm. Jeg bruker mer tid på å se og forstå alt dette i etterkant enn jeg gjorde da jeg sto i det

Ein gong vil et setje meg på ein buss, eller eit tog, eller eit fly. Og vere ein annan stad. Bli noko anna. Og ikkje vere redd meir.

I bilen spurte Adams far: 'Er du homo, Adam'?
'Unnskyld'?
Faren brøt ut i latter. 'Jeg bare tuller. Du er metroseksuell. Du er et urbant produkt av det postindustrielle, kapitalistiske forbrukersamfunnet. En mann som bruker mye penger på klær og utseende.
' Hvis du sier det så'
' Det har ingenting med seksuell legning å gjøre'
'Jeg tror ikke metroseksuell blir brukt så mye lenger, pappa. Kjønn er uansett utdatert. Vi er ikke-binære nå'.

'Men er det bra?' spurte al-Kabir. 'Å være gift, sånn generelt?' Adam smilte. 'Det kommer vel litt an på hvem du gifter deg med'

Psykologen smilte igjen. 'Vil du heller snakke om faren din? Det var der vi slapp sist'. ''Det er vel stort sett alltid der vi havner hver gang', sa Adam, og psykologen lo, før han svarte, ikke uten spydighet i stemmen:'Vi psykologer snakker gjerne om barndommen, det vet du jo. Men mindre nå enn før. Det skal du vite. Før snakket vi nesten bare om den'

Psykologen kikket gjennom brillene på ham. 'Hvordan går det med iris og deg?'. Adam likte ikke at psykologen insisterte på å trekke henne inn i timene deres. 'Det går vel bra', sa han. 'Snakker dere sammen om veien videre?'. 'Burde jeg svare ja på det'?. Adam smilte. Psykologen lot det være stille lenge. 'Sist gang fortalte du jo at du fantaserte om å partere henne og legge henne på glass' .

Han var faen ikke nitten og revolusjonær lenger, tenkte Adam med et smil om munnen. Drakk igjen. Han var akkurat det han ville være. Han var førtiseks, og han var jævlig forbanna

Han går inn etter en bøtte med vann, et håndkle. Vasker all skitten av ørene, potene, den lange pelsen under buken, på hunden mora mi på død og liv ville jeg skulle ha

Tårene presser på når jeg ser på jalla, for den minner meg om henne da hun var glad og ville ting, da hun var sterk og løfta ting selv. (...). Ja, jeg er sikker på at jakka er den samme, men mora mi er annerledes