Bokelskere.no

Konseptet til denne boka synes jeg er helt uimotståelig.

Fotograf Daniele Tamagni dokumenterer kongolesere som kler seg i flamboyante moteklær på tross av at de bor i en slum og knapt har råd til mat...

Jeg har lagt til en funksjon for å vise bøker på en side i boksamlingen din i et utskriftsvennlig format.

Du finner denne funksjonen nederst på alle sider i boksamlinger.

De tre musketerene vifter alltid med sverdene sine.

Hvorfor ser vi dem aldri med musketter?

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og dette er en prioritert funksjon vi skal få på plass.

Ikke meld inn bøker som skal slås sammen, jeg skal lage en brukerstyrt løsning for dette.

I dag har jeg gjort endringer i søkefunksjonen.

Nytt er at vi nå prioriterer mange eiere av en utgave som gir treff i søk. Vi prioriterer også rene treff samt at vi prioriterer treff der et felt begynner på søkefrasen.

Søkene sorteres nå altså etter

• antall eiere av utgaven

• relevanse, altså en sum som regnes ut etter intern vekting av treff i forskjellige felt. (Treff i hovedtittelfelt og feltet for første oppgitte deltager på et verk får svært høy score)

• utgivelsesår

Dette vil si at om man søker etter Ingvar Ambjørnsen, så vil Hvite Niggere være første treff, fordi den har flest eiere.

Jeg er svært interessert i tilbakemeldinger på søkeresultater, for i noen tilfeller kan endringer som de jeg har gjort i dag ha utilsiktede konsekvenser..

Man kan antagelig betrakte Thomas Manns iver etter å spekke flere av romanene sine med omfattende filosofiske ekskursjoner på minst et par måter, dette er jo noe han bedriver jevnt og trutt, og kanskje med størst overlegg i Trolldomsfjellet hvor det er lange diskusjoner mellom enkelte av karakterene (Naphta, var det ikke det, og Settembrini), diskusjoner som krever ganske mye forkunnskaper for å kunne henge med, selv om så å si alle de store romanene hans - med unntak av Buddenbrooks - har dette trekket ved seg.

Jeg tenker at enten er det som du sier, en invitasjon til leseren (Mann var jo humanist, er det ikke i Trolldomsfjellet at humanismen defineres som kjærlighet til mennesket?), men samtidig synes jeg det er litt optimistisk sagt, eller hva man skal kalle det, og tenker like gjerne at Mann ved å dynge flere av tekstene sine med såpass mye innforstått kunnskap (Lotte I Weimar har også betydelige anslag av dette), så markerer han et slags revir. Han sier på en og samme tid at alle er velkomne til hans romaner, dette sier han ved sin høflige og humanistiske generøsitet, det er vanskelig å ikke betrakte Thomas Mann som en vert, eller hva, han har så mye av vertens vesen ved seg, synes jeg; men samtidig sier han gjennom den romanhandlemåten det er å være så raus med info som krever så voksne kunnskap fra leserne, at ikke alle - likevel - har adgang til denne romanen. Det er blant annet i dette, tenker jeg, at Trolldomsfjellet skiller seg fra Buddenbrook, hvor han var mer Kiellandsk gestaltende (og jeg kunne også trukket inn Josef og hans brødre her, hvor han også gestalter mer og dermed minimerer avstanden som slike kunnskapsmengder kan skape overfor mindre studerte lesere).

Nå mener selsvagt ikke jeg at det er noe galt med dette, jeg synes det er både naturlig og behagelig at det finnes bøker for oss alle; både de som har sytten år bak seg ved akademia og de som tror at akademia er et land i øst-europa; og i Thomas Manns forfatterskap finnes tekster for de fleste av oss, selvsagt, hadde jeg nær sagt, for jeg føler ofte at han tenkte sånn: I mitt forfatterskap skal alt finnes.

Det er mange år siden jeg leste boken nå, så minnet er falmet. Jeg er ikke en sånn som husker alt jeg leser, ikke i det hele tatt, tvert om, det aller meste glemmes. Jeg ser av noen notater at jeg leste den i 97 og dernest i 03. Hva husker jeg? Hva husker jeg best fra Trolldomsfjellet?

1. Ganske tidlig i romanen, før Hans Castorp begynner å få smaken for de sykes fyldige liv, så er det en utrolig morsom scene hvor han går tur med fetteren sin der oppe i det helsebringende fjellet. Så passerer noen damer, og Castorp blir forferdet da han opplever at en av dem plystrer på ham! Hva! Hun plystret på meg! Men så får han høre hva det var for noe: Det var en av pasientene som pep med den defekte lungen sin.

2. Stilen. Den helt vanvittige stilen til Mann, så flottenfeiersk og nedlesset, så ornamentert og samtidig så presis, så ubegripelig velformulert!

3. Min egen irritasjon over at en så perfekt roman også var så utmattende i enkelte sekvenser, særlig uti del to.

4. En syk russerinne som slamrer med døren.

5. Hvor morsom er ikke denne romanen. Hans Castorps forvandling fra skeptiker til fast inventar der oppe på Trolldomsfjellet, å, det er strålende. Lå han ikke på balkongen og sov om natten? Fikk han ikke diagnose av legen der oppe, ble det ikke sagt om Castorp at han hadde "talent for å være syk"?

6. Det fysiske - eller fysiologiske - trykket i denne romanen, dens sarkastiske og dødsforbundne blikk på kroppen, alle de vanvittige beskrivelsene til Mann av ansiktstrekk og alt menneskelig ytre.

7. Forelskelsesromanen, den der blyanten og hun Chauchat-dama. Hva var det nå igjen? Jeg husker jeg jublet, høyt, da jeg leste det! Men hva var det nå jeg jublet for igjen?

På tide å lese boka på ny, kan det se ut som!

Grundig dokumentarisk framstilling av David Toska og ranslaget som slo til mot NOKAS påsken 2004. Forfatterne har gjort en ryddig jobb med et stort materiale, best synes jeg de to første delene fungerer, som skildrer tiden før ranet og selve ranet, mens siste del, som omhandler tiden på flukt, ikke er like tett og spennende.

Det er magne fascinerende, mindre historier inne i den store her, og på tross av at bøker som denne, hvor det mangler en personlig stemme, hvor man kan risikere en opphopning av hendelsesrekker uten analytisk nivå, uten seleksjon av detaljer, lykkes forfatterne i det de har satt seg fore: Å gi en saklig, dokumentarisk framstilling av hendelsene før og etter ranet, samt portrettere noen av de viktigste personene som deltok den dagen på Domkirkeplassen, først og fremst David Toska og KJell Alrich Schumann.

Savner Molde bibliotek, Kristiansund bibliotek og Elverum bibliotek

Lagt til, lagt til og lagt til! :-)

Jeg noterer meg dette for framtida. Jeg håper også framtida vil bringe meg en fancy mobil :-)

Kjenner til to tilfeller hvor personer fra andre boksider har vært på siden her, men syntes det så vanskelig og innviklet ut.

Au, dette svir i mitt utviklerhjerte.

Hvis du vet mer om dette er jeg svært, svært interessert i å vite om det var spesielle sider hos oss vårt som fikk dem til å snu i døra.

Hvis du vet hvilke boksider de kom fra og likte bedre er jeg svært interessert i å vite dette også!

Har fikset en feil som oppstod om du kikket på en bok i en annen bokelskers boksamling i listeform uten å velge en tilstand.

Dette forslaget er på min grubleliste! :-)

For å tenke høyt et øyeblikk:

Valgene på nedtrekksmenyen bør være få, selvforklarende og ikke i konflikt med hverandre.

Disse valgene er noe av det første en ny bokelsker forholder seg til, og derfor må disse valgene være svært, svært intuitive, og ikke reise noen spørsmål.

Jeg klarer (om jeg anstrenger meg) å forestille meg at noen ville stilt seg selv spørsmålet "hva slags huskeliste vil dette for meg ukjente nettstedet at jeg skal lage"?

Det er lettere å overbevise meg om å ta bort valget "ønsker deg" enn å legge til et nytt valg.

Men jeg ser at "huskeliste" er et nyttig valg, og jeg hadde selv brukt dette flittig.

Mens julestemningen senker seg over bokhyllene har jeg nå bygget opp en ny liste som viser hvilke bøker flest av oss ønsker seg.

Du finner lista på http://bokelskere.no/verk/onskelister/.

Samtidig er en liste fjernet; dette er lista ved navn "bøker i boksamlinger". Dette er/var en komplett liste over alle bøkene vi har plassert i boksamlinger. Måtte den hvile i fred.

Siden 2009 ble året da jeg oppdaget Doris Lessing, i og med at jeg leste "Det femte barnet" og skjønte at her har vi med en forfatter utenom det vanlige å gjøre, en dame som tenker på tvers av forventede kategorier og gjennomfører med glans, så ønsker jeg meg noe bra av henne til jul.

Hehe; herr Renberg! Du all verden, det er det ingen som har titulert meg som siden jeg bodde noen måneder i Tyskland for ganske mange år siden. Jeg har som prinsipp å ikke blande meg i diskusjoner om mine egne verk her på bokelskere, siden jeg synes det er lite kledelig og i tillegg synes det er viktig at folk får diskutere i fred uten at forfatteren skal stirre dem over skulderen, men litt fakta kan jeg bidra med: Det foreligger manus både til "Kompani Orheim" og "Charlotte Isabel Hansen", og det finnes gjennomførinsgdyktige produsenter, regissører, kort sagt, det som trengs. Men de som styrer med de ulike tingene venter ennå på evt. tildeling fra Filmfondet. Jeg håper og tror mye kan hende for disse to prosjektene i 2010, men vi får vente og se. Uansett kommer det ingenting på lerretet før tidligst 2011.

Tore

Du kan se hvor mange vi er totalt på http://bokelskere.no/bokelskere/. I dag har vi blitt 1466.

Du har helt rett i at kakediagrammene kun inkluderer dem som har fortalt hvilket fylke/kjønn de tilhører.

Jeg syns det er et godt poeng, men lurer også på hvilken kategori bøkene skal gå over på om man går over tiden

Kategori/tilstand på bøkene skal ikke endres.

Men etter å ha stått som "leser" lenge skal vi ikke telle med disse bøkene når vi lager topplista over hva som leses mest for tida.

Så spørsmålet er hvilket tidsintervall som er rimelig å regne med.

Vi har en liste over bøkene flest bokelskere holder på å lese akkurat nå, men jeg tror det er en idé å endre måten lista genereres på.

Nå teller vi hvor mange som har en bok i sin boksamling markert som "leser".

Hvis ikke dem som markerer boka med "leser" kommer tilbake og oppdaterer statusen, så blir den stående slik til evig tid.

Når vi lager lista over hva vi leser nå bør vi nok derfor filtrere bort bøker som har blitt stående mer enn rimelig tid på "leser".

Så spørsmålet er: Hvor lenge etter at noen har markert at de leser en bok skal vi regne med den i "bøker som leses nå"-lista? Hva er rimelig lesetid på en bok?

E-bøker tildeles visstnok isbnnummere i likhet med fysiske bøker. (Men ISBN-nummer er ikke en forutsetning for å få inn bøker i databasen her)

Amazon som har utviklet kindle har gjort noe litt uventet med e-bøkene sine.

De har fjernet e-bøker fra produktene de leverer ut data om. Det vil si at boksøket vårt mot amazon ikke vil inkludere disse.

Jeg vet ikke bakgrunnen for dette, det kan være praktiske grunner eller et strategisk valg.

Bokbasen som leier ut bokdata til oss har skilt e-bøker bort fra andre formater, og har dette i en egen produktgruppe, adskilt fra andre bokformater.

Jeg har foreløpig ikke bedt om å få tilgang på disse.

Enig. Dette er på listen min, men langt nede :-)