Bokelskere.no

Jeg har ofte hatt dårlig samvittighet for at jeg bruker tid på å lese, og skrive, underholdningslitteratur. Som om det ikke finnes barn som trenger besøkshjem, liksom, eller fengselsfugler som trener besøksvenner, som om jeg ikke burde stå i bresjen i kampen for asylsøkernes verdighet, kampen for kjøpte kvinners beskyttelse, kampen for mishandlede barns rettigheter, eller da jeg sto i en lærerstilling som om det ikke fantes arbeid jeg kan gjøre, en time som kunne forberedes bedre, en barnevernsmelding som kunne flikkes på, et individuelt tilpasset opplegg jeg kunne lage, så elevene mine kunne bli flinkere, tryggere, gladere. Viktige ting, altså.

Jeg mener ikke at litteratur aldri er viktig. Det finnes bøker som har forandret menneskers liv, samfunns utvikling, verdens historie. Det finnes bøker som utvider horisonter, som gjør oss klokere og bedre, som trøster oss så vi kommer igjennom enda en dag, som får oss til å reise oss fra sofaen og gjøre noe for at morgendagen skal bli bedre. Men jeg har ikke skrevet noen sånn bok, jeg har ikke prøvd engang. Og de fleste bøkene jeg leser beveger ikke verden det aller minste.

Særlig gjelder det mye norsk samtidslitteratur, og ettersom jeg har snakket med endel norske samtidsforfattere etterhvert veit jeg at de som oftest ikke prøver, de andre, heller. De som ikke skriver unnerholdning for underholdningens skyld, prøver oftest å skape kunst for kunstens skyld, litteratur for litteraturens skyld, skjønnhet, ynde, kraft, alt vendt mot seg selv, evig reflektert mellom speil uten å kunne virke på noe utenfor speilsalen.

Er det et urimelig krav at litteratur skal kunne brukes til noe? Er litteratur viktig selv om den ikke endrer verden eller menneskene i den en tomme? Hvorfor det?

Interview with a vampire av Anne Rice. Nest etter Dracula, selvsagt. La den rette komme inn er også en høydare.

Jeg gleder meg til å lese alt Gunnar Kopperud har skrevet. Plukket tilfeldigvis med meg "Internasjonalen" fra biblioteket sist og er over meg av begeistring. En fantastisk absurd, burlesk og gravalvorlig bok om store ting og ganske små mennesker. Ble enda gladere da jeg oppdaget at han har skrevet mange bøker tidligere og kommer med ny i år. Gleder, gleder, gleder meg til å lese dem.

Du spør om hvilke bøker de bør få GLEDEN av å lese. Lista over hva jeg mener de bør lese for fornuftens skyld, for å forstå verden og sine medmennesker, er lang og inkluderer mye av det som er nevnt. Men hva tror jeg kan gi den samme gnistrende leregleden til sønnen min som det har gitt meg?

Sandman-tegneseriene til Neil Gaiman. Mesteren og Margarita. Andre Bjerke. Tolkien. Bøker som ikke er så rota i virkeligheten at det spiller noen rolle om virkeligheten endrer seg.

I tillegg til Thale og Harald og meg, stiller Stein Holte og Åse Carlsen. Christin Aamodt er konfransier. Kom?

Lørdag klokka seks skal Oslos beste bakgårdspoeter konkurrere i slampoesi i kamp om den eneste flaska champagne som blir å finne på musikk- kunst og poesifestivalen Røyafestivalen. Dermed blir den rocka kjelleren på Mir (Toftesgate, Grünerløkka) selvsagt full av blod, gørr og utslåtte tenner :)Det er ikke hver dag poesi er sp blodig alvor!

Jeg skal kjempe mot - og nedkjempe, Inshallah - bakgårdshelter som LangeHarald og Thale Husemoen. Deltakerens poengsum settes lik publikums lydnivå etter opptreden målt i desbel, så ta gjerne med deg vuvzela.

Jeg er stolt av at jeg har lest "Proust and the squid". Den er ganske feit og handler om menneskehjernen. Ettersom mine biologikunnskaper i utgangspunktet ikke var særlig gode, særlig ikke på engelsk, var det ikke bare lett å skjønne hvordan synapseutviklingen foregår og hvilke fysiske forskjeller som kan sees mellom hjenen min og hjernen til min venstrehendte sønn eller min dyslektiske elev. Når jeg skjønte det meste, har det gitt meg rikelig med rare små opplysninger som egner seg utmerket til blafring i selskapslivet.

Men den handler om prostitusjon, ikke oldtekt, så vidt jeg husker. Og de to ovennevte bøkene handler også om små barn som utsettes for overgrep. Det samme gjelder vel purpurfargen? Men Unni Lindells "Rødhette" handler om voldtekt. Det gjør også "Blodig helg" av Helen Zahavi som jeg anbefaler på det sterkeste hvis reaksjoner er temaet for oppgaven.

Jeg prøvde. Men jeg skjønner ikke bæret av nettsiden, bøkene mine får tildelt nummeret som senere ikke finnes og jeg får ikke lov til å registrere at jeg har sluppet dem fri.

Poenget for meg er først og fremst at noen kanskje kan få glede av bøker jeg ikke trenger å ha i hylla, så nå slipper jeg bare bøkene fri uten å registrere dem noe sted.

Denne tråden er desverre mye lettere å svare på enn den forrige ... Tolstoj og Shakespear og Murakami. Og så prøver jeg å underkommunisere hvor lite norsk samtid jeg faktisk får med meg. Det er ikke egentlig flaut, men lit ... usolidarisk eller noe.

Leseren må jo være kompetent til å uttale seg. Både om språk generellt og om sjangeren du skriver i og temaet du skriver om. Hvis ikke vil de jo helt ærlig bare syns at det er heeelt fantastisk at noen de kjenner har klart å skrive noe som helst. Det er nok mye lurere å spørre noen du ikke kjenner fryktelig godt enn en bestevenn som ikke egentlig bryr seg så mye om litteratur :)

Siri Lindstad er lesbisk feminist som skriver om kjønn og seksualpolitikk på dagtid og ligger våken hele natten og ser alle sesongene av "The L-word" igjen og igjen.Dessuten har hun en stund hatt en arbeidsgiver som sendte henne land og strand rundt, sånn at hun kunne avtale kaffemøter med lesbiske fra Hammerfest til Stavanger for å høre hva de tenker er meningen med det lesbiske livet. Resultatet er en slags gjennomgang av ulike lesbiske identiteter og sosialiseringsmønstre fra nord til sør, fra 1970 til i dag, bundet sammen av scener fra tv-serien "The L-word", i bokform, utgitt på eget forlag, selvsagt. Siri selger seg jo ikke.

Det kunne kanskje blitt intellektuelle og alvorlige greier, men når boka åpner med en norsk utgave av "our chart", kartet som viser hvordan de ulike karakteriene i tv-serien er knyttet sammen av sine seksuelle erfaringer (Jeg har hatt sex med Lisa, som har hatt sex med Kari, som har hatt sex med Per som har hatt sex med deg = fire streker fra deg til meg), er tonen i grunn satt. Dette er en popkulturell gjennomgang, den er like enkel og morsom å lese som en gjennomsnittlig HBO-serie er å se. For de av oss som har brukt mye tid på å finne meninga med lesbelivet gir den rikelig anledning til å gjennkjennelse og mimring. Samtidig vil nok de aller fleste av oss få både nye kunnskaper om lesbisk folk og fe, og en og annen ny tanke å tygge på.

For hvorfor er det helt greit å være lesbe, bare man ikke er "typisk"? Hvorfor er vi så opptatt av å ta avstand til det miljøet de fleste oss er aktive deltakere i? Hvorfor kan heterokulturen elske en feminin, homofil mann men aldri, aldri en maskulin, lesbisk kvinne?

Ikke veit jeg. Men jeg er nok litt nærmere å ha gjort meg opp en mening enn jeg var før jeg leste boka. Og lese den, det bør du også gjøre, enten du er lesbisk eller ikke. Vi er overalt, vet du, så før du vet ordet av det kan du få god bruk for å vite noe om oss.

Boka har forresten egen side:

http://www.facebook.com/pages/A-fylle-L-ordet-med-mening/116104375107015

Den FERDIGE teksten går jo til trykkeriet. Men underveis i skriveprossessen har jeg alltid noen lesere som jeg velger ut i forhold til temaet jeg skriver om. Jeg hadde for eksempel flere lesbiske venner til å kvalitetssikre sexscenene i Vingespenn (ingenting er så kleint som dårlig sex!), mens faren min hjalp meg med alle frihetskjemper-historiene i Ctrl+Alt+Delete. Elevene mine har vært førstelesere av barneboka "Blodmånenatta" som kommer til våren, og nå har jeg akkurat funnet en leser til det siste romanprosjektet om stedet jeg kommer fra, ei jente som er derfra, som kan lese, og som ikke er så traumatisert at hun ikke orker (det måtte jeg lete lenge etter ...)

Så får kona mi lese alt jeg skriver. Hun er en god leser, og hun er flink til å påpeke problemer med teksten på et så tidlig stadium at jeg ikke sløser bort for mye tid på tull.

Så har jeg flinke redaktører, og på Ctr+Alt+Delete og Vingespenn har jeg også være så heldig å få hjelp av det som må være Norges beste korrekturleser.

Og jeg kjenner jo etterhvert ganske mange forfattere og -spirer. Jeg blir beæret når noen ber meg lese tekstene deres, men jeg har lært å ikke love tilbakemeldinger. Det er ikke alle tekster jeg føler meg kometent til å si noe om, og da er det dumt å ha forhåndsforpliktet seg.

Det var da ikke djevelen, det var en søt liten demon, Norah:)

Jeg skjems over å ha lest "Smuleklubbens skamløse søstre". Jeg gjetter på at den ligner ganske mye på "Frognerfitter", det er bare klisjeer og plattheter og gjesp og forfatteren ønsker åpenbart å leke passelig provokativ men veldig kul insider. Jeg kjøpte boka fordi jeg i utgangspunktet er for å støtte nordisk homokultur, og hvorfor i all verden jeg leste den ferdig, aner jeg ikke. Jeg fikk meg vel ikke riktig til å tro at den kunne være like dårlig tvers igjennom.

Mala Naveen slapp debutboka si Desiland i dag. Den gleder jeg meg til. Enda mye mer gleder jeg meg til Kristine Toftes nr. 2 om Eirabu, men den kommer nok ikke i morgen, desverre. Da kommer nok Robin Hobbs siste bok i triologien Rain Wild Chronichles før, og det blir også stas.

Hvis vi flytter Bergen til før Trøndelag/Lofoten blir det naturlig å fortsette til Bø i Vesterålen med Krabvåg av Regine Normann.

Når jeg teller opp, oppdager jeg at jeg har lest drøyt tredve bøker hittil i år, og det tror jeg er temmlig representativt for de siste åra - med full jobb og barn og egne bøker som skal skrives rekker jeg kanskje 50-60 i året? Men det kan jo hende det blir flere framover fordi jeg skal ha skrivepermisjon i år :) Det burde gi rom for litt ekstra lesing også!

Både Robin Hobb (Farseer triology, Liveship Traders, The tawny man,Rain Wild Chronicles) og Katherine Kerr (Deverry novels, The dragon mage, The silver wyrm) skriver gode serier med veldig lite machoman-fantasi, med flersidige karakterer og kompliserte problemstillinger og løsninger. De trenger aldri å fortelle ti parallelle historier for å oppretholde driv og interesse eller for å få ting til å gå ihop, men de har utviklet avanserte virkeligheter med nyskapende regler for både natur og samfunn.

Neil Gaiman er den beste av alle forfattere i alle sjangre i hele verden (den som sier noe annet må enten være dum eller full ...) Han skriver fantastiske romaner som ikke krever at du dedikerer et halvt år til å svelge ti tusen sider - med unntak av tegneserien Sandman som er gudebenådet genial og som fortjener mange flere timer av ditt lesende liv enn du kan få den til å vare.

Støtter. Fantastisk bok.

Tractionman! To bøker av Mini Gray, den første var helt genial, den andre slår ikke så godt an. (hos kritikerne var det selvsagt omvendt, men de går jo ikke i første klasse og skjønner ingen ting...) Dette er boka som gjør at jeg hvor som helst og når som helst kan si "grønn heldekkende sparkedress med kyse" til sønnen min, og så vrir han seg på gulvet i latterkrampe.

Anbefaler også Neil Gaimans "Ulvene i veggen" og Lisa Aisatos "Mine to oldemødre".