I.2.II «En gammel narr»
Familien oppfører seg ikkje slik Aleksej ønskjer, dvs. i pakt med etiketten i klosteret. På s. 51 blir «skismaet på 1600-talet» nemnt; det var da eit раскол, ei splitting i den russisk-ortodokse kyrkja. Og dette gir da høve til ein ny digresjon for Dostojevskij-lesarar: Vi kjenner at fyrste delen av navnet til hovudpersonen i Преступление и наказание, «Brotsverk og straff»: Raskolnikov. Han er «den som blir splitta», den oppsplitta personlegdomen. Og så den teologiske sida av saka: I russisk kyrkjehistorie er raskolniki - utbrytarar - nemninga på den grupperinga som braut med den ortodokse kyrkja etter at kyrkjemøtet i Moskva i 1667 hadde godkjent ein ny liturgi. Utbrytarane heldt fast ved den gamle liturgien der ein skulle korse seg med to fingrar, og ikkje - som etter den nye tidas tankar - med tre. At også utbrytarane seinare vart splitta, kjem vel neppe som ei overrasking på den som måtte lese. Dei gammaltruande, som i dag skal utgjere ein million i Russland, rømde frå forfølgingar, enkelte av dei nordover, til Kvitsjøen, og kalla seg pomore, «ved sjøen», og vart det språklege opphavet til pomorhandelen mellom nordmenn og russarar.

Miusov fører motvilje overfor staretsen, som heller ikkje ser så veldig sympatisk ut. Og Fjodor Pavlovitsj fortel ein anekdote om den franske filosofen Diderot, oppfører seg «bajasaktig og respektløst», til stor irritasjon for Miusov. Ikkje berre Aleksej, men også Ivan, reagerer på faren.

Fjodor Pavlovitsj seier at han skammar seg og spør kva han skal gjere for å arve det evige livet. Staretsen forklarer: «Den som ikke har aktelse for noen, har heller ikke kjærlighet til noen, og den som ikke har kjærlighet, finner bare adspredelse i lidenskapene og blir til slutt som et dyr som følge av løgnen overfor andre og seg selv.»). Fjodor Pavlovitsj vedgår at han er «løgnens sønn og løgnens fader» og lyg og seier (s. 57) at Pjotr Aleksandrovitsj Miusov har fortalt ei historie om ein helgen som tok opp det avkappa hovudet sitt og kyssa det. Han seier at Pjotr Aleksandrovitsj Miusov har skylda for at han - Fjodor Pavlovitsj - manglar trua og gjer seg til for staretsen.

Det går mot konfliktar.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I.2.I «De kommer til klosteret»
Etter at dei fleste av familiemedlemmene er presenterte i den fyrste boka, møtest Fjodor Pavlovitsj Karamasov, Ivan og Aleksej (Dmitrij er forsinka) i klosteret der Aleksej held til. Også Pjotr Aleksandrovitsj Miusov (fetter av Adelaida Ivanovna, mora til Dmitrij) og ein fjern slektning, Pjotr Fomitsj Kalganov, er med. Denne Pjotr, ein distré type, er venn med Aleksej. Vi får så absolutt inntrykk av at Miusov ikkje er utprega religiøs; han seier «faen» to gonger (s. 45, 48), og Fjodor Pavlovitsj korsar seg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne uken har formen vært dårlig så jeg har ikke fått lest så mye. Jeg holder derfor fortsatt på med [Jarlene fra Nord]( av Bernard Cornwell. Boka er like bra som de to første i serien, men skrifta er så liten at jeg faktisk måtte lete fram lesebrillene mine. Om jeg kommer meg gjennom denne så har jeg neste bok i serien liggende. Jeg vet mamma venter på de så jeg tenker det er greit å konsentrere seg om disse.

Med både Tour i Canada og VM i skiskyting så ser det ut til å bli en spennende helg, uavhengig om jeg blir i vikingtid eller ikke :-) Ellers venter jeg på våren, men den ser ut til å ha blitt utsatt på ubestemt tid.

Ønsker dere alle en god helg!

Godt sagt! (15) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Da bør du absolutt lese Geir Kjetsaas Dostojevskij-biografi ...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fyrste delen begynner med Aljosja, "min helt", som forteljaren seier" (s. 39 i utgåva mi), og det er han som står i sentrum i "Første bok" (kap, III og IV). Forteljaren, ja - han skriv om "byen vår" (s. 29) og at Aleksej allereie hadde budd eit år "hos oss". Altså er forteljaren del av forteljinga; om "forfatteren" i forordet er den same som forteljaren, veit eg ikkje, og eg slår ikkje opp i sekundærlitteraturen for å sjå kva andre har sagt om dette, men forteljaren kan i alle fall ikkje vere Dostojevskij. Aleksej minner meg på enkelte punkt om fyrst Mysjkin i Idioten. Interessant - og ein studie verd.

Forteljaren teiknar eit lite sjarmerande bilde av Fjodor Pavlovitsj Karamasov - ikkje utan grunn, med tanke på kva som skjer seinare.

Starets Sosima kjem til å spele ei viktig rolle. Ein "старец" er ikkje noko meir innvikla enn ein åndeleg rettleiar, ein slags mulla, kanskje, og forteljaren forklarer jo utførleg om denne funksjonen i den ortodokse kyrkja. Ordet er ei omsetting av det greske "γέρων", ("gamling, ein eldre kar"; jf. geriatri), og den slaviske versjonen finn reiselystne att i ord for "Gamlebyen" i slaviskspråklege område - Staré město i Praha er jo fantastisk, og Stari grad i Beograd har eg gode minne om; Starówka i Kraków har eg ennå att å besøke. Ute på viddene eller dei russiske steppene nå, men eg har nå alltid hatt ein hang til språklege digresjonar.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Hos realisten oppstår ikke troen av underet, men underet av troen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dostojevskijs motto for Брать Карамазовы, "Истинно, истинно говорю вам: если пшеничное зерно, пав в землю, не умрет, то останется одно; а если умрет, то принесет много плода." . som han kraftig hadde streka under i nytestamentet sitt ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.

Joh 12,24

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Diskusjonstråd til Karamasovbrørne ligg her.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I en tid som vår ville det forresten være underlig å kreve klarhet av menneskene.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Litt om russiske kallenamn m.m. her (s. 16).

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Har lese verket eit par gonger før, og har det veldig travelt for tida, men reknar meg som deltakar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

The Stag's Head i Dublin.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne helgen blir det litt variert lesestoff. Jeg skal først lese ut 2. bok i trilogien Torka aldrig tarar utan handskar av Jonas Gardell. En fantastisk trilogi så langt. Så grusom, trist og fin på en gang. Synd det er historie og ikke bare en roman.
Neste bok burde være siste bok i trilogien, men jeg tar en liten tur innom vikingene først. Jeg fortsetter på 3. bok i viking-serien til Bernard Cornwell med Jarlene fra nord. De tidligere bøkene har vært spennende og lærerike så jeg har store forhåpninger til denne og.

Utenom bøkene så har samboeren endelig kommet hjem fra Ungdoms-OL så nå blir det forhåpentligvis litt fortgang i flytte-sjauen.

God helg!

Godt sagt! (9) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Ingeborg GBeathe SolbergSigmundRagnar TømmerstøTove Obrestad WøienGro-Anita RoenRisRosOgKlagingIngebjørgKjell F TislevollHeidi LJulie StensethKirsten LundGunillaSissel ElisabethFrisk NordvestMarianne MRogerGHeidiRuneAnniken RøilYvonne JohannesenPia Lise SelnesPer LundMorten JensenAvaHilde H HelsethAlexandra Maria Gressum-KemppiAkima MontgomeryBeate KristinIngunnJingar hJane Foss HaugenReidun Anette Augustinanniken sandvikEllen E. MartolHilde VrangsagenMaikenGrete AastorpBjørn SturødMads Leonard Holvik