Bokelskere.no

Tusen takk, jeg kommer nok fortsatt til å være her med jevne mellomrom :-)

Tusen takk, det er hyggelig :-) Det høres ut som du har litt kjennskap til ME, er det lov å spørre hvordan? Desverre er ikke min erfaring lik som din når det kommer til tilfriskning. Statistikken viser faktisk motsatt, at de fleste ikke blir veldig mye bedre selv om mange blir mer stabile etter noen år. Nå har jeg vært syk i 8 år, men jeg venter fortsatt optimistisk på min tilfriskning :-)

II.5.II Smerdjakov med gitaren
Det er interessant at forteljaren her seier om Aleksej (som vil treffe både Sosima og Dmitrij, men nå i fyrste omgang Dmitrij) at «han klatret over gjerdet på same sted som i går»: Forteljaren fortel altså det som skjer når det skjer; han er i «i dag», og viser til eit «i går».

Aleksej høyrer Smerdjakov spele gitar og synge (nei, eg klarer ikkje å plassere strofane) for Marja Kondratjevna, «vertens datter». Smerdjakov seier: «Jeg hater hele Russland.» Korfor? Fordi han ikkje har fått pen behandling i heimlandet sitt? Smerdjakov tek forresten feil når han seier at «Napoleon den første» var «faren til den nåværende keiser»; det var han jo ikkje - han var bestefaren. Og dette veit Dostojevskij sjølvsagt innmari godt.

Vi får vite litt om kva van og Dmitrij driv med, og Marja Kondratjevna er tydelegvis interessert i å treffe Aleksej att. Stadig noko nytt som oppstår og som driv handlinga framover.

Spennende krimdebut fra forfatteren av Nino Glass serien. Anbefales!

Tusen takk, godt å høre at helgeinnlegget betyr like mye for dere som det gjør for meg :-)

Tusen takk! Må innrømme at jeg synes det er synd selv og jeg har tenkt mye før jeg bestemte meg. Nå forsvinner det heldigvis ikke, så da føles det mye bedre :-) Og jeg forsvinner ikke jeg heller!

Nei, jeg har ikke prøvd papaya. Det var en slags myte som gikk for noen år siden, men de aller fleste med ME blir ikke bedre av papaya eller andre kosttilskudd, med mindre de har mangler.

Håpar du får utbytte av lesinga :-)

Tusen takk! Jeg kommer til å følge med på og sikkert delta i lesehelgen videre så er veldig glad for at den ikke forsvinner :-)

Tusen takk og selvfølgelig takker jeg like mye til alle dere som også har bidratt!

Tusen takk, Lillevi! Heldigvis fortsetter tråden gjennom krira :-)

Føler meg beæret over at du dro fram diktingen din for min skyld!
Tusen takk, det setter jeg pris på :-)

Tusen takk, gretemor! Jeg blir nok ikke helt borte, det kan faktisk hende at jeg blir mer synlig nå som jeg kan være aktiv basert på formen :-)

Tusen takk, krira! Synes det er trist selv, men helsa må gå foran. Det betyr ikke at jeg blir helt borte, jeg kommer nok til å bidra fra sidelinjen :-)

Kjempehyggelig om du tar over lesehelgen, det hadde vært kjedelig om den ble borte. Er helt sikker på at du kommer til å gjøre en kjempejobb :-)

For noe sånt som 2 år siden tok jeg over lesehelgen fra en annen bokelsker. I 2 år har vi diskutert bøker, hverdagsliv og alt annet vi har lyst å dele med hverandre.
Det siste halve året har jeg følt at jeg ikke har kapasitet til å følge opp, jeg har derfor bestemt meg for å avslutte lesehelgen. Jeg har tidligere vært åpen på at jeg har ME og det er mye av grunnen til at jeg har tatt denne beslutningen. Dette blir derfor det siste lesehelg-innlegget fra meg, men jeg håper virkelig noen av dere faste ønsker å videreføre tradisjonen :-)

PS: krira har tilbudt seg å videreføre lesehelgen, så da blir den ikke borte :-)

Det blir lite lesing på meg akkurat nå, men jeg har nå Ensom ulv av Jodi Picoult liggende ennå. Forhåpentligvis kommer jeg meg litt videre i den.

Ønsker dere alle en god helg!

Intens roman fra et miljø jeg ikke leser mye fra. Den stakkars kvinnen er så tafatt og hjelpeløs at en enten vil ta henne i armene eller gi henne en vekker. Romanen anbefales på det varmeste!

Heilt einig med deg. Og det ville nok Dostojevskij vere òg.

II.5.I Forlovelsen
Over på femte bok, «Pro og contra». Fyrste kapitlet her er om ei truloving.

Karerina Khokhlakova fortel Aleksej om at Katerina Ivanovna fekk hysterisk anfall. Frua verkar ikkje heilt i balanse, ho heller. Aleksej diskuterer episoden med stabskaptein Nikolaj Iljitsj Snegirjov med Lise: «- Det viktigste nå er å få ham til å innse at han står på like fot med oss, selv om han tar disse pengene, fortsatte Aljosja henrykt, - og ikke bare på like fot, men på en høyere fot… […] Vet De, Lise, Sosima sa en gang: menneskene må behandles som barn, og enkelte til og med som pasienter på et sykehus…»

Samtalen dreier seg deretter om «friarbrevet» frå Lise. «[…] men jeg er også en Karamasov», seier Aleksej. Han ber på «en hemmelig sorg», og brørne hans «styrter seg i undergangen», seier han, og han tek opp att at han òg er ein Karamasov. At han «kanskje ikke engang tror på Gud» kjem overraskande på oss.

Aleksej ser at han blir aleine når staretsen går bort - «Jeg kommer til Dem, Lise», seier han. Ikkje overraskande har fru Khokhlakova lytta, men brevet frå Lise til Aleksej får ho ikkje lese. «Datterens kjærlighet blir morens død», konkluderer ho. Aleksandr Gribojedov, som ho viser til, var ein russisk forfattar i fyrste delen av 1800-talet, og frua føler seg som Famusov i det komiske versedramet Горе от ума, som handlar om den ulykka det er å ha vett og forstand.