En liten gutt blir funnet død på en fjelltopp. En vekter blir skutt under et ran. Liket av en kvinne driver i land på en øy. Alt dette skjer i løpet av kort tid i idylliske Fjellberghavn.
For politibetjent Cecilie Hopen blir etterforskningen et mareritt. Cecilies samboer blir mistenkt og arrestert. Hennes sjef Ole Vik er sykmeldt og hun blir ikke hørt når stadig mer alarmerende spor dukker opp. Spor som peker mot en norsk toppolitiker og som leder til en skjult trussel, rettet mot hele nasjonen.
Jørgen Jæger bringer oss raskt i stemning – som vanlig. Han har skapt et idyllisk og koselig univers i Fjellberghavn, et sted man har lyst til å reise på sommerferie – men på sedvanlig Jægervis kryper uhyggen inn og bryter den idylliske, koselige stemningen.
Dette er bok nummer sju om lensmann Ole Vik og hans kolleger i Fjellberghavn. Jeg imponeres over at det er mulig å holde kvaliteten, spenningen, uhyggen og driven på topp gjennom sju (7) bøker – for det er enda ikke en bok fra Jægers hånd jeg ikke har plassert på min topp-liste av beste leste bøker.
Denne boken er heller ikke noe unntak – snarere tvert imot. Den starter med en snikende uhygge som aldri helt slipper taket. Det ligger hele tiden noe stort og viktig i bakgrunnen som gjør at man tvinges videre i boken for å forsøke å få svar på spørsmålene. De lokale tragediene brettes ut til å få et stadig større omfang – og det hele ender med å true hele vår nasjon.
Jeg elsket boka fra ende til annen – Jæger har sin egen særegne måte å skrive på som gjør at leseren drives fra side til side – og i denne boken likte jeg spesielt godt disse små avsnittene som avsluttet flere av kapitlene, som små glimt av ting som er i ferd med å skje, men som bare pirrer nysgjerrigheten og ikke gir noen svar uten at man blir nødt til å lese videre.
Nok en fantastisk prestasjon fra Jørgen Jæger – jeg ser fram til enda mer kvalitetskrim fra Bergen!
[Det er ikke fritt for at jeg hadde forventninger til denne boken, og sommerfuglene i magen gjorde mye ut av seg, når jeg bladde opp for første gang. Forfatteren fortalte på lanseringen at han liker å sparke spenningen igang på første side og heldigvis stoppet det ikke med det. Forlagets omtale røper jo de store trekkene av det som blir avdekket i handlingens begynnelse, og siden gjerningsmannen er grundig skjult for oss ligger spenningen i etterforskningen. Ridderkorset er en tradisjonell krim på den måten, at vi først får en ugjerning, så en etterforskning som avslører en gjerningsmann. Ofte liker jeg ikke når de aller nærmeste til krimhelten blir involvert i saken, men avklaringen på dette kom ganske tidlig, så han reddet seg inn på tykkere is igjen.
Historien er veldig rikholdig når det kommer til handling, og selv om det ikke på noen måte er creepy og dirrende spennende, så er boken fengslende så det holder. Det jeg likte best med måten boken er skrevet på, er måten informasjon blir avdekket underveis. Jeg har egentlig ikke lyst å røpe mer av handlingen, for da tar jeg jo fra deg gleden ved å bli forbauset og overrasket mens du leser.
Jørgen Jæger liker å ta opp et aktuelt tema i det han skriver, og det har han også gjort her. Fremmedfrykt og angst for muslimer ble satt på dagsorden for alvor da tvillingtårnene falt, og 22 juli 2011 ble vi igjen minnet om dette. Det er ikke fritt for at detaljer fra Ridderkorset minner om terrorhandlingen.
Ridderkorset er ikke en tretten på dusinet krim. Den er skrevet kronologisk, og det er alltid tydelig for leseren hvem som snakker. Boken er fri for klisjèer og oppbrukte fraser, og det jeg liker aller best er den troverdige beskrivelsen av etterforskningsarbeidet. Her er det ingen krimhelt som opererer alene, her er vi med på et skikkelig teamarbeid, hvor hele politistyrken gjør sitt.
Anbefales hjerteligst, spesielt du som er redd for det groteske bør slå til på denne.]1
Det blir stort sett noe veldig enkelt når jeg lager mat og, men enkelt betyr ikke at det ikke er godt :-) Siden jeg har en del diett-restriksjoner (gluten, egg, melk og sukker) gjelder det å være kreativ. I utgangspunktet liker jeg godt både å lage mat og bake, men det er sjelden jeg orker å lage noe komplisert.
Selvfølgelig forventer jeg ikke at du skal kommentere hver helg :-) Jeg vet selv hvordan det er å til tider måtte samle energi og tanker for i hele tatt å forme en setning. Noen ganger er det mer enn man klarer, dessverre. Men det er uansett hyggelig å høre fra deg når du husker og orker det :-)
Det blir noen travle uker ja, det spørs om jeg ikke må prioritere litt. Om det ikke er veldig spennende så leser jeg gjerne litt ved siden av.
Heldigvis tar NHL og ishockey pause under OL :-)
Sankta Psyko leste jeg for en stund tilbake og jeg husker den som en litt atypisk bok. For meg var den spennende nok, men kanskje ikje det helt store.
Det er dårlig tv-tilbud til de som ikke ser på OL ja. Jeg la merke til at de andre kanalene også stripper ned de vanlige programmene sine
Helgekosen kommer dessverre ikke av seg selv når man er hjemmeværende. For meg hjelper det at samboeren da stort sett har fri og lager veldig god mat, ellers så går dagene i ett her og.
Det er bare de siste årene jeg har blitt frelst på sport, men nå er jeg helt oppslukt. Åpning- og avslutningsseremonien er ikke så viktig for meg. Alt av sport er selvfølgelig ikke like spennende, men da er det perfekt å ha det i bakgrunnen mens jeg leser.
Hyggelig å se at du er tilbake, de siste helgene har du vært så sent ute at jeg ikke har fått svart.
En helt utrolig sterk bok! Tårene har trillet.. Virkelig verdt å lese!
The difficult task of knowing another soul is not for young gentlemen whose consciousness is chiefly made up of their own wishes.
'[...] I mean, there is a gentleman who may fall in love with you, seeing you almost every day.'
A certain change in Mary's face was chiefly determined by the resolve not to show any change.
'Does that always make people fall in love?' she answered, carelessly; 'it seems to me quite as often a reason for detesting each other.'
Han tenkte jeg på og, men så har det seg sånn at jeg har hatt god erfaring med å holde meg ute av fengsel når jeg har backpacket. Jeg vil derfor heller ha med meg Arn fra Arn-trilogien til Jan Guillou. Man vet aldri hva man møter på når man reiser, jeg kan tenke meg at Arn ikke har noe problemer med å hamle opp med en buss-sjåfør som drar fram macheten. I tillegg virker han hyggelig, diplomatisk og åpen for nye kulturer, derfor tror jeg han er den perfekte backpacker-kompisen.
Hovedfokuset denne helgen er å bli ferdig med bok 6 av Middlemarch. Om jeg rekker det så har jeg noen korte bøker som venter. Den første, som jeg allerede er i gang med, er Sacred Road. Todd Maxwell Preston forteller om sin oppvekst i en familie av mormonere, som de fleste historiene man hører om er heller ikke denne spesielt oppløftende. Neste bok er Lost and Found in Africa A Short Story of the Congo av G. Patrick Van. Etter at jeg leste Et mord i Kongo av Morten A. Strøksnes ble jeg veldig nysgjerrig på hvordan dette landet fungerer.
Med starten på OL tror jeg dette holder for helgen.
Håper dere får en fin helg, enten dere tilbringer den i en bok, sittende foran tv'en eller ute blant folk :-)
In fact, most men in Middlemarch, except her brothers, held that Miss Vincy was the best girl in the world, and some called her an angel. Mary Garth, on the contrary, had the aspect of an ordinary sinner [...].
"What did missy want with more books? What must you be bringing her more books for?"
"They amuse her, sir. She is very fond of reading."
"A little too fond," said Mr. Featherstone, captiously. "She was for reading when she sat with me. But I put a stop to that. She's got the newspaper to read out loud. That's enough for one day, I should think. I can't abide to see her reading to herself. You mind and not bring her any more books, do you hear?"
Old Featherstone would not begin the dialogue till the door had been closed. He continued to look at Fred with the same twinkle and with one of his habitual grimaces, alternately screwing and widening his mouth; and when he spoke, it was in a low tone, which might be taken for that of an informer ready to be bought off, rather than for the tone of an offended senior. He was not a man to feel any strong moral indignation even on account of trespasses against himself. It was natural that others should want to get an advantage over him, but then, he was a little too cunning for them.
Here Mr Featherstone pulled at both sides of his wig as if he wanted to deafen himself, [..].
Jeg synes boken hadde en nydelig start, tre kvinner blir tilfeldigvis knyttet sammen av en felles hendelse på toget. Karen mister sin mann, Lou blir vitne til hendelsen og treffer Karens venninne Anna da de må dele drosje etter at toget blir innstilt etter hendelsen. Jeg liker spesielt skildringene av Karens opplevelse av tapet, hvordan hun forsøker å forholde seg til virkeligheten og hvordan hun prøver å holde hodet over vannet for ungenes skyld.
Anna og Lou blir veldig klisjéaktige for min del – Lou lesbisk, men inne i skapet overfor sin familie (selvfølgelig skjønner vi at hun kommer til å komme ut i løpet av boka) og Anna lever i et forhold med en alkoholisert mann som i fylla blir en usmakelig person (selvfølgelig skjønner vi at hun kommer til å ta grep)…
Så nei, etter de første 100 sidene eller så, mistet jeg grepet om boka. Det ble for mye og for langt til ikke å grave dypere i materien. Historien blir for overfladisk (bortsett fra Karens del), og det faller ikke helt i smak hos meg, dessverre.
Mammutsalget har vært en liten skuffelse for meg de siste årene. Mest på grunn av prisen, jeg synes ikke det har vært så billig at jeg kjøper noe uventet. Hvis jeg ikke blir veldig overrasket så regner jeg med at det går ganske greit å holde seg unna. Det er bare noen få bøker jeg er interessert i å kjøpe om jeg skulle finne de. Det er hvertfall utgangspunktet, så får vi se hva som skjer når salget begynner :-)
Haha, ser at vi hadde en litt ulik mening om denne boken. Jeg syntes avslutningen var veeeldig spennende. Da fikk vi jo vite en god del om den mystiske verdenen og ja- det var på en måte det jeg hadde ventet på gjennom hele boken. Men ellers likte jeg den godt, og ga den terningkast 4 om jeg ikke tar helt feil. Fortsettelsen likte jeg bedre, og den fikk 5 av meg. Har du lest den :)?
'It strengthens the disease,' said the Rector's wife, much too well-born to be an amateur in medicine.