Bokelskere.no

Wilma Lind er nyansatt leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser. Hun får en tøff start når hun kastet ut i etterforskningen av en serieovergriper som herjer i Oslos gater. Flere kvinner har blitt brutalt overfalt og voldtatt. Og når det dukker opp et kvinnelik bak en container på vestkanten, begynner det virkelig å haste.
Samtidig som Wilma febrilsk forsøker å ta serieovergriperen, utsettes hun for hersketeknikker, krav om innsparinger og steinalderledelse innad i politiet.

Hanne Kristin Rohde er et kjent ansikt for de fleste av oss. Hun er i permisjon fra stillingen sin som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo Politidistrikt. Hun har vært ansiktet utad i media i flere kjente saker den siste tiden. Jeg klarer ikke annet enn å se for meg forfatteren selv, når jeg leser om Wilma (selv om Wilma utseendemessig blir beskrevet på en annen måte). Men det hersker ingen tvil om at Rohde skriver om egne erfaringer, spesielt den delen som foregår innenfor politiets fire vegger.

Og det er viktige ting hun setter fingeren på i denne boken; økonomiske innsparinger som går ut over politiets evne til å løse saker, en ledelse som motarbeider snarere enn hjelper sine ansatte og hersketeknikker og ønske om makt som gjør at de mister alt annet av syne.
Men en belysning av disse temaene hadde kanskje gjort seg bedre i en dokumentarbok? For som krim blir dette kjedelig.

For all del, boka er realistisk både når det gjelder det politiinterne og selve forbrytelsene – hvem andre kan vel beskrive dette bedre enn en kvinne som selv har jobbet i dette miljøet i mange år? Ingen kan ta henne for faktafeil – men som kriminallitteratur blir det dessverre litt for tamt. Det er flying fra møter opp og ned i etasjene, hvor Wilmas leder Tone for hver gang klarer å komme med sine forferdelig irriterende hersketeknikker – som provoserer leseren også, spesielt fordi jeg regner med at dette forekommer i virkeligheten også… Men ellers blir resten for lettvint, etterforskningen går sin skjeve og forutsigbare gang – både når det gjelder framdrift og gjerningsmann…

I rettferdigheten navn; boka tok seg litt opp fra ca halvveis og utover en stund – da ble det tildels veldig spennende idet de nærmer seg gjerningsmannen – men det faller litt sammen igjen på slutten – da det liksom bare plutselig er slutt.

Dette er en bok som føyer seg inn i rekken «kjente ansikter selger mange bøker» – det er ikke noen selvfølgelige (snarere tvert imot) at kjente mennesker KAN å skrive gode bøker… men de selger som hakka møkk, likevel…

[Første gang jeg tok opp boken, skulle jeg bare ta en titt i noen minutter. Den gang ei, mens oppmerksomheten min krøp godt inni boken, gikk kroppen og hentet en tekstmarker, og jeg var igang. Vi nordmenn kan nok oppfattes som å være både arrogant og kjepphøy, og vi har nok en kollektiv god samvittighet for at vi er så snill og god som vi tror vi er. Gro lærte oss jo at det er typisk norsk å være god, og dette må da være noe av det dummeste hun har sagt? Er vi virkelig så himla mye bedre enn alle andre?
Det er sagt mye om Janteloven, men nå som "alle" går rundt og tror de er bedre enn alle andre, kunne jeg godt tenke meg å ta "bygdedyret" tilbake. Litt ydmykhet i forhold til vår egen fortreffelighet har aldri skadet noen.

Skammens historie overrasket meg med sin folkelige tilnærming til temaet Norsk offentlig skam 1814-2014. Her får vi en oversikt over ting og forhold som vi nordmenn faktisk bør være flau over. Det hele er fremstilt på en interessant og spennende måte, og det skjedde flere ganger at jeg var så overveldet, at jeg måtte lese høyt for familien.
Selvfølgelig hadde jeg hørt om dårlige forhold i fengsler, på psykiatriske sykehus og på barnehjem, men det som forbauset meg var utstrekningen av omsorgssvikten, og at det var satt i system med loven i hånd. (mer på bloggen)]1

Det finnes absolutt unntak, jeg tenkte faktisk på Ringenes Herre mens jeg skrev kommentaren min :-) Der har de fått plass til mye detaljer, natur og handling på kort tid, uten at det virker travelt. Skuespillerne gjør en veldig god jobb, selv var det vel Legolas jeg var mest fascinert av, men Aragorn var absolutt ikke ille han heller.

Det virker veldig mye enklere og ryddigere å gjøre det på denne måten, både for deg og oss.
To stemmer synes jeg også virker fornuftig da de fleste sikkert stemmer på eget valg, med stemme nr to unngår vi forhåpentligvis å sitte med 10 stemmer på 10 forskjellige bøker.

Det skjønner jeg, men jeg tenker at det kan være greit med noen retningslinjer. Om vi ønsker å kunne stemme på flere eller om det holder med 1-2? For min del har det ikke så mye å si, men dette er noe jeg gjerne vil ha avklart før stemmingen. Jeg synes det blir feil om en tror man bare kan stemme på en bok, mens andre stemmer på alle de kunne tenke seg å lese. Det samme med om man skal stemme på eget forslag eller ikke.

Det samme lurte jeg litt på. Jeg tenker at det kunne være greit å avgrense/utvide det til f.eks to stemmer hver, men ser at det kan bli litt mye jobb for kjell k å kontrollere og telle opp.
Jeg tenkte også på om det er noen tanker om vi bør stemme på eget valg eller ikke. Denne gangen er det få bøker som har blitt nominert mer enn en gang, noe som kan komplisere stemmegivningen, spesielt om vi bare skulle gitt en stemme.

wow, tror faktisk det ble tre bøker denne helgen. Det ble:
En for alle alle for en av Alexandre Dumas
Invasjon av Steffen R. Sørum
Varslet av P.C og Kristin Cast

Det er dårlig tv-tilbud for anti-sport ja :-)

"Før jeg brenner ned" likte jeg veldig godt, jeg er glad i historier som er basert på virkelige hendelser. Likte også hvordan han fletter inn sin egen historie.

Angående Gillian Flynn så er jeg nok ikke like negativ som deg, men jeg synes hun prøver litt for hardt å være original. Den første boken "Sharp Objects" likte jeg, men så ble tvisten på tvisten forutsigbar. Har fortsatt igjen litt over 100 sider, men nå er det snart slalåm :-)

Man blir stort sett skuffet over filmatiseringen av gode bøker. Jo enklere bøker, jo bedre egner den seg for film. Jo mer detaljer og lag en bok har, jo dårligere gjør den seg på film. Det er hvertfall min teori og erfaring :-)

Den var litt treg for meg og, men jeg synes den kom seg etterhvert. Lykke til med slutten.

Seriene ser jeg frem til og, men jeg er glad de har tatt en liten pause. Hvis ikke hadde PVR-boksen blitt full.
Lykke til med å rydde opp i bok-bunken :-)

Det er faktisk grunnen til at jeg ikke er spesielt glad i parodier, for meg ødelegger det for mye for originalen :-)

Det er det faktisk. Jeg setter veldig pris på leseringen, men en pause på et par uker innimellom bøkene er veldig greit.

Der kom det akkurat en drøss med medaljer allerede :-)

Den leste jeg for noen år siden. Veldig bra bok, men det er ikke mye fart i den om jeg husker riktig.

Strevde litt med den kollektive stilen og alle oppramsingene, men en fin historie bak alle teknikalitetene. Se gjerne bloggen :)

Da er det siste OL-helgen for denne gang. Litt kjedelig, men jeg må innrømme at det er litt deilig og. Nå har jeg stort sett sittet klistret til skjermen i 2 uker, og selv om jeg ofte har hatt en bok ved siden av så er jeg helt utslitt. Men for noen opplevelser! Og det er bare for oss som sitter i sofaen, bare tenk på hvordan det er for de som har jobbet for dette i 4 år.
Er det noen som har noen favorittøyeblikk?

Hovedboken denne helgen er Gone girl av Gillian Flynn, en bok jeg har fått med meg at det er forskjellige meninger om. Dette er tredje bok jeg leser av Flynn og så langt ligger den ikke ann til å bli favoritten.
Ved siden av har jeg Fagerskinna -sagaen om Norges konger. Den er veldig interessant og passer godt til å lese noen sider her og der.

God helg!