Egilssoga er den fyrste teksten i den nye, fantastiske utgåva av alle ættesogene i moderne norsk språkdrakt - somme på nynorsk (som Egilssoga), andre på bokmål. Eg driv med ho nå og blir ferdig i helga. Store ting, bortsett frå ein del ahistoriske enderim i somme av kvada.
Quijote som svar til Enna L :
14:53, 7. februar 2015 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Those privileged to be present at a family festival of the Forsytes have seen that charming and instructive sight - an upper middleclass family in full plumage.
Quijote som svar til Enna L :
14:49, 7. februar 2015 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Dag for dag la han av seg rustninga. Fyrst drog han av seg kleda,
deretter skjorta, deretter huda,
deretter kjøtet og knoklane, slik at heilt til slutt
denne varme, reine substansen var att,
og berre av den forma han, usynleg og utan hender,
små ktukker, dikt og menneske.
Og, får vi tru, ein av dei var han sjølv.
Jannis Ritsos: Vitneutsegner
Quijote som svar til Enna L :
21:17, 6. februar 2015* Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Vine a Comala porque me dijeron que acá vivia mi padre, un tal Pedro Páramo.
Juan Rulfo: Pedro Páramo
Da er det helg igjen og denne helgen er litt ekstra spesiell. På søndag er det morsdag, en dag man skal bruke på å vise hvor mye man setter pris på å ha en mamma. I den anledning legger jeg ut et lite morsdagsdikt.
Da mødre ble til
var tanken ganske klar
For mødre har no’ i seg
som ingen andre har
De øser av sin omsorg
og deler alt de vet
De viser deg at livet
er håp og kjærlighet
Derfor har vi mødre
og dersom du spør meg:
Den beste mor i verden
ja, det er nettopp deg!
Denne helga er jeg tilbake i lesemodus, jeg fortsetter med Apple tree yard av Louise Doughty. Jeg har kommet et godt stykke og er så langt veldig fornøyd. Samtidig som dette er en spennende roman så tar den opp noen viktige temaer og holdninger underveis.
Jeg leser også En av oss en fortelling om Norge av Åsne Seierstad. Seierstad er en forfatter det har stormet rundt tidligere, men her liker jeg så langt hvordan hun forteller historien om drapsmannen og balanserer den med historier fra verden og berørte.
Det blir selvfølgelig også sport, nå lader vi opp til VM i langrenn med hockey, hopp, skiskyting og alpint.
Håper dere får en kjempefin helg
Quijote siterer Hundreårsutgaven av Rudolf Nilsen (side 51)
16:06, 5. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Nr. 13
De spør hvor Nr. 13 er – vår kjære gamle gård?
Den ligger inni gaten her, hvor nummer "13" står,
og De kan se hvor svær den er, så langt kvartalet når.
Den største gård i gaten, men det finnes mange fler
i andre gater her i byen, hvis De bare går og ser –
skjønt ingen er så mørk og svart som Nr. 13 mer.
Det finnes mange fler i andre byer her på jord,
det er milevis av gater – der hvor fattigfolket bor –
ja De finner Nr. 13 helst i byers øst og nord.
Det sies tallet 13 er et ondt, uheldig tall,
og gamle Dal i fjerde sier helsen er så skral
og høire lungen halv fordi han bor i slikt et tall.
Han har en gammel vinterfrakk, på den han går til køis
og ligger der og banner denne råtne mursteinsrøis.
Men det er bare gammelsnakk, det rene skjære tøis!
For da han kom på gamlehjem på landet her i vår,
så blev han syk av lengsel til sin egen muregård,
og han rømte fra sitt fengsel, skjønt han snart er åtti år!
Naturligvis går noen hen og dør en gang iblandt,
fordi vi mangler mat og sol og luft på denne kant
men det hender jo i andre gårder også, ikke sant?
Nr. 13 er vår egen gård, så gammel og så kjær.
Og så skjønn den er om kvelden, når den stiger lys og svær
frem fra mørket med de mange lange vindusraders skjær.
Og da lever denne gården. Den blir festlig som et slott
når der tendes lys i kjøkken og i kammers og i kott!
For vi ånder opp i glede når vår arbeidsdag er gått.
Og er det fredags kvelden, kommer Kalsen kanskje full.
Da har han mor't seg kongelig for hele ukens gull
for han tjener gode penger på å sjaue koks og kull.
ja, for Kalsen har en ungeflokk og verden er så trist,
og satan skulle hente den som kom til verden sist:
så tynn og bleik og liten, rent et pust i sivet – pist!
Skjønt verden den var ganske bra dengang man var tilsjøs
og hadde sig en pikelill i hver en havn – å jøss,
da levet ikke Kalsen av å sjaue møkk og bøss!
Og Kalsen tar sin følgesvenn, den sprukne violin,
og spiller op a sailor's song om piker og om vin
og hører ikke ungehvin og hyl og kjerringgrin!
Han glemmer jomfru Olsen i etasjen over sig
som alltid holder hus når noen andre er på snei.
Hun står i avholdslosjen og er surøiet og lei.
Han husker bare alt han si "for hundred years ago",
det store hav som blånet mot den store himmel blå,
hver gyllen dag, hver månenatt – før alle døgn ble grå.
Når Kalsen slik har spilt en stund og grått en liten skvett
så tvinges ofte selve jomfru Olsen til retrett,
for det hender jo hun selv ser livet sånn i blått og violett!
Men gården ellers bryr seg ikke stort om Kalsens fiolin,
for så mange kan jo klunke litt gitar og mandolin
og ta en vals på trekkspill ved et glass arbeidervin!
Der sisler stekepanner fylt med flesk og småmakrell,
og veggene gir gjenlyd av de sultne ungers sprell –
ja gården vår har sangbunn slik en herlig fredags kveld!
Og langt på natten lyder Nr. 13's egen sang.
Den er så høi og munter, men den har en underklang
av redsel for den morgendag som ligger alt på sprang.
Så slukkes vindusradene, og søvnen fanger inn
de barske sinn, de bitre sinn, de trette og de lette sinn.
Og gjennem gatemørket suser nattens tunge vind.
Men det hviskes jo i porten! Og det knaker i en trapp.
Nå, så er det smukke Olga som skal tjene sig en lapp.
Fabrikkens ukelønning er vel oftest nokså knapp.
– – –
Men ennu våker noen. Det er ganske unge menn,
som bøiet over bøker leter drømmen frem igjen,
slik den engang strålte om en vismanns gylne penn!
Denne drøm som natten avler og som dagen slår i hjel
om Atlantis, Utopia – om en bedre lodd og del
enn et liv, hvor andre eier selv ens hjerte og ens sjel.
Og det raser i de unges bitre hjerter: Våk og lær,
at du klart og nært og koldt igjennem drømmens gylne skjær
ser veien til et land, hvor Nr. 13 ikke er!
Quijote siterer Hundreårsutgaven av Rudolf Nilsen (side 140)
16:02, 5. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Svar
Tvers igjennom lov til seier!
Ikke går der andre veier
til vårt drømte, frie land.
Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer
er vi treller alle mann.
La dem rase. La dem true.
Ikke vil vi la oss kue,
svarer vi dem koldt og kort.
Om I bjeffer, om I snerrer,
ennu er dog, høie herrer,
våre henders arbeid vårt.
Ennu er en streikebryter
fredløs niding tross han nyter
vern fra selve kongens råd.
En forræder kaller vi ham,
tross medaljen I kan gi ham,
med samt ros for tapper dåd.
Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer,
er vi treller alle mann.
Reis all kraft som klassen eier!
Tvers igjennom lov til seier!
Støtt oss den som kan!
V. Hulback som svar til Kirsten Lund :
12:41, 5. februar 2015 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 5
You never know how strong You are until being strong is your only choice.
Bob Dylan
V. Hulback som svar til Øystein Visth :
12:52, 4. februar 2015 Diskusjon: Øystein Visth om Hva kan jeg fortelle deg om ME? en guide for venner, familie og fagpersoner av Jacqueline Rayner av Jacqueline Rayner
Ja, det så jeg. Nå er det i første omgang ME jeg er personlig interessert i, men det er ikke umulig at jeg ser på de andre etterhvert.
V. Hulback som svar til Øystein Visth :
17:03, 3. februar 2015 Diskusjon: Øystein Visth om Hva kan jeg fortelle deg om ME? en guide for venner, familie og fagpersoner av Jacqueline Rayner av Jacqueline Rayner
Denne måtte jeg selvfølgelig bestille med en gang. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på den. Om noen ønsker å vite mer om ME anbefaler jeg Jørgen Jelstad sin bok "De Bortgjemte -og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom".
Å nei du, jeg kan nok ikke legge skylda for eventuelle skarpheter på hodepine. Lang svartid på innlegg derimot, det skyldes dårlig form. Om jeg er uenig så sier jeg ifra og da kan det kanskje oppleves som skarpt, selv om jeg prøver å uttrykke meg både høflig og "korrekt". De fleste kommentarer legger jeg både tanke og tid i så det er liten sjanse for at det ikke har vært med hensikt. Det kan selvfølgelig hende at mottakeren allikevel oppfatter det annerledes enn det er tiltenkt. Neste gang, for jeg er sikker på at det kan skje igjen, håper jeg du sier ifra så jeg kan oppklare eventuelle misforståelser med det samme.
Takk for at du deler av egne erfaringer, det setter jeg alltid pris på. Og tenk, den følelsen du hadde når du oppdaget at hodepinen forsvant, den har jeg flere ganger i året :-)
Og igjen, takk for rosende ord, de suger jeg til meg som en svamp.
V. Hulback som svar til gretemor :
14:59, 2. februar 2015 Diskusjon: Det beste du har lest /hørt i løpet av januar:
Alt i alt har januar vært en god måned, både når det gjelder kvantitet og kvalitet.
Den ene boka som har fått terningkast seks er Den hvite rytteren, andre boken i Bernard Cornwells serie. Allikevel er det overrakende nok skuespillet Moskva, 7. Oktober av Hanne-Vibeke Holst jeg vil trekke fram. Det overrasket meg hvor lett og flytende det var å lese skuespill, samtidig som det er en viktig historie hun forteller.
Selv om jeg egentlig ikke skal være på nett og hvertfall ikke kjøpe noe så måtte jeg titte innom salget. Og tror du ikke jeg ble fristet.
Vampyrologi var boka som overtalte meg. Helt siden jeg leste Den vesle vampyren som liten har jeg hatt en fascinasjon for denne myten.
Flora fant jeg på Ark sitt eget spesialmammut. En liten oversikt over plantene våre har jeg ønsket meg lenge.
Øyenvitne så jeg med en gang den kom ut, men gjerrig som jeg er så valgte jeg å vente.
Shoppingfri er forhåpentligvis mitt beste og en av de siste kjøpene jeg gjør :-)
Alt dette fikk jeg for litt under prisen på en ny bok, 326 kr ble det. Så får vi bare håpe at jeg ikke forviller meg innpå der igjen.
Tusen takk :-)
Tusen takk :-)
V. Hulback som svar til Rolf Ingemundsen :
14:26, 2. februar 2015 Diskusjon: Lesehelgen 30. jan-1. feb
Da vet du jo ett og annet om hodepine. Det høres sikkert litt rart ut, men jeg er bare glad det ikke er værre. Hodepine har jeg hatt siden jeg var 10 år, den gang var det daglig med flere kraftige anfall i uka. Da jeg var 17-18 så ble det heldigvis bedre da den daglige hodepinen gikk over til å være noen ganger i uka. Nå kan det fort gå både en eller to uker uten at jeg har hodepine, såfremt jeg drikker, spiser og er flink til å bruke solbriller.
Sånn, der fikk du store deler av sykdomshistorien min. Takk for at du "hører" på :-)
Håper du får en fin uke!
Tusen takk, Ester. En uke holder ja, heldigvis er det ikke like ille hele dagen. Hodepine er jeg vant til så her blir boka lagt bort ganske regelmessig,men sjelden mer enn noen dager. Jeg skulle sikkert lagt bort nettbrettet istedet tenker jeg :-)
Sist sett
