Bokelskere.no

Går du som en mann og er rask på foten,
skal du i takknemlighet vente på dem som går sakte.

Altså, gresk er ikke bare et språk, det er en poetisk tilnærming til virkeligheten.

Den som er snakkesalig, har tette ører.
Gode råd blir bare tatt imot i taushet.

Hvis du ønsker å snakke for hvert åndedrag,
hører du ingen andre tale.

Pour fixer les idées, on peut aussi noter que le taux de rendement moyen de la terre dans les sociétés rurales est typiquement de l’ordre de 4 %-5 %. Dans les romans de Jane Austen et de Balzac, le fait que la rente annuelle apportée par un capital terrier – ou d’ailleurs par le titre de dette publique – soit égale à environ 5 % de la valeur de ce capital, ou bien encore que le valeur d’un capital corresponde à environ vingt année de rente annuelle, est une évidence, à tel point qi’ils omettent souvent de le préciser explicitement. Chaque lecteur sait bien qu’il faut un capital de l’ordre de 1 million de francs pour produire une rente annuelle de 50 000 francs. Pour les romanciers du XIXe siècle comme pour leurs lecteurs, l’équivalence entre patrimoine et rente annuelle va de soi, et l’on passe en permanence d’une échelle de mesure à l’autre, sans autre forme de procès, comme si l’on utilisait des registres de synonymes parfaits, ou deux langues parallèles connues de tous.

"Yes. Good-bye. Remember me to Uncle Timothy!" And, leaving a cold kiss on each forehead, whose wrinkles seemed to try and cling to his lips as if longing to be kissed away, he left them looking brightly after him--dear Soames, it had been so good of him to come to-day, when they were not feeling very ...!

Thus, of the ten old Forsytes twenty-one young Forsytes had been born; but of the twenty-one young Forsytes there were as yet only seventeen descendants; and it already seemed unlikely that there would be more than a further unconsidered trifle or so. A student of statistics must have noticed that the birth rate had varied in accordance with the rate of interest for your money.

The possessive instinct never stands still. Through florescence and feud, frosts and fires, it followed the laws of progression even in the Forsyte family which had believed it fixed for ever. Nor can it be dissociated from environment any more than the quality of potato from the soil.

The historian of the English eighties and nineties will, in his good time, depict the somewhat rapid progression from self-contented and contained provincialism to still more self-contented if less contained imperialism – in other words, the ‘possessive’ instinct of the nation on the move. And so, as if in conformity, was it with the Forsyte family. They were spreading not merely on the surface, but within.

Har ikke hjertet nådd ønsket sitt, så fortvil ikke.
Natten er svanger med dagen, å, venn.

Nøysomhet gjør mannen rik.
Varsle den grådige omreisende om dette.

Skaff deg ro, å, du som mangler stabilitet.
På en rullende sten gror ingen vekster.

[...]

Kloke menn dyrker visdom.
Kroppsdyrkerne, derimot, er magre på visdom.

[...]

Bare å spise og sove, er villdyrets vis.
Å være slik er de uklokes leveregel.

Nå tok Helge fart og sprang opp på knausen mot Gisle, som snudde seg mot ham og svingte sverdet og traff hoftene så mannen ble delt på midten og delene falt hver for seg ned fra knausen. Øyolv kom seg opp et annet sted, og der gikk Aud imot ham og banket luren sin i armen hans så han mistet all kraft og raste ned igjen.

Da sa Gisle: Jeg har visst lenge at jeg var godt gift, men så godt gift visste jeg ikke at jeg var. […]»

Den som tilber storhet, er arrogansens slave.
Han vet ikke at storhet består av mildhet.

Legg ikke runde puter under den gemene mannens hode.
Anbring menneskeplagerens hode heller på en sten.

[…]

Utvis ikke mildhet overfor den grove.
Man stryker ikke en hund over ryggen som en katt.

[…]

Når du selv føler deg sterk og glad,
skal du i takknemlighet bære de svakes byrde.