Bokelskere.no

Hvilket forhold har porno (pornografisk erotikk) og litteratur? For å pense diskusjonen i en viss retning:

• Abo Rasul

• Michel Houellebecq

• Bret Easton Ellis

• Irvine Welsh

og ikke minst, pornobransjens intellektuelle alibi - Sasha Grey.

Hvilken plass har porno i litteraturen?

Jeg er av den oppfatning at litteratur generelt blir ansett som noe feminint (for å følge denne påstanden vil jeg også si at jeg tror at blant den utvidede intelligentsiaen er ikke dette en gjennomstrømmende tankegang). Jeg ser en paralell mellom prosentandelen menn og kvinner som tar høyere utdanning og hvem som leser og deltar på slike nettsteder. På universiteter og høyskoler i Norge har det siden 80-tallet vært en størrelsesforskjell på den kjønnete studentanmasselsen, og det er ikke lengre snakk om mannsdominerte studier (en personlig antakelse), mens svært mange av humanistiske studiene har en betydelig større andel kvinner enn menn. F.eks. studerer jeg selv allmenn litteraturvitenskap, hvor vi er tre menn og tolv kvinner. For å overse hele debatten om hvorfor det er slik, så vil jeg rette fokuset mot menn i litteraturens vold. For, som nevnt tidligere, og på tross av de statistiske ulikhetene, så er det menn som dominerer den litterære produksjonen, den litterære debatten og det akademiske toppsjiktet. Dette er de fleste forgreininger litteraturen tilbyr, med unntak av selve lesningen.

Det jeg sier er at det er flest kvinner som leser, ergo sum er det flest kvinner tilstede på bokelskere.no osv. Jeg tror ikke at bokelskere ikke er macho nok for mannlige lesere, jeg tror litteratur er for feminint for den gjengse mann.

Beskrivelsen jeg gav ovenfor om at menn tar størst plass i litteraturen, er det jeg finner mest interessant. Det var for en tid tilbake en debatt omhandlende "macholitteratur", hvor litteratur som Ernest Hemingway var tatt opp. Jeg fulgte aldri diskusjonen, kun oppfattet den, noe som er synd for min del. Problemstillingen jeg ønsker å lufte er hvorfor er menn i stor grad den dominerende intellektuelle kjønnsgruppen, i en litteratur hvor kvinner er antallsmessig dominerende?

jeg har ikke inngående kjennskap til sør-afrika, men jeg hadde ingen problemer med å ta "rase"hentydningene i særlig stor grad. for eksempel. vanære er en tett roman, og krevende å lese, men uhyre interessant og rørende. og tankevekkende. en slags allegori/elegi over sør-afrika.

hm. jeg leste denne for et par år siden, og ble egentlig positivt overraska. ser ikke bort fra at nordnorgenostalgikeren i meg falt for den smått underfundige og lune stemninga, men jeg falt nå for det likevel.

helt enig! er veldig spent på filmversjonen.

herregud, fantastisk fin bok. gråt hele veien til Sverige, sånn ca. anbefales, men ikke uten en pakke kleenex.

Pål Sverre Hagen som spiller hovedrollen i fjernsynserien øver på teaterstykket Ørkenstormer som vi setter opp på Litteraturhuste nå. Han er utrolig god, og da har jeg troa på serien.

Både Faulkner og Steinbeck skriver lett. Temaene de behandler kan være tunge dog - som i "mørke".

Jeg vil også tro at de er samme sak.

Du vet sikkert dette, men hardcover er ikke nødvendigvis bedre kvalitet enn paperback. Tradisjonelt er bøker med stive permer sydd og limt sammen, mens paperback "bare" er limt, og derfor mindre holdbare. Men i vår tid er også hardcover ofte bare limt. Med stiv rygg kan det føre til at boka sprekker. Da er faktisk en paperback-utgave ofte bedre. Papiret i hardcover er heller ikke nødvendigvis mer holdbart enn papiret i paperbacks.

Det var dagens foredrag - på siden av saken :)

Forbrytelse og straff - Fjodor Dostojevskij

Utrolig vanskelig, men jeg tror kanskje det mest nyttige for absolutt alle hadde vært å lese en grundig verdenshistorie, eller eventuelt en lærebok i demokrati.

Hei, bokelskerinnen. Ser vi stort sett har klassikere felles. Ser du også liker krim, serier, vampyrer, alternative ting, journalistikk, historie - litt av hvert, og ikke så mye fantasy.

Jeg tror kanskje du ville likt "Kafka on the Shore", av Haruki Murakami. Den er noe helt for seg selv, og jeg tror du ville likt de metafysiske dimensjonene i den. Jeg har selv nettopp lest "a Short History of Tractors in Ukrainian" av Marina Lewycka - en effektivt fortalt og rørende historie, som også forteller litt av historien til Ukraina. Den kan jeg også anbefale. Og siden jeg mener alle burde ha mer surrealisme i hverdagen så anbefaler jeg til slutt "Labyrinter" av Jorge Luis Borges.

jeg har det på, og bruker det som bokmerke - men siden det da er med i veska blir det fillete ganske raskt. og når det har gått i stykker kaster jeg det.

men har du lest de norske versjonene også? hvis ikke er det kanskje litt overivrig å påstå at du liker de engelske best ;)

hater alkymisten. liker denne. gjorde i alle fall det da jeg var typ seksten-søtten.

jeg leste After Dark først og ble skikkelig fascinert, måten han på mange måter skriver en film ved å bruke filmatiske uttrykk, fokuset på tv-bildet, skjermen, den andre virkeligheten, det mystiske elementet ... veldig gira på å lese mer. leste Kafka på stranden og syns i og for seg det var en fin bok, men samtidig var det som å lese samme historien om igjen ... det vil si, jeg fikk en veldig følelse av å ha forstått Murakamis prosjekt og persongalleri, etter to bøker. det kan jo være litt tilfeldig, men hva er greia med de unge guttene og de fjerne, overjordisk vakre kvinnene med en aura av mystikk over seg? jeje.

åja! det er der den er fra, historien om gutten som bodde i den delen av byen som rev seg løs fra resten og seilte ut på havet og forsvant til slutt, etter at han og jenta hadde holdt kontakten gjennom en stadig lenger telefontråd, og jeg skjønte aldri hvorfor han ikke bare gikk i land, gå i land da for svarte, tenkte jeg hele tida, for hvorfor skulle han absolutt sitte på en avrevet del av byen og forsvinne ut på havet. men noen ting er bare sånn.

"Disgrace" av den sørafrikanske forfatteren Coetzee! Forstyrrende god bok om Sør-Afrika, apartheid, maktskifte, hierarki, vold og smerten ved å vokse som person, møte seg selv i døra så og si.

"Extremely Loud and Incredibly Close" av Jonathan Safran Foer er også vel verdt å vie noen timer av ditt liv til.

Og den lille, fine boka jeg leser nå: "Du kan ikke svikte din venn og bli god til å synge samtidig" av Kim Hiorthøy. Underfundig, surrealistisk og veldig menneskelig.

hehe, men det der, det har vel ikke med litterær smak å gjøre, eller hva, når du stiller deg i køen blant de som får nok av en ting når alle snakker om den? Du var sikkert også en av de som nektet å leke med yoyo da du var barn siden alle de andre i gaten gjorde det ;) En fair sak. Jeg skjønner impulsen veldig godt og kjenner den, det kreler jo av folk som oppfører seg på den måten i bøkene mine. Nå, på mine eldre dager, har jeg imidlertid mer og mer sans for den unisone jubel!

Oj! Dette er en leseropplevelse og en litterær dom jeg ikke med min beste innlevelsesevne kan forstå, for meg er Buddenbrooks blant de fem beste romanene som er skrevet og hver setning i den romanen overgår hele Kiellands forfatterskap for meg, det er noe med Manns sensibilitet, estetiske sans, språklige kapasitet og menneskelige radius som virker knusende på meg - og dette sier jeg som Kielland-fan. Men det er ellers riktig, det du sier, Mann var svært godt orientert om nordisk litteratur, bl.a. Kieallands "Garman & Worse", som var en av romanene som lå til grunn for Buddenbrooks.