Bokelskere.no

Nei, nei - denne er ikke oppskrytt! Den er superfin. Den ble kåret til Danmarks beste barnebok i 2008, og det fortjente den. Jeg gir den bort i julegave i år - til både barn og voksne. Forfatteren, Jakob Martin Strid, er mannen bak Mustafas kiosk, hvis noen husker den (gjendiktet av Erlend Loe). Han er en svært god forfatter og illustratør. Jeg anbefaler den til alle!

Ha ha! Det var morsomt. Men det sier jo noe om at karakterene i boka er knallgode, når vi må vente 800 sider på litt action, og boka likevel er god. Neida - det skjer mye, men det er sant det - at man må vente lenge på at konflikten topper seg. Men den som venter på noe godt...osv.

Jeg syntes også den var gørr. Francis Meyer er mye bedre, dog ikke superbra den heller. Synes jeg.

Ja, jeg er så glad i de bøkene. Har du forresten sett filmen om Beatrix Potter? Den likte jeg veldig godt. Den heter Miss Potter og har Rene Zellwegger i hovedrollen. Jeg synes det var en søt film.

Oh, dette er mitt felt som barne- og ungdomsbibliotekar! :-D Jeg ville anbefalt (ikke alle er ungdomsbøker, men erfaring viser at mange i den alderen liker dem):

• The Host - Stephenie Meyer (ikke ungdomsbok i seg selv, men knakende god)
• The Twilight Saga - Stephenie Meyer
• The Hunger Games - Suzanne Collins
• Alt skrevet av Neil Gaiman.
• The Wee Free Men - Terry Pratchett
• Genesis - Bernard Beckett
• The Legend of Spud Murphy (Eoin Colfer's Legend Of Spud Murphy) - Eoin Colfer
• PS, I Love You - Cecilia Ahern
• Magyk - Angie Sage
• The Wooden Sea - Jonathan Carroll
• Artemis Fowl - Eoin Colfer
• Harry Poter-bøkene av J. K. Rowling (stor takk til henne og Fru Meyer som virkelig har fått barn og ungdom til å lese!)
• The Lovely Bones - Alice Sebold
• The Lady and the Unicorn - Tracy Chevalier
• Oranges Are Not the Only Fruit - Jeanette Winterson
• Bøker av Francesca Lia Block
• The Bad Beginning - Lemony Snicket
• Bøker av Philip Pullman
• Wicca-serien av Cate Tiernan
• Bøker av Roald Dahl

Håper det hjalp litt...

Anbefaler forøvrig at du tar kontakt med bibliotekaren(e) på ditt lokale bibliotek, evt. på skolebiblioteket. ;-)

Men den kan da ikke slutte sånn! ;-) Så får vi håpe vi ikke må vente i to år på neste...

Jepp, jeg er heller ikke veldig glad i tegneserier, men Persepolis traff meg midt i.

Persepolis burde være pensum i alle menneskers liv, synes jeg. En ting er at historien er god og at Satrapi har en svært god strek, men en annen ting er at man får innblikk i en fortelling som viser virkeligheten fra en litt annen side enn vi er vant til.

Det er ikke et svarhvitt bilde av virkeligheten hun gir oss. Hun er stolt av sitt persiske opphav, sin oppdragelse, sine foreldre og den persiske kultur. Samtidig er hun nådeløs i sin kritikk når det gjelder Iran. Og vesten.

Jeg har ikke sett filmen.

Jeg fikk plutselig akkutt lyst til å lese denne boka igjen... Så da gjør jeg det.

Ustyrtelig festlig! Takk for tips! :-)

Sliiiitsom! [http://marismorkehjorne.blogspot.com/2009/12/den-tapte-symbolikk.html]

Denne boka likte jeg selv om den er litt murstein, både i tyngde og størrelse (over 1000 sider).

Den er en godteributikk når det gjelder språk og finurlige karakterer. Bokas handling er lagt til England på 1800 tallet. Det hele starter med et møte i en klubb for magikere i York. Saken er den at alle magikere er kun teoretiske magikere, og det praktiske delen av faget, for virkelig er dette et vitenskaplig fag, har for lengst gått i glemmeboka – hvis den noen gang har eksistert da? Så dukker Mr. Norell opp på scenen – en praktiserende magiker. Men ikke en mørk, vakker, ung magiker – men en liten, grå, redd og ganske utspekulert engelsk gentleman som ikke umiddelbart vekker leserens sympati. Og det gjør han i grunn aldri helt, selv om han er et unikum av en litterær skikkelse.

Susanna Clarke har brukt 12 år på å skrive boka og det merkes. Dette er solid håndverk tvers gjennom. Hun maler fram et engelsk landskap og et engelsk gentelmans samfunn – mye humor, og sikkert veldig mye humor som går meg hus forbi siden jeg ikke har kulturen under huden. Jeg tror hun gjør mye narr av engelskmenn samtidig som boka er en kjærlighetserklæring til England. Boka er veldig britisk – på alle måter. Styrken hennes ligger i karakterskildringene – aller personene er sære og egne med stor personlighet.

Ikke noe galt med boka, egentlig, trengte bare ikke lese mer for det jeg skulle bruke den til på jobb. Litt spennende om fantasi, virkelighet, grøss, tegneserier og kikkermentalitet.

Hei Jan, ja det kan jeg gjøre. Jeg merker at det er litt vanskelig det der. Med blogg kontra bokelskere.no. Jeg er først og fremst en bokblogger og legger mye tid i det jeg skriver der. Derfor er det enkleste å linke. Det føles veldig tidkrevende å skrive en gang til om samme bok Men jeg kan jo klippe og lime litt, da får jeg brukt samme tekst flere ganger (det føles litt som juks, men det er jo helt corny å føle).

Uansett; seks år etter sin debutbok Den lukkede bok, har Jette A. Kaarsbøl endelig kommet med en ny bok. Den første boka hennes ble rost opp i skyene og da Din næstes hus kom i høst (enda ikke oversatt til norsk) skrev Aftenposten en knall god kritikk. Bokhandlere som hadde tatt inn den danske utgaven opplevde at alle eksemplarene ble revet bort på få dager.

Jeg lurte meg til min mors leseeksemplar og har de siste par ukene hatt Kaarsbøl som en nær følgesvenn.

Denne gangen er vi i Danmark, nåtid – og det handler om en mann i midtlivskrise. Mannen er arkitekten Laus Lindborg som lever en spennende ungkarstilværelse med suksess i arbeidslivet og med mange vakre kvinner svinsende rundt seg. Likevel opplever han et voksende tomrom i sitt liv, en mangel på mening med tilværelsen. Da faren plutselig dør tar han permisjon fra jobb slår seg ned i en bitteliten by på landet noen uker hvor han kommer i nærkontakt med den lokale prest og hans familie. Boka handler om nære relasjoner, om rotløshet og utroskap.

La meg bare si først at Kaarsbøl skuffer ikke. Det er knall knall knall bra! Jeg har litt samme opplevelse som med Doris Lessing (uten sammenligning forøvrig); jeg leser sakte, jeg kroer tærne av fryd når jeg leser, jeg liker hvert ord, hver setning – og jeg tar litt forsiktig i boka fordi jeg tenker at dette er kvalitet – all the way. Det går mye saktere enn i den forrige boka hennes, reint handlingsmessig. Det kan fort være litt krise for meg, jeg liker at det skjer ting, men her funker det hundre prosent. Og det er fordi hun kan skrive – til fingerspissene.

En av de tingene jeg liker aller best med Kaarsbøl er at hun har så utrolig god humor. Det er ikke ofte jeg bryter ut i spontan latter når jeg leser en bok, men her gjør jeg det. Det er humor i de små tingene, og det er god timing og passe tilbakelent.

Anbefales!

Da har jeg lest ferdig Din næstes hus, og Kaarsbøl skuffer ikke! Jeg har skrevet om opplevelsen på bloggen min her.

Boka var fort lest, og jeg synes egentlig ikke at historien gjorde veldig inntrykk på meg. Det er litt dumt, for jeg merker at det er noe der, men at forfattteren på en måte ikke klarer å fullføre fortellingens muligheter. Det er mye fint ved boka; den er litt rar, den er litt banal, den er melankolsk og den er ganske søt. Den handler om noen mennesker som jeg kjenner av og til nesten rører ved meg, men så blir det liksom ikke noe mer. Særlig historien til bestefar blir jeg nysgjerrig på – han som gifter seg med gale bestemor. Det blir spennende å se om filmen klarer det boka ikke gjør...for meg.

Jeg har aldri lest boka, men hørt om den i lang tid. Jeg har ikke visst hva den handler om en gang. I dag så jeg traileren til filmen og fikk helt hakeslepp - den virket helt annerledes enn jeg hadde trodd; tematisk altså. Så nå vet jeg ikke om jeg har lyst til å lese den en gang...er ikke så hypp på bøker som handler om at hele sivilisasjonen ender.

Dedicated reader, jeg og. Det er vi kanskje hele gjengen her inne?

Maria Gripe! -70 tallet: Tordivelen flyr i skumringen, klokkenes tid. -80 tallet: Agnes Cecilia og Skyggen over stenbenken...

Tre forslag du kan vurdere ut fra hvordan du kjenner henne:

1) Persepolis (den tegneserien fra Iran, husker ikke i farten hva forfatteren heter)

2) Ian Mc Ewan; on chesil beach (finnes på norsk, vet ikke hva den heter)

3) Sue Monk Kidd: Bienes hemmelige liv (legg ved filmen også)

Tre flotte bøker!

Ellers er Iselins forslag svært godt; å gi bort det du selv har hatt store opplevelser av. Samtidig kan det bli litt 'svett' for svigerdatteren din; oj! nå må jeg like den også! Men det spørs jo selvsagt hvordan man formulerer seg - man trenger jo ikke utbrodere hvor FANTASTISK man synes boka er... Det kan oppleves som påtrengende.