Bokelskere.no

Visst er den god! Men det er mange personer. Og mye spionasje og økonomi og ting... Tror boka fortjener bedre enn en firer, den møtte meg bare på feil tidspunkt...

Jeg er helt hekta på filmatiseringer av Jane Austin sine romaner. Spesielt er jeg glad i "Stolthet og fordom" som serieversjon.

Jeg er definitivt fan av Jane Austen, hun tok meg med storm første gang jeg leste Pride and Prejudice. Men ikke alle filmatiseringene er like bra. BBC laget et filmatisering av Northanger Abbey, som er en av mine bokfavoritter, men denne filmatiseringen er skikkelig begredelig.

En svært god filmatisering av bok er forøvrig Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg.

De elektroniske bøkene er allerede på vei inn i bibliotekene. Vi trenger ikke se lengre enn til vårt naboland Sverige, hvor man med eget lånekort kan låne e-bøker.

Uansett format, streaming, mp3, PDF el. l., skal man finne igjen bøker må de ganske riktig organiseres. Bibliotekfaglig kaller vi det å katalogisere bøkene. Om dokumentene er elektroniske eller i papir eller på CD spiller ingen rolle. ;)

@Anna Andrea Uvizjev: Boktrykkekunsten kom først på 1400-tallet, og mannen bak var Johann Gutenberg. Den første trykte boka kom i 1455 og var en bibel. Med andre ord har ikke den trykte boka vært her "så lenge vi kan huske".

Mange av argumentene som brukes mot lesebrett/e-bøker er de samme som ble brukt mot de trykte bøkene på 1400-tallet.

Over 25 timer med Stephen Fry. Og jeg nøt hvert minutt! :-)

Ikke den helt store opplevelsen: http://lunacia.net/?p=2383

Er ikke helt sikker på hvor den boka vil, og tror ikke den vet det helt selv, heller. En dose kjipe familieforhold (men en god mor! Dem er det ikke mange av i ungdomslitteraturen for tida!), litt kjærlighet, litt mobbing, litt American prom og litt hvit magi. Men det er noe ved den som jeg liker. En stemning som gjorde at jeg hadde lyst til å lese mer.

Virkelig god serie, synes nå jeg! :-)

Les evt mer her.

En av sommerens bestselgere er David Nicholls’ One Day. Dette er den tredje boka den engelske forfatteren har skrevet. Boka ga meg en litt blandet opplevelse: På en måte var det en pageturner. Jeg leste den i løpet av få dager, og den var litt av typen som hele tiden hvisket til meg: “kom og les, kom og les”. Fra vesken min, fra nattbordet – den surret rundt i hodet mitt. Men samtidig nådde ikke leseropplevelsen helt opp, og jeg er litt usikker på hvorfor. Jeg har ingen problemer med genren (litt lett Brigdet Jones-, Nick Hornbyaktig), språket er godt for den type bøker, karakterene er troverdige, historien er ganske fin. Kanskje det er det at boka er litt kjedelig? Jeg synes ikke den er veldig morsom, jeg lo ikke. Jeg blir ikke berørt på den måten som coveret på boka lover meg (“incredibly moving” står det). Den er ikke så romantisk som den kunne ha vært (og da snakker jeg om stemningen gjennom hele boka og ikke av typen ‘får hverandre/får hverandre ikke’ eller ‘kliner/kliner ikke’). Hun er litt irriterende, men så må man jo kunne lese bøker om irriterende mennesker – det er jo mye bedre enn ‘glættiser’, særlig innenfor denne genren. Han er litt slitsom, men det er jo også greit, for begge framstår som troverdige mennesker og relasjonen mellom dem er høyst menneskelig.

Tja… Hm…

Joa. Den er ganske fin. Og litt kjedelig. Og fester seg ikke hos meg på samme måte som den har gjort hos andre.

Svenhammeds journaler er en oppvekstroman, kort og lettlest, som handler om å bo på feil side av motorveien og være annerledes. Svenhammed er ikke svensk, men han er også helt annerledes enn ungdom flest. Dette handler ikke bare om å være annerledes i etnisk forstand, men også annerledes som menneske. For hvem kjøper seg dress i ren mafiastil og giftering for å fri til jenta du er forelska i når du er 16 år og knapt har vekslet et ord med den utkårede? Jeg lurer på om det er søkt, men så synes jeg Bečević følger opp denne klønetheten gjennom hele boka. Svenhammed er virkelig en outsider. En raring. En hard nøtt. En poet.

Boka er svært godt oversatt av Don Martin fra Gatas Parlament.

Likte jeg boka? Ja. Det gjorde jeg. Men ikke i starten. Det holder ikke at boka er tøff og hip og kul og tidsriktig og skrevet av en med bakgrunnsbeina planta i en annen kultur. Det er først når Svenhammeds journaler treffer den såre strengen at kontrastene skaper kvalitet i teksten. Det at Svenhammed er annerledes utover etnisk annerledeshet er med på løftet. Så kan man jo spørre seg hvordan målgruppa (ungdom) vil ta i mot Svenhammed. Der er jeg litt usikker. Særlig starten av boka er beintøff, det tar tid å bli kjent med Svenhammed som menneske. Jeg tror at jeg selv ville følt motstand mot boka da jeg var 16 år. Men også nysgjerrighet og spenning. Hvilken følelse som ville fått overhånd er jeg usikker på. Jeg tror at for en del ungdom i Norge så er det lang vei fra deres egen hverdag til Svenhammed sin. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis demografiske forhold, men en lang vei mellom oppfattelsen av hva virkelighet er. Lang vei mellom to individer.

Det tenkte jeg ikke på en gang... Men jo, teit! Ellers er jeg svært fornøyd med denne serien, må jeg si. :-)

Må si jeg liker disse, altså. Og artig med komplisert realfag som gjøres både spennende og aldeles forståelig.

Korrekt! Interessant tema, det kommer egentlig merkelig lite skjønnlitteratur med handling fra Forsvaret, men denne holder rett og slett ikke mål rent håndtverksmessig. Les Lars Myttings siste i stedet. :-)

Nei nei nei nei nei! På alle sett og vis...

Jeg leser MYE engelsk, men Londonstani måtte jeg bare gi opp. Den norske oversettelsen er ikke så helt verst, synes jeg.

Vondt og fælt og trist og skrekkelig morsomt!

Riktig god og original fantasy av norsk debutant.

Mer her.

Jeg leste denne ferdig i dag og jeg må si jeg er mektig imponert. Dette er kvalitet - plot, driv, karakterer, historie, og ingen løse tråder - alt faller på plass. Det er sjelden vare.

Jeg vet om en sånn mor...

Nei nei nei! Denne boka er bare så feil på mange måter! Hadde det ikke vært for at rock+husflid-kombinasjonen gjør at den skiller seg ut, ville dette blitt en klar terning-ener.

Les evt mer her.