Bokelskere.no

Boka starter med en marsboer som er nødt til å avlive mennesket sitt.

Jepp. Du leste riktig. Der starter vi. Marsboere er ikke grønne menn, men vanlige mennesker som har bebodd Mars lenge, vi er i år 2060. Marsistene ser på seg selv som overlegne de som bor på Tellus, og de har utviklet et rasjonelt samfunn hvor det ikke er plass til følelser, begjær og lignende. Telluser, mennesker fra jorda, er som dyr å regne, og der av bokas aller første setning, replikken: «Å nei, Ask! Må vi virkelig avlive Uma?» Det må innrømmes å være en fengende start som tar tak i leseren. Ask er hovedpersonen vår, han er en sann marsist, helt til han mister et barn og får vanskeligheter med å akseptere at sorgen ikke kan ha en plass i livet hans. Han forelsker seg i en Telluskvinne, Fest, og snart reiser han til Tellus på jakt etter henne - og der opplever han sanselighet i alle dens former.

Denne boka er rar. Så er det sagt. Men den er også overraskende god. Debutant Odd Eirik Ness har en fornøyelig penn, et godt plott og en forestillingsevne blandet med humor og innsikt som skaper en original historie.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/01/kentauren-odd-eirik-ness/

Fin fyr og flott forfatter. Vil bli savnet!

På en forbedringsanstalt for unge jenter går et medisinsk eksperiment galt og alle blir nærmest zombier. Bortsett fra de fem aller verste som for øyeblikket var i karantene. Klarer de å sloss seg ut? Eller er toppene for små og skjørtene for korte? Herregud...

Liker dette, altså. Særlig at Lahlum lar det være så tydelig hvor han henster inspirasjonen fra. Gleder meg til neste! :-)

Det skjønte ikke jeg! Eller, jeg skjønte det før K2, men det betyr jo ikke all verden... ;-) På den annen side, var det jo veeeldig tydelig hvem som var den andre skurken...

Varanen trekker helt klart opp! :-)

Wow! Spenning, magi, vennskap og tenåringsangst beskrevet på en måte som tar tak og sitter der. Minner vel aller mest om Buffy the Vampire Slayer, og den Twilight-sammenlikningen kunne forlaget spaert seg...

Intetsigende om å være populær og samtidig føle seg utenfor. To store ankepunkter: 1. Hovedpersonen får plutselig navnet til erkerivalen i en setning. Sånt bør forlaget luke bort. 2. I denne genren vil jeg ha en slutt!

WOW! Denne boka er både sår, vakker, morsom, snål og nydelig på en gang. Viktig å formidle at den er langt mindre rosa en coveret tilsier...

Antagelig... :-D

Grebling! Dybanitt! En høydare av en høytlesingsbok, har gjort knallsuksess på eventyrstund hos oss. :-)

Knallsterkt om mobbing og gjengjeldelse. Det jeg liker aller best (bortsett fra at jeg aldri visste i hvilken retning det skulle gå), er at den ikke gir noen svar på de kompliserte etiske problemstillingene som trekkes opp. Det er å ta ungdomsleseren på alvor!

Den mest utspekulerte ungen jeg har vært ute for i litterær form noen gang! Må være minst like morsom for småbarnsforeldre som for unger. Om ikke mer! :-)

Når et monster mister matlysten, er det en ganske så konkret sak! Mens Mira leter etter den, møter hun bakermester Voldemortsen, familien Frankengress og en hel bråte andre skapninger som er morsomme både for oss som kjenner igjen skrekk-originalene og unger som ikke gjør det.

Ha ha ha ha! Fniiiis! Ha ha ha ha....

Så veldig veldig veldig veldig bra! Gripende, rørende, godt skrevet og godt lest. WOW!

Ikke døm hele genren ut fra en bok, da, det kommer mange gode thrillere for ungdom også! :-)

Næh... Ble ikke mye revet med her, altså...

Tegneserieversjonen er utrolig god! Anbefales!

Troverdig om det kinesiske, en spennende vri. Men tror jeg må ta meg en liten Lincoln Rhyme-pause nå. :-)