Bokelskere.no

Nydelig og småsårt om en britisk kvinne som finner sin plass for livet på slottet i Oslo. Likte særlig godt måten klasseskillene ble skildra på; mange fant det så naturlig at de skulle stelle sko og hansker mens andre spiste gode middager og styrte landet. Jammen har det skjedd mye på ganske få år!

This was gooood!! :-) Når jeg tror jeg har skjønt Jeffrey Deavers greie, gjør han noe helt annet! Og å ha en tryllekunstner som skurk, byr på uante overraskelser. I like!

Som sist liker jeg veldig godt det lokale grepet Hanssen gjør i bøkene sine. Han klarer å gjøre Lommedalen til et eget miljø og gi folka tilknytning til stedet. Det blir litt «landsbyliv» over stemningen og det liker jeg. Hovedpersonene i historien er sympatiske på en behagelig måte, uten å bli platte av den grunn. Hanssen går håndverksmessig til verk når han konstruerer plottet og karakterene sine. Han klarer å begrense seg, og å avslutte historien uten at den blir for lang. Det står det respekt av.

Jeg likte nok likevel denne boka dårligere enn den forrige. Jeg synes den dramatisk er flat, særlig i andre del. Jeg synes ikke han klarer å bygge opp tilstrekkelig spenning, og jeg blir ikke overrasket underveis. Løsningen er på en måte for selvfølgelig, og slutten blir nesten litt komisk. Det ligger ikke nok spenning mellom linjene, det gjelder også den lille bihistorien om Bredes bror. Kanskje forfatteren burde studere mer dramaturgi, lese mer McKee, og få spenningsoppbygging inn i ryggraden i enda større grad?

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/03/nattegjest-kurt-hanssen/

Å, denne boka likte jeg veldig godt. Jeg har skrevet om den her: http://knirk.no/2009/09/jo-fortere-jeg-gar-jo-mindre-er-jeg/

Ååå, denne husker jeg så godt fra min egen barndom! Jeg har den stående i hylla enda. Mimre mimre.

Jeg likte boka, men synes den er svulstig og klisjefylt til tider. Jeg har skrevet om den her:

http://knirk.no/2012/02/boktyven-markus-zusak/

Det postapokalyptiske blir hjemlig når handlingen legges til Fredrikstad og hovedpersonen er ei vanlig norsk 15-årig jente. Tok litt tid for meg å få etablert karakterene, men det ble farlig spennende etter hvert. Gode, troverdige personer og skildringer av katastrofen.

Herlig! Omsider en ny, norsk fantasy som er nyskapende, godt skrevet OG morsom! Myrion ligner ikke annet enn seg selv, dyr, planter og språk er originalt og troverdig skildra. Pluss for at forfatteren henviser til andre "barn fra jorda redder fantastisk verden"-bøker på en så artig måte. :-)

Både morsomt, nydelig og troverdig om pangforelskelse. Hovedpersonens kvaler rundt farens nye dame traff ikke helt, men det tror jeg nok er bare meg. Og stort pluss til oversetteren som har fått diskusjonene om forskjellene på britisk og amerikansk til å klinge troverdig!

Likte denne, altså. Skikkelig driv og det fungerer utmerket med de to parallellfortellingene med 200 år i mellom. (Men Finn Schau har da en merkelig måte å uttale "bibliotek" på...?)

Bra omtale! Måtte bare kommentere det du skriver om å personifisere Døden. Det er jo veldig vanlig å gjøre. I eventyr, myter, sagn, legender - han dukker alltid opp. Ikke for det - du kan jo synes det er rart for det. :o)

Jepp! Dette er en fantastisk bok! Jeg har skrevet om den her:

http://knirk.no/2012/02/litteraer-salong-brit-bildoen/

Kjapp og ulidelig spennende lesning. Om å klare seg aleine på gata i en britisk storby, selvoppholdelsesdrift og lojalitet. Utmerket for actionsøkende gutter og jenter fra 12 til voksen.

Ha ha ha ha ha! Strålende humor! Fikk streng beskjed av unga på biblioteket om å lese denne og det er jeg glad for at jeg fulgte opp.

Enig med Øyvind, dette er STOR litteratur! Lurer på om vi beveger oss framover i historien, fa middelalder til moderne tid gjennom handlingen? Her åpnes det i alle fall for mange tolkninger.

Glad i Barbarotti-bøkene til Nesser. Krimintrigen blir underordna menneskenes livshistorier og jeg ble svært fascinert av delene fra 70-tallet, fikk nesten flashback til barndommen. :-)

Kanskje ikke like imponerende som vol 1, men det er utrolig hvordan en historie med små mus, med små svarte museøyne, kan formidle så mange stemninger og sterke følelser. I still do like!

Begynner spennende, men drar etter hvert så himmelvidt ut på viddene at det bare blir teit. No, not for me.

Det var boka! :-)