Bokelskere.no

Slett ikke verst om 11 år gamle John som møter spøkelser og dermed lærer en del både om seg selv, familien og andre. Akkurat passe spennende og med nok småekle detaljer til at den passer for spenningssøkende unger på mellomtrinnet. Kan nok anbefales en del lesere på ungdomsskolen også.

I utgangspunktet var det ideen om å skrive en roman rundt en samling gamle fotografier, som appellerte til meg. Og for en roman! Her er det spenning, følelser, skjønnhet, grøss, historie, slektskap og kjærlighet. Og mer. Dyptpløyende så det holder, men likevel lettlest. Men dette er IKKE en barnebok! Hvor får forlaget målgruppa 8-12 fra? Jeg, og flere med meg, mener at dette er typisk "ung voksen", dvs ungdomsskole og videregående og oppover.

Elsker både forsida og tittelen! Historien taper seg litt etter noen sider, synes jeg, men tar seg opp på siste side. Og pluss for sære detaljer i illustrasjonene! :-)

Godt tegna og godt fortalt, men kanskje jeg bare ikke er inne nok i hip hop-kulturen til at denne funker for meg?

Å, denne likte jeg godt. Skildringen av en manns problemematiske forhold til sin far og div kvinner, burde på en måte ikke engasjere, meg, tenker jeg. Fordumsfull som jeg er. Men når det er så godt skrevet, blir jeg jo trukket med. Også går det ikke som jeg trodde en gang. Goody!

Kan jo ikke helt nå opp til Delirium, bok en, overraskelsesmomentet er jo borte. Men her utforskes i enda større grad hva som skjer med et samfunn når kjærligheten er borte. Og det er ikke hyggelig...

Men de utgjorde jo alle leselistene jeg bruker på jobb... Aaaarrgh! Ja ja. Bare gi beskjed på forhånd om dere legger om neste gang, så får jeg notere på gamlemåten først... :-(

Shrewsbury var glimrende, men det var nok litt lite igjen av klosteret til at det funka helt med denne åndesvevingen... Spøkelsesbåttur anbefales! :-)

Bokomtale i bloggen:
http://avenannenverden.no/?p=4217

Bokomtale i bloggen:
http://avenannenverden.no/?p=4227

Bokomtale i bloggen min:
http://avenannenverden.no/?p=4346

Bokomtale i bloggen min:
http://avenannenverden.no/?p=4348

Doris Lessing har en utrolig nøktern fortellerstil, hun er ekstremt lite emosjonell, men likevel treffer alt hun skriver rett inn hos meg. Jeg nyter virkelig hvert ord, hvert bilde, hver situasjon hun bretter fram. At boka innholder en del fotografier gjør fortellingen enda sterkere. Og at det er Lessing selv som forteller fra sitt eget liv. Hun skriver små refleksjoner, hun minnes ting, hun forteller om linjene mellom det livet hun nå lever og det livet hun da levde. Hun skriver om dannelse, om kunnskap, om livet. Hun skriver om forholdet mellom mor og datter, og om forventninger til kvinner og mødre. Jeg liker hvert ord. Jeg er stor fan. STOR FAN av Doris Lessing.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/08/alfred-emily-doris-lessing/

Dette er en fantasisk bok!
Det er så mye fint å si om denne boka, men jeg skal trekke fram to store styrker jeg tenker Fretheim viser. Det ene er karakterene hennes. Arial Footlight er en skikkelig kul antihelt som blander seg inn i masse trøbbel, og som har en klumsete, overærlig og litt treig måte å forholde seg til livet på. April er kul, Ludoventi er kul, Lille Tre er fin, Regan Malm er barsk, og boka drysses av personer med navn som overrasker og navn som kolliderer med sjangerforventninger (vaktene Arve og Bård). Ingen er todimensjonale pappfigurer, de er komplekse og sammensatte, men på en litt særegen måte. Det er nemlig en gjennomgående rasjonell bok. Her er ikke søtladent kliss, boka er nærmest rensket for romantisk kjærlighet (og da skal jeg jo være Arialærlig å si at det sier sitt at jeg liker den da, for jeg liker jo veldig godt litt løvv).

Den andre styrken til Fretheim er valgene hun gjør underveis i forhold til bokas handling. Hun overrasker hele tiden. Vi går inn i en scene, hun legger ut snøret, jeg har en tanke om hvordan det vil gå, og vips! så går det en helt annen vei. Det er befriende deilig å bli overrasket gang på gang av handlingen. Jeg som leser McKee fortiden, må berømme Fretheim for god plotting.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/08/tilfeldigvis-arial-footlights-forhistorie-silje-e-fretheim-steingard-vada/

Upps. Lenken er oppdatert.

Så det var sånn det gikk?? Dæven...

Og hvor er alle tag'ene mine? Jeg blir gal hvis de er borte...

Begynner greit, gir innblikk i både raner og offers tanker og reaksjoner. Men så blir det bare teit. I overkant Cupido-inspirert, kjenner jeg...