Bokelskere.no

Ganske artig, tegneserien Fables i barnebokform.

På ingen måte enig. Jeg tror dette er et typisk eksempel på at teksten blir til i møte med leseren, vi har rett og slett ikke lest samme bok. :-)

Det synes jeg var en veldig smal lesing av boka. Jeg baker og strikker (faktisk strikka jeg meg gjennom det meste av lesinga) og lager mat fra bunnen av, men Breen fikk meg til å tenke over hvorfor dette er viktig for meg. Har det med samfunnet jeg er en del av å gjøre eller er det selvstendige valg? I disse valgfrihetstider er det viktig å sette fokus på at ingen av oss lever, eller velger i et vakum, synes jeg. Vi blir påvirka av omgivelsene enten vi vil eller ikke. Alle sammen. Og jeg oppfatter ikke at Breen kaller noen av oss usolidariske. Tvert i mot. Vi trenger slett ikke være enige med hverandre bare fordi vi har samme kjønn, men vi skal være klar over hva vi gjør og hvorfor.

Spennende og morsom historie fra vikingtida. Kanskje bittelitt for belærende i stilen når saker og ting introduseres, men greit nok. Fine illustrasjoner. Fra fjerdetrinn, tenker jeg.

Å ja! Dette er bare helt fantastisk nydelig! Og vondt. Og vakkert. Og morsomt. Og trist. Og... Liker aller best hvordan vi gradvis blir kjent med personene. Mine holdninger til Eleanor endrer seg samtidig som Park (og jeg) får vite mer om henne, bakgrunnen og familien hennes. Godt gjort!

Og for de ungdommene der ute som ikke har opplevd den store kjærligheten på samme altoppslukende måte som i denne boka; for noen av oss kommer den først når vi er voksne. ;-)

Masse action, men det tar litt tid før jeg virkelig bryr meg om personene, så den intense spenninga kommer ikke før litt ut i boka. Men da kommer den til gangs! Morsomt, og faktisk troverdig, hvordan egyptisk mytologi flyttes inn i en vestlandsaktig bygd. Boka skal være en frittstående oppfølger av landt under isen, men tror jeg ville hatt mer utbytte av denne om jeg hadde forrige bok friskere i minnet. Avslutningen på intrigen er kanskje litt vel enkel, men epilogen funker som bare det. :-)

Om ungjenta Mary Russell som blir den pensjonerte Sherlock Holmes' elev, assistent og venn. Artig.

Glimrende! Hallo, det er jo Gaiman. :-)

Kul og anderledes krim. Nord-Irland under The Troubles gir en nerve som ikke likner så mye annet. Vet alt for lite om hvordan det var å leve i konflikten, og dette er faktisk ikke lenge siden! Liker hovedetterforskeren, han er et friskt pust. Synes boka bruker litt vel mye tid på å bestemme seg for hva den skal være, derav fireren. Dessuten sliter jeg litt med å tro på slutten...

Hørte den som lydbok og det tok vel ti minutter før jeg fikk tak på den irske dialekten. Men etter det var den bare et pluss!

Jeg tror gode bøker har noe å gi alle, uansett om de er skrevet for barn og unge. Personlig smak har nok mer med saken å gjøre. Og å lese om igjen tidligere favoritter, er en sjanse jeg svært sjelden tar... ;-)

Hmmm. Har virket for andre..?

Kjønn er en fascinerende størrelse. Både i biologisk, genetisk, sosial og psykologisk forstand. Denne boka fikk meg til å forstå litt mer, og det er alltid en god ting!

Where to begin... Altså, boka er nominert til Uprisen. Og jeg ser jo hvorfor den kan appellere til ungdom. Det er dramatikk. Det er store følelser. Det er knallsterke vennskap som tåler alt. Det kan være noe å drømme seg bort i for tenåringer som synes hverdagen blir for ordinær. Forfatteren har noe. Men så er det alt det andre, da...

Språket. Det er ubehjelpelig. Samme ord brukes tre, fire, fem ganger i løpet av ett avsnitt. Preposisjoner brukes feil. Tegnsettingen svikter. A- og en-endinger blandes. Ord forenkles (det heter ikke å få seg et "sosialliv", men et "sosialt liv"). Ordet "utrolig" er brukt opp. Det er ikke avsnitt ved hopp i tid, så leseren må ofte lese om igjen for å skjønne at nei, det er ikke meningen at vi skal tro det er sykehusganger på soverommet. Dette kunne et godt forlag ha hjulpet til med.

Troverdigheten. Femtenåringer bor ikke alene fordi foreldrene er på jobbseminar mer enn de er hjemme. De jobber heller ikke full tid ved siden av skolen for å få penger til mat. Det er ikke venner som sender femtenåringer til psykolog fordi foreldrene ikke er til stede. Det er i det hele tatt ikke en fungerende voksen i denne boka. Og noen ungdommer ønsker seg nok en sånn tilværelse, hvor de selv kan være uunnværlige for sine venner og ordne opp i all dramatikken. Men verden er ikke sånn. Ikke er det rektorer som personlig bestemmer om du kommer inn på skolen deres heller. Eksamensjuks politianmeldes ikke. En kan ikke betale for at etterforskning gjenopptas. Og en har ikke skolekjøkken på studiespesialisering. Dette kunne et god forlag ha hjulpet til med.

Personene. May Lenda skal være blid og klønete, står det i baksideteksten. Hun snubler nå og da. Og er stort sett deprimert. Det får så være. Alle de andre er superspesielle. Leah er 15, utrolig klok og jobber full tid på biblioteket (ved siden av skolen) og har Big Bang Theory-Raj-aktige problemer med å snakke med det annet kjønn. Vennene står for behandlingen. Tvillingbroren Lars er utrolig snill, tøff, pen og homofil (men det du ikke se på ham og han gjør ikke noe nummer av det. Likevel skal det være hans mest spesielle særtrekk). Han jobber nærmest full tid på kafe ved siden av skolen. Martin er utrolig flink til å spille gitar, får platekontrakt og forsvinner nærmest ut av historien. Daniel er utrolig sarkastisk, men utrolig snill mot lillebroren som har ADHD, men ikke får medisiner og sliter ut moren som har sorg og går på lykkepiller og hele familien hadde sikkert dødd om ikke Daniel tok ansvar. Nå er det jeg som begynner å bli sarkastisk, merker jeg. Og det er ikke snilt. Dessuten er kritikken mot karakterene her den samme jeg har mot Cecilia Samratin sine. Jeg mener likevel at dette er noe et godt forlag kunne hjulpet til med...

Så joda, jeg ser hvordan denne boka kan nå opp i målgruppa. Men jeg mener fortsatt ungdom fortjener engsjerende historier som også holder mål på andre områder. Som det språklige. Og i forhold til troverdighet. Marte Aune burde skrive mer, men hun burde få seg et forlag som gir mer motstand. Da kan det bli bra, da!

Ha ha ha! Å, dette er så pinlig og morsomt og godt observert og flott fortalt! Omsider en YA-bok å le høyt av. Hurra!

Krim-og kjærlighetsklisje, men god for sin genre, synes jeg. Ikke så veldig opptatt av hvem som var morderen eller nysgjerrig på om de to skulle få hverandre til slutt, men det gjorde ikke noe. :-)

Det morsomste her er kontrasten mellom Timmy og selvbildet hans. Men jeg lo ikke høyt her, altså. Ble med litt lett humring, spesielt over noen av illustrasjonene. Men kan absolutt anbefales til unga på dagbokkjøret.

Egypt og myter og spenning og humor, dette burde være midt i blinken for meg! Men jeg ga opp etter å ha brukt evigheter på 50 sider. Tungt språk, stappfullt av metaforer er grunnen. Når jeg må lese hver tredje setning om igjen for å skjønne hva som står der, blir handlinga helt irrelevant. Dessverre.

En skildring av klasseforskjeller og livet i en engelsk landsby. Svææært tydelig moral, men en både gripende og sjarmerende historie.