Aaalt for mange og lange actionscener for meg. Det mytiske og mystiske er i ferd med å drukne helt, synes jeg. Men dovendyret sørger heldigvis for at humoren fortsatt er med.
Mari Nordø Lommelun som svar til Lillevi :
16:09, 14. juli 2018 Diskusjon: Mari Nordø Lommelun om Færøysk strikkebok av Svanhild Strøm av Svanhild Strøm
Ha ha! Jeg bruker bare kjoler, aldri bukser eller skjørt, og det begrenser jo noe. Dessuten orker jeg ikke ha noe tett i halsen. Men jeg eeeelsker strikkajakker!
Ytterst sjarmerende og underholdende! Og forvirrende. Må helt klart lese de påfølgende.
Nydelig bok! Historie og folklore sammen med strikkeoppskrifter og flotte bilder. Litt lite for meg som ikke bruker gensere (derfor en selvsentrert femmer i stedet for sekseren), men jeg kan jo strikke vakre gensere til andre!
Ikke liker jeg spionfortellinger, ikke er jeg interessert i andre verdenskrig og ikke liker jeg oppleseren på denne lydboka. Men jeg tenkte den fikk få en sjanse. Og jeg var med fra første minutt! Litt vanskelig å holde styr på tidsplanene i lydbokversjon, men det fikk stå sin prøve. Og så slutta boka akkurat der den skulle! Det liker jeg.
Det er noe med fortellerstemmen jeg ikke helt greier å akseptere. Det er som om forfatteren velger å skrive i tredjeperson for å skille historien mellom karakteren hun skriver om, og seg selv. Uten å lykkes noe særlig, dessverre.
God idé som ikke holder helt i mål, synes jeg. En mister prosjektet av syne i lange perioder. Hadde nok fungert bedre som en mer streit fra barn til ungdom-fortelling, det er de delene som flyter best.
En samtidig fan av Jane Eyre bestemmer seg for å fortelle livshistorien sin over samme lest. Men hvor mye har de egentlifg felles? Artig grep om en spennende, mørk og underholdende fortelling. Tar seg opp igjen etter et litt dødt midtparti.
Ikke den beste Beltøboka, til det blir det for søkt. Men god nok!
Velskrevet med en hovedperson det er vanskelig å like. Synes ikke slutten satt helt, men alt i alt ei god bok!
Caroline Ekornes Johannessen siterer deLillos komplett av Lars Lillo-Stenberg (side 134)
16:31, 8. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Og derfor dukket døden opp i en lesebok
da jeg så det diktet
Det handlet om at kjærligheten krevde mot
og det mer enn jeg likte
Men det er lenge siden nå
at vi gikk på den skolen
Det er lenge siden nå
at hun bar den kjolen
Og derfor dukket døden opp som en sprø idé
for da jeg så på henne
og skjønte at hun bare ville være i fred
ble det tungt å leve
Men det er lenge siden nå
at hun var en ung kvinne
som jeg aldri kunne få
noensinne
Caroline Ekornes Johannessen siterer deLillos komplett av Lars Lillo-Stenberg (side 117)
16:25, 8. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Det som skjer mot slutten er noe av det vakreste av alt
Bare tenk på høsten, like før bladene har falt
ned på bakken
Varme farver gjør meg øm og glad,
får meg til å forstå at døden er bra
Å, dette er veldig dramatisk. Henni og Knut er så heldige å kunne få bo i hans mors hjørnestue. Ikke fler turer på boligformidlingen og nå kan de gifte seg! Men svigermor legger seg opp i hvordan Henni koker frokosteggene og hun tillater seg å stoppe Knuts strømper selv om Henni har gledet seg til det! Hvordan skal det gå...?
Fantastisk bok! Elsker den, elsker den, elsker den! Måten den presenterer verdenen, personene, karakterene, miljøet på, det er helt strålende. Og lettlest attpå til. Jeg vil ha meeeer!
Dette er en sterk leseopplevelse om et tema det er vanskelig å forstå.
Ære være mine døtre er en dokumentarbok som er skrevet som en roman, men er basert på sanne hendelser. Vi følger Lene Wold, journalist og forfatteren av boken, mens hun reiser rundt i Jordan for å lære mer om æresdrap. Hvordan forholder Jordans lovverk seg til dette, og hva sier egentlig Koranen? Samtidig får vi høre historiene til to personer hun har snakket med. Den ene har drept sin egen datter for å gjenreise familiens ære. Den andre er mannens andre datter som også ble forsøkt drept, men overlevde.
Etter en stor fest, finner foreldrene til Emma henne på trappen utenfor døra. Det ser ut som noen bare har slengt henne fra seg, som søppel.
Hun husker ingenting, men snart får hun se bildene som alle har sett. Bildene av hennes kropp. Bein som presses fra hverandre. Rosa folder.
Hun pleide å være selvsikker, vakker og populær. Nå er hun stemplet som hore. En som ødelegger andres liv. En løgner. Slut bitch ludder hore. «Enkelte mennesker fortjener å bli pisset på».
Denne boka er lettlest, medrivende og ikke minst brennaktuell. Vi er med i Emmas tanker gjennom boka, og blir kjent med hvem hun var før festen og hvordan hun kjemper for å bli trodd etterpå.
Tvillingene Jude og Noah er ikke på talefot lenger. Faktisk er ingenting som det pleide.
I annethvert kapittel følger vi kunstneriske Noah gjennom fortiden, og overtroiske Jude gjennom nåtiden. Mens de to tenåringene forsøker å finne sin plass i livet, både som tvillingpar og som selvstendige individer, nøster vi oss frem til hva som egentlig skjedde mellom dem og med familien deres.
Dette er en ungdomsbok med et levende språk, og ikke minst et høyst levende persongalleri. Aller mest handler den om kjærligheten i alle dens uforutsigbare former.
Hva skjer med menneskene i en liten bygd i møte med hatkriminalitet?
En sommer møtes Isak og Ester, og de forsvinner inn i et altomslukende kjærlighetsforhold. Samtidig finner Isaks bror, Anton, etterlengtet tilhørighet hos en gjeng med tvilsomme verdier.
Så skjer det grusomme, og det snur opp-ned på livet til Anton, til Isak, til Ester og familiene deres.
Dette er en lettlest, men intens bok som utforsker menneskets følelsesmessige ytterpunkter. Den er inspirert av noe som skjedde nær hjembygda til den svenske forfatteren Jessica Schiefauer, og selv om den klassifiseres som ungdomsbok, kan den nok fenge mange voksne lesere.
Så sjarmerende! De snakker som farmora mi gjorde. Og moralen, finn glede der du kan, er jo slett ikke dum.
Sist sett
