Bokelskere.no

Ingen må vite er både vond og vakker. En poetisk historie om dobbelt overgrep i historisk tid og ung kjærlighet som ikke lar seg bøye.

Siden du ikke kan sloss mot tech-selskapene og matvaregigantene alene, kan du like godt hive mobiltelefonen og ipaden, eventuelt spise dem siden de uansett sikkert er sunnere enn de fleste matvarene i butikken. Veldig god analyse av grunnene til at vi mister fokuset.

Dette er en adaptasjon av filmen Tre nøtter til Askepott. Teksten har ingenting å gjøre med Božena Němcovás originale eventyr O Popelce (Om Askepott) som filmen er basert på. Eventyret ligger på nett i fulltekst, så den nysgjerrige kan bare lime det inn i google translate og lese. Det er ikke veldig langt.

Vakkert og vondt

Langdryg realisme

Fantastisk fin ungdomsbok om sorg. Nok en skjeiv roman, men denne gangen er ikke fokuset på det å komme ut av skapet, men den vanskelige kjærligheten.

Neida, det er ei ungdomsbok. Men den kan godt leses av voksne også :)

Ruta Sepertys, litauisk-amerikansk ungdomsbokforfatter, er best kjent for Between Shades of Grey fra 2011 (En spire av håp, norsk, 2013). Den historiske romanen Salt to the Sea kom på Philomel i fjor og ble kåret til årets ungdomsbok i Goodreads Choice Awards, 2016.

Vinteren 1945: Tyskland er på vikende front og russerne er på vei inn fra øst. Sju personer fra forskjellige land, med forskjellig bakgrunn er på flukt fra krigen. Veien går gjennom Øst-Preussen og Tyskland, mot kysten og Gotenhafen. Det er fullt kaos, vinter og kaldt og de sju går og går. Bort fra Helvete. Tror de. For lite aner de om at båten som skal bringe dem i trygghet, skal forlise.

Salt to the sea har fire unge fortellere: litauiske Joana, polske Emilia, preussiske Florian og tyske Alfred, som jobber på Wilhelm Gusloff. Alle bærer på grusomme hemmeligheter som de forsøker å skjule for de andre. Boka er fortalt i førsteperson og etter hvert som historien skrider frem, får vi vite mer om bakgrunnen til de fire.

Salt to the sea har korte kapitler og boka er veldig lettlest. Hvis jeg skal pirke på noe, må det være at kapitlene er så korte at det i begynnelsen er vanskelig å skille personene fra hverandre. Etter hvert som man blir vant til de forskjellige fortellerstemmene, flyter det imidlertid lettere.

Det er hemmelighetene de fire bærer på som driver historien fremover. Skildringen av personene er kanskje litt stereotypiske og i tillegg er det litt for opplagt hvem som er «skurken». Imidlertid blir vi nysgjerrige på personene og vil gjerne vite mer om dem og hva de har vært gjennom i krigen.

Boka forteller om en del av historien som ikke er så kjent for oss, masseflukten fra øst og historiens største skipskatastrofe. Wilhelm Gusloff forliste i Østersjøen etter å ha blitt torpedert av russerne. Over 9000 mennesker omkom i det iskalde havet.

Salt to the Sea er en realistisk og gripende historie. Den er også aktuell som en parallell til dagens flyktningesituasjon og som en viktig påminnelse om at europeere også har vært på flukt for ikke så lenge siden. For noen blir kanskje historien litt for forutsigbar siden vi vet at båten kommer til å synke. Hvordan det går med de fire og hvilke hemmeligheter de bærer på er imidlertid langt fra like åpenbart.

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Denne omtalen skrev jeg etter å ha lest den engelske originalutgaven, Everything I Never Told You, for et par år siden.

Alt jeg ikke sa var «årets bok» på Amazon i 2014 og ei av de absolutt beste bøkene jeg leste i 2015. Boka åpner med setningen «Lydia er død», og gjennom resten av romanen får vi høre familiens historie og til slutt også årsaken til Lydias død. Det viser seg snart at Lydia har tatt sitt eget liv, og boka illustrerer kort sagt den ytterste konsekvensen av manglende dialog. Synsvinkelen skifter mellom de forskjellige personene i familien, og gjennom dem avdekkes «alt de ikke fortalte til hverandre».

Alt jeg ikke sa beskriver et møte mellom to kulturer – den asiatisk-amerikanske og den europeisk-amerikanske. Dette møtet blir vanskelig dels på grunn av feilslåtte forventninger og fordommer, dels på grunn av stivnede strukturer og rasisme i etterkrigstidens USA. Historien lar seg ikke uten videre overføre til norske forhold, men den har et allmengyldig aspekt: Hva skjer når vi slutter å snakke sammen? Hva skjer når foreldre legger for stort press på barna sine? Disse spørsmålene, sammen med de generelle aspektene i migrasjonsproblematikken, gjør boka interessant også i et europeisk perspektiv.

Alt jeg ikke sa er en vond, men viktig roman om selvmord og kulturmøter. Boka gjorde uutslettelig inntrykk på meg og jeg anbefaler den VIRKELIG varmt.

Litt om forfatteren: Celeste Ng har utgitt en rekke noveller i forskjellige magasiner og tidsskrifter, Alt jeg ikke sa er hennes første roman.

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Eden har nylig begynt på high school da hun blir voldtatt av brorens bestevenn, som truer med å drepe henne hvis hun noensinne forteller det til noen. Hun forsøker å betro seg til mora si, men ordene vil liksom ikke ut. De fem minuttene voldtekten varer, endrer Edens liv for alltid. Den blir en verkebyll som ikke slipper taket. Den klistrer seg til henne. Til alt hun gjør og alt hun er.

Året etter blir Eden kjæreste med en av de kjekkeste guttene på skolen, men hun lyger til han om alderen sin og om mye annet. Heller ikke til ham klarer hun å betro seg, og forholdet havarerer nesten før det har begynt. Etter det begynner Eden å ligge med tilfeldige gutter for å vaske voldtekten av seg, uten at det hjelper. Til slutt har hun forandret seg så mye at hun står i fare for å skyve unna alle sine nærmeste…

The Way I used to Be tar for seg fire år av Edens liv, fra den dagen hun blir voldtatt, til hun endelig klarer å betro seg til foreldrene og broren sin. Vi følger Eden gjennom hele videregående og er vitne til hvordan voldtekten endrer henne, hvordan hemmeligheten sakte, men sikkert eter henne opp innvendig. The Way I Used to Be er en hjerteskjærende skildring av konsekvensene av fortielse. Historien er troverdig og ektefølt og jeg kan tenke meg at mange voldtektsofre vil kjenne seg igjen i beskrivelsen. Boka tar også for seg temaer som mobbing og kjærlighet, og personlig ble jeg veldig beveget av historien. Ei fantastisk fin ungdomsbok som jeg med glede anbefaler videre.

Litt om forfatteren: Amber Smith, amerikansk forfatter, debuterte med The Way I Used to Be i 2016. Boka endte på 12. plass i Goodreads Choice Awards, 2016, men personlig synes jeg at den er sterkere en vinnerromanen, Salt to the Sea av Ruta Sepetys. Neste år kommer Smith med ny bok, The Last to Let Go.

Opprinnelig publisert på Karis bokprat

Et enkelt 1001-kryss for de av dere som er hektet på lista «1001 bøker du må lese før du dør». Eichendorffs En døgenikt er en utypisk, nærmest munter romantisk fortelling, som også inneholder mange av de typiske motivene for den romantiske tradisjonen: adelsfrøkner, gotiske slott, dobbeltgjengere og usannsynlige sammentreff. En herlig reise gjennom Østerrike, til Italia og tilbake igjen.

Jeg var litt skeptisk til denne boka fordi jeg ikke likte en annen utgivelse av samme forfatter – Gangster-bestemor. Jeg kan likevel ikke si annet enn at jeg ble veldig positivt overrasket. Boken handler om Dennis, som savner mora si og som bor sammen med den strenge, konservative faren sin. Og da hjelper det ikke at han i motsetning til gutter flest er interessert i moter og kjoler. Gutten i kjolen leste jeg høyt for barna mine. De likte den veldig godt.

Lars har Downs-syndrom og Amanda i klassen hans skal være fadder for ham. Det er hun ikke spesielt glad for. Hun har nok med seg selv, og som fadder for Lars tenker hun at hun sikkert kommer til å bli klassens neste mobbeoffer. Men veien fra offer til mobber er ikke lang, særlig ikke når man er så usikker på seg selv som Amanda. En viktig roman om å stå imot presset, om mobbing og inkludering, og om hvor herlig det egentlig er at vi alle er så forskjellige.

Dette er en klar favoritt. En hjerteskjærende fortelling om sorg etter et brutalt drap. Det er offeret selv, ungjenta Susie Salmon som forteller. Fra himmelen sin forsøker hun å forstå hva som skjedde, samtidig som hun er et taust vitne til familien og vennenes sorgprosess. En aldeles nydelig roman som jeg leste fordi den står på BBCs ikke lenger helt ferske topp 100-liste. Den norske tittelen er Alle mine kjære.

Asbjørn Rydland (f. 1976) debuterte i 2010 med fantasyromanen Drakeguten – første bok i en ungdomstrilogi som fortsetter i Med eld i hjartet og Mørkemanaren. Galderstjerna (2016) er første bok i en ny ungdomsserie – Vegandi. Boka er nominert til Uprisen.

I Galderstjerna møter vi Eirik som går på videregående. En dag han og mora kjører et flyttelass til det nye huset deres på landet, streifer bilen borti en rev. Reven blir ikke faretruende skadet, så de tar den med seg hjem. Dagen etter blir Eirik overfalt utenfor uthuset til reven. Han våkner på sykehuset og husker ikke hva som har skjedd. Særlig ikke hvorfor han har ei tatovering på brystkassa. Sporene fører til dataspillet Reborn, og før Eirik vet ordet av det er han fanget i spillet. På ordentlig:

Med fakkelen løfta snur eg meg vekk frå den vesle lysninga og går
forsiktig nedover stien. Det er vanskeleg å vera sikker i mørket og
det flakkande fakkellyset, men så vidt eg kan sjå, er terrenget heilt
likt det i spelet, noko som både kjennest betryggande og får meg til å
frika ut på ein gong. (58)

Galderstjerna er ei gamerbok og en fantasyroman. I det parallelle universet trekkes Eirik inn i en konflikt mellom Vegandi, veivisere fra vår verden, og gudene i et tredje univers. Plottet er godt uttenkt og portalene mellom verdenene nokså originale. Hovedpersonen er ingen superhelt, han er tvert imot nokså alminnelig. Av og til er han faktisk skikkelig klønete, og det kan man like. Det parallelle universet er en slags middelalder- og vikingeverden. Norrøn mytologi settes i boka i sammenheng med andre religioner, og striden mellom vår verden og gudenes er drivhjulet i fortellinga. Av og til blir Rydland for omstendelig som forteller og man faller ut. Slutten av historien er imidlertid både dramatisk og nervepirrende, og denne leseren har ingen problemer med å forstå hvorfor boka er nominert til Uprisen.

Galderstjerna er skrevet på nynorsk, men la ikke det stoppe deg. Språket er enkelt, boka lettlest og før du vet ordet av det har du lest den ut.

Først lagt ut på bloggen min

Herlig bok om den vanskelige kjærligheten! Sympatisk hovedperson, lun humor, enkelt, men godt språk og godt driv i fortellinga. Hva mer kan man ønske seg? Anbefales varmt.

Enig!

Har du noen gang lurt på hvordan det er å vokse opp på et indianerreservat? Det får du svar på i denne boka. Junior vokser opp på reservatet i Spokane, på vestkysten av USA. Han er intelligent, misfornøyd med reservatskolen og søker derfor overflytting til skolen nabobyen. Dermed faller han mellom to stoler: Ikke bare er han den eneste indianeren på den nye skolen, han er også som forræder å regne på reservatet. En humoristisk, men brutal fortelling om å følge sine drømmer.

https://karisbokprat.wordpress.com/2016/07/09/sommertipset-atte-fantastiske-ungdomsboker/

Kan én eneste dag forandre deg som menneske? Dette er hovedtemaet i denne boka. Allyson er på rundreise i Europa da hun møter nederlandske Willem i Stratford-upon-Avon i England. Sammen stikker de av fra Allysons reisefølge for å tilbringe en dag sammen i Paris. Just one day er en fengslende og sår dannelses- og kjærlighetsroman. Allyson mister kanskje Willem i Paris, men møtet hjelper henne å finne seg selv.

https://karisbokprat.wordpress.com/2016/07/09/sommertipset-atte-fantastiske-ungdomsboker/

Denne ungdomsboka fikk så mye oppmerksomhet utgivelsesåret at jeg ikke gadd å lese den. Før nå. Og her er dommen: Eleanor & Park er verdt hver side i gull. I og for seg er ikke historien så fryktelig original. Gutt møter jente –> de blir forelsket. Nei, her er det bakgrunnshistoriene som, sammen med tidsbildet (80-tallet), utgjør hele forskjellen. Viktige stikkord er kulturmøte og dysfunksjonell familie. Har du ikke lest Eleanor & Park, har du virkelig noe å glede deg til.