Frå stogetrammen - skrev Tarjei Vesaas den siste sommeren han levde. Jeg opplever diktet som både vakkert og vemodig - skrevet av en dikter med en uvanlig god innsikt i både menneske og natur.
Frå stogetrammen
Skuggane sig innover sletta
som kjølige rolege venner
etter en steikande dag.
Vår hug er eit tagalt
skuggerike.
Og skuggane sig innover
med sine vennlege gåter
og si dimme bløming.
Dei første skuggespissane
når fram til
føtene våre.
Vi ser opp:
Er du alt der,
min mørke blom.
Tarjei Vesaas
Diktet er hentet fra Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas - Liv og dikt i lag
Dikt og prosa satt saman av Olav Vesaas - Aschehoug 2003
I forbindelse med diktet skriver Olav Vesaas: «Dette diktet skreiv Tarjei Vesaas den siste sommaren han levde - kladden er datert 10.juni 1969. Han skjøna kva som skulle koma. Likevel slo han to dagar seinare til med eit nytt dikt, eit glad-dikt, sjølv om han såg «svarte krossar i solelden».
Olav Vesaas (f.1935) er sønn av Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas.
Jeg beklager at jeg roter til diskusjonstråden for Fuglane med to dikt, men fristelsen ble for stor.
Den nye våren var kjærkommen! :)
Det har du rett i! To-eine er rene poesien.
Ferdaminne frå sommaren 1985
Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?
Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.
Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.
Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning.
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?
Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.
Vi tar alltid heisen.
Haldis Moren Vesaas
Fra Livshus 1995
S
I like to go to the beach and watch the sun as it sinks into the sea. She’s going to shine on nicer places, I think to myself.
My son’s name is Yazzan. He was born in 2015, or a year after the 2014 war. This is how we date things. Once he saw a swarm of clouds. He shouted, «Dad, some bombs. Watch out!» He thought the clouds were bomb smoke. Even nature confuses us.
Mosab Abu Toha
Things You My Find Hidden In My Ear - Poems from Gaza
City Light Bookstore
Du kan så si! :))
Boken var en forfriskende god satire som vi lo godt av. Humor som våpen! I kvinnegruppa jeg var med i heklet vi ph’er i smekre farger og ga bort til noen utvalgte, men responsen uteble. :)
Som årene går - snart femti år siden jeg leste Egalias døtre. :)
It happened that green and crazy summer when Frankie was twelve years old. This was the summer when for a long time she had not been a member. She belonged to no club and was a member of nothing in the world. Frankie had become an unjoined person who hung around in doorways, and she was afraid.
The Member of the Wedding by Carson McCullers
My Life Has Been the Poem
My life has been the poem I would have
writ,
But I could not both live and utter it.
Henry David Thoreau (1817-1862)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
The Night Has a Thousand Eyes
The night has a thousand eyes,
And the day but one;
Yet the light of bright world dies
With the dying sun.
The mind has thousand eyes,
And the heart but one;
Yet the light of a whole life dies
When love is done.
Francis William Bourdillon (1852-1921)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
The Purple Cow
The Purple Cow
I never saw a Purple Cow,
I never hope to see one;
But I can tell you, anyhow,
I’d rather see than be one.
Cing Ans Après
Ah, yes! I wrote the «Purple Cow» -
I’m sorry, now, I wrote it!
But I can tell you anyhow,
I’ll kill you if you quote it!
Gelett Burgess (1866-1951)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications
Dette er sørgelig. Dødsfallet kom brått, men ikke uventet.
Paul Austers bøker har jeg lest med glede og interesse i flere år. Noen av de har satt spor, mens andre ligger i skyggen. Ganske nylig anbefalte jeg Timbuktu til en bokelsker, den anbefales gjerne til flere.
Wall Writing
Nothing less than nothing.
In the night that comes
from nothing,
for no one in the night
that does not come.
And what stands at the edge of
whiteness,
invisible
in the eye of the one who speaks.
Or a word.
Come from nowhere
in the night
of the one who does not come.
Or the whiteness of a word,
scratched
into the wall.
Paul Auster (1947-2024)
Diktet er hentet fra Spokes (1970)
Oh, My We’ve Grown
and can tell
a Kurdish tune from an Iraqi one.
Whoever invented
squeezing breast with a bra,
that maker of this great prison,
should be prosecuted.
Maya Abu Al-Hayyat
You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah
Milkweed Editions
Similarities
Even if what you mean is justice,
pain, or history,
is there a difference?
The hater resembles the hater
and murderer, the murderer.
An aerially bombed building
looks like the blown-up one.
A child riddled with holes
resembles another torn apart.
A bereaved mother
resembles a mother in waiting.
Is there a difference,
after you drop justice
from your reply? Justice
is the right of all who live
in the wrong places in this world,
the right of the aggrieved,
the weak, and the poor.
It isn’t a killer’s pretext,
a crutch for the malevolent,
or a sword for the unjust.
Give me a reason
to hand over my kids to you
and resemble the hordes.
Maya Abu Al-Hayyat
You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah
Milkweed Editions
Fin tråd, Mads!
En av mine favorittbøker er Timbuktu av Paul Auster. En brilliant bok om livet til en hund og dens eier - opplevd fra hundens «perspektiv». Jeg leste boken da den ble utgitt i 1999, men husker godt Mr. Bones og hans eier - og den spesielle gode følelsen man sitter igjen med etter å ha lest en ekstraordinær god bok.
This is one of the cruelties of the theatre of life; we all think of ourselves as stars and rarely recognize it when we are indeed mere supporting characters or even supernumeraries.
Halde fram
Ho sveipte vidare.
Tolka menn gjennom bilete og emojiar i den postalfabetiserte røynda.
Ho heldt fram med å gjere ting som ikkje verka.
Det var betre enn å gjere ikkje noko.
Gratitude
Do not think I am not grateful for your
small
kindness to me.
I like small kindnesses.
In fact I actually prefer them to the more
substantial kindness, that is always eying
you,
like a large animal on a rug,
until your whole life reduces
to nothing but waking up morning after
morning
cramped, and the bright sun shining on its
tusks.
Louise Glück (1943-2023)
The First Four Books of Poems
Harper Collins Publishers
Louise Glück vant Nobelprisen i litteratur i 2020.
Destiny, not guilt, was enough
For Actaeon. It is no crime
To lose your way in a dark wood.
(from Actaeon)
Some are transformed just once
And live their whole life after in that shape,
Others have a facility
For changing themseives as they please.
(from Erysichthon)