Bill Gates har noen forslag til årets sommerlektyre.
It’s not enough to live each day as if it’s your last, unless you remember that it’s everybody else’s last day as well.
Ava som svar til Enna L :
20:33, 20. mai 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
I've started to drive more cautiously since I was told I only have six months to live.
A Clue to the Exit
by Edward St. Aubyn
«When you’re talking, Steve,» Jock MacKenzie had told him once, «and I don’t care who it’s to or what it’s about, the important thing is knowing when to stop. Never say anything that doesn’t improve on silence.»
Where have all the tiny eternities gone? Gone to urgencies, every one.
You can’t believe anything people say. But what they say is all you have.
Certain women in jail and prison make rules for everyone else, and the woman insisting on quiet was on of those. If you follow their rules, they make more rules. You have to fight people or you end up with nothing.
Ava som svar til Monica Carlsen :
13:03, 5. mai 2018 Diskusjon: Monica Carlsen siterer The Mars Room A Novel av Rachel Kushner av Rachel Kushner
Jeg liker sitatene dine - har boka liggende på kindle - på tide å ta den frem. :)
Nordmenn leser fortsatt bøker ifølge leseundersøkelsen 2018, :)
What do you mean hell doesn’t exist? I replied. He told me that the Catholic Church invented it to placate poor people, so they’d think there are worse things than this life.
One day the boss asked Ernani, one of the laborers who worked with my dad, whether he spelled his name with an H. No, Ernani replied, H’s are for rich folks. What would we do with an H?
It’s strange that the tendency in this global world is to accentuate identities, picking the one that most marginalizes you - sexuality, race, disability. I’m struck by the way we all rush to join our particular group, emphasizing what makes us different from everyone else, in order to make us all the same.
Ava som svar til Enna L :
15:30, 1. mai 2018* Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
The madwomen, here come the madwomen, the workers on the grounds will be saying, spying on them from behind the trees.
Ten Women
by Marcela Serrano
Ava som svar til Marit Håverstad :
19:19, 30. april 2018 Diskusjon: Marit Håverstad om Liv andre har levd roman av Edvard Hoem av Edvard Hoem
Du holdt stand lenger enn meg, jeg mistet interessen for slekta til Hoem i løpet av andre bind. Antar at det ble litt i overkant mye fromhet, god moral og forutsigbarhet for meg. Ut i fra alle godordene som mange strør om seg med i forbindelse med denne slektskrøniken, hører jeg nok til mindretallet. Jeg har vært en ihuga «Hoemleser» siden «Kjærleikens ferjereiser» ble utgitt, men opplevelsen av at han har «passert toppen» har kommet snikende de siste årene. Håper jeg tar feil.
Ava som svar til Enna L :
20:42, 29. april 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Den kvelden den baltiske redningsflåten strandet ved Robertsens holme, satt Peder Ross på trammen og klippet ståltråd i biter med en nebbtang. Det var stille i sundet, og til tross for at lyden fra holmen ikke var til å misforstå, var det likevel så vidt han kastet et blikk mot de rødbrune skjærene. Han samlet bitene i en flettet korg, løftet blikket, men snudde seg ikke. I stedet gikk han til sengen, løftet det brune teppet og sovnet med kinnet mot venstre hånd.
Berners datter : en fortelling
av Øystein Lønn
Ava som svar til Eivind Vaksvik :
14:35, 24. mars 2018* Diskusjon: Bisetningene i Roy Jacobsens bøker.
Tenk hvor fattig litteraturen - som ellers i livet - hadde blitt uten bisetninger.
Dronningen hadde gitt beskjed om at det ikke skulle stå sterk vin på bordet i hennes gjestebud, bare lett fransk vin, og det skulle skjenkes med måte. Hun ville at denne fest skulle preges minst mulig av den råskap som i hennes øyne var karakteristisk for nordens folk, og som alltid ga seg utslag når de drakk.
Ved solnedgang reiste selskapet seg fra bordet. For å underholde gjestene ble det nå kastet en mengde små hunder ut i dammen oppe på haugen. De fikk vise hvor flinke de kunne være til å innhente og bite i hjel ender og andre vingestekkede fugler som svømte der. De kongelige majesteter og deres høye gjester hadde stor fornøyelse av denne leken.
......Det var mørkt i rommet, og en sterk luft av forråtnelse slo ut gjennom døråpningen.
"Det er nå vel aldri hai," sa grindvikingen, blåste og gned seg på nesen. Han syntes han kjente duften av den delikate islandske rett som ligger nedgravd i jorda i tolv år og en vinter før den kommer på bordet.
Ava som svar til Enna L :
13:03, 2. mars 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Det var en tid, så forteller bøkene, da det islandske folk bare eide en eneste ting som kunne gjøres om i penger. Det var ei klokke. Den hang på gavlen over Lagrettens hus på Tingvalla ved Øxarå, festet til en bjelke under mønsåsen. Med den ringte de til doms og før henrettelser.
Islands klokke - Halldor Kiljan Laxness
Ava som svar til Ava :
21:49, 14. februar 2018 Diskusjon: Tråd for linker til artikler om litteratur.
Sist sett
