there are so many days
when living stops and pulls up and sits
and waits like a train on the rails
Ava som svar til Enna L :
14:08, 7. august 2019 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Nobody died that year. Nobody prospered. There were no births or marriages.
«Speedboat» by Renata Adler
there is a loneliness in this world so
great
that you can see it in the slow movement
of
the hands of a clock
Ava som svar til Karen Ramsvik :
13:43, 7. august 2019 Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 33: Ev9, "Den gamle mannen og havet"
Da husker du riktig. :) Inspirasjon oppstår sjelden i et tomrom.
Det finnes lesestoff for de som ønsker å ta et dykk i litteraturen om personer - som mer eller mindre frivillig har blitt en inspirasjonskilde - og funnet seg selv igjen som litterære skikkelser mellom to permer.
I dag har jeg tatt 90 mg metadon oralt på apoteket, to valium i byen, 200 gram dolcontin i byen og en rohypnol. Kjenner at jeg er i god form, men sånn vil jeg ikke leve og i lengden lever man ikke lenge slik.
Tobakk mangler jeg, men man røyker mindre hvis man bommer røyk. Også røyker de man bommer fra mindre. Vinn-vinn.
Although the road of life is long, its most importent sections are often covered in only a few steps, especially while one is young.
- Liu Qing
Ava som svar til Enna L :
12:02, 18. juli 2019 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
On the tenth day of the sixth month of the lunar calender, the evening sky was covered with a dense blanket of dark clouds, and the earth, usually lively and bustling at the height of summer,
suddenly grew quiet.
«Life» by Lu Yao
During critical times have an eye for comfort.
Ava som svar til Rufsetufsa :
23:15, 27. juni 2019 Diskusjon: Rufsetufsa om Leksikon om lys og mørke roman av Simon Stranger av Simon Stranger
Du skriver: «Henry Rinnan var på sin tid, spesielt i voksen alder, en fryktet og respektert mann. Nå i moderne tid, har han og Rinnanbanden blitt til en slags vits for oss trøndere.»
Slik jeg kjenner historien var Rinnan en fryktet og hatet mann, og at han i moderne tid er blitt en vits blant oss trøndere er ikke mitt inntrykk - og ikke skjønner jeg heller hvordan en mann med hans syn kan bli oppfattet som en vits.
Why do we treat the fleeting day
with so much needless fear and
sorrow?
It’s in its nature not to stay:
today is always gone tomorrow.
Nothing can ever happen twice.
In consequence, the sorry fact is
that we arrive here improvised
and leave without the chance to
practice.
Ava som svar til kjell k :
19:49, 10. juni 2019* Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 33: Ev9, "Den gamle mannen og havet"
The Old Man and the Sea, er en av mine favorittbøker. For noen år tilbake var jeg i Cojimar hvor fiskeren som var Hemingways inspirasjonskilde til romanen bodde. Besøket i Cojimar førte til at boken ble en enda sterkere favorittbok - analysene av alle lagene i boken ble lagt til side for en stund - og jeg satt igjen med en enkel, fantastisk historie - og en perle av en roman.
Jeg legitimerer alltid mine doble bokkjøp som gaver. :)
The relationship that most profoundly and universally characterizes our sense of being is that of life with death, because the limits imposed on our existence by death are crucial to the understanding and evaluation of life.
«I don’t think that happiness is the be-all and end-all of everything ........... I happen to believe that search for happiness is often itself the greatest cause for unhappiness.»
Ava som svar til Enna L :
16:56, 28. mai 2019 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Pereira maintains he met him one summer’s day. A fine fresh sunny summer’s day and Lisbon was sparkling. It would seem that Pereira was in his office biting his pen, the editor-in-chief was away on holiday while he himself was saddled with getting together the culture page, because the Lisboa was now to have a culture page and he had been given the job. But he, Pereira was meditating on death.
Pereira Maintains by Antonio Tabucchi
Nå er det vel ingen «oppegående» bokelskere som har sans for forkortede bøker, men siden jeg ser at Canterbury- fortellingene som også er foreslått er et utvalg, så er sikkert ikke den helt store skaden skjedd. :)
Bare hyggelig, Lillevi.
Jeg har verket som ble utgitt i 1930- årene (fire røde bind). Bøkene ble sett på som svært «vågale» da de ble utgitt. For min del leste jeg Decameronen over lang tid. Skulle jeg ha lest verket sammenhengende hadde jeg nok avbrutt lesinga, og satt det bort for godt. Historiene er fornøyelige, erotiske, lettleste og forutsigbare, - og det holdt lenge med en i gangen.
Utgaven du kjøpte, med et utdrag på 33 historier, fikk jeg som gave etter at hele verket var lest.
Hvis denne utgaven hadde vært tilgjengelig før jeg kjøpte og leste hele verket - hadde jeg også endt om med den.
Decameronen 33 historier - sideantallet er 160 - og jeg ser at flere utgaver av boken er til salgs på antikvarnet.no. Formatet på sidene er ca A4.
Sist sett
