Bokelskere.no

Da husker du riktig. :) Inspirasjon oppstår sjelden i et tomrom.

Det finnes lesestoff for de som ønsker å ta et dykk i litteraturen om personer - som mer eller mindre frivillig har blitt en inspirasjonskilde - og funnet seg selv igjen som litterære skikkelser mellom to permer.

On the tenth day of the sixth month of the lunar calender, the evening sky was covered with a dense blanket of dark clouds, and the earth, usually lively and bustling at the height of summer,
suddenly grew quiet.

«Life» by Lu Yao

Du skriver: «Henry Rinnan var på sin tid, spesielt i voksen alder, en fryktet og respektert mann. Nå i moderne tid, har han og Rinnanbanden blitt til en slags vits for oss trøndere.»

Slik jeg kjenner historien var Rinnan en fryktet og hatet mann, og at han i moderne tid er blitt en vits blant oss trøndere er ikke mitt inntrykk - og ikke skjønner jeg heller hvordan en mann med hans syn kan bli oppfattet som en vits.

The Old Man and the Sea, er en av mine favorittbøker. For noen år tilbake var jeg i Cojimar hvor fiskeren som var Hemingways inspirasjonskilde til romanen bodde. Besøket i Cojimar førte til at boken ble en enda sterkere favorittbok - analysene av alle lagene i boken ble lagt til side for en stund - og jeg satt igjen med en enkel, fantastisk historie - og en perle av en roman.

Jeg legitimerer alltid mine doble bokkjøp som gaver. :)

Pereira maintains he met him one summer’s day. A fine fresh sunny summer’s day and Lisbon was sparkling. It would seem that Pereira was in his office biting his pen, the editor-in-chief was away on holiday while he himself was saddled with getting together the culture page, because the Lisboa was now to have a culture page and he had been given the job. But he, Pereira was meditating on death.

Pereira Maintains by Antonio Tabucchi

Nå er det vel ingen «oppegående» bokelskere som har sans for forkortede bøker, men siden jeg ser at Canterbury- fortellingene som også er foreslått er et utvalg, så er sikkert ikke den helt store skaden skjedd. :)

Bare hyggelig, Lillevi.
Jeg har verket som ble utgitt i 1930- årene (fire røde bind). Bøkene ble sett på som svært «vågale» da de ble utgitt. For min del leste jeg Decameronen over lang tid. Skulle jeg ha lest verket sammenhengende hadde jeg nok avbrutt lesinga, og satt det bort for godt. Historiene er fornøyelige, erotiske, lettleste og forutsigbare, - og det holdt lenge med en i gangen.
Utgaven du kjøpte, med et utdrag på 33 historier, fikk jeg som gave etter at hele verket var lest.
Hvis denne utgaven hadde vært tilgjengelig før jeg kjøpte og leste hele verket - hadde jeg også endt om med den.

Decameronen 33 historier - sideantallet er 160 - og jeg ser at flere utgaver av boken er til salgs på antikvarnet.no. Formatet på sidene er ca A4.

Nå så jeg spørsmålet ditt! :)
Det finnes en kortversjon på norsk av Decameronen. Den ble utgitt av Den norske Bokklubben i
1980 og inneholder 33 av fortellingene samt vakre illustrasjoner. Leser du denne så har du fått et godt innblikk i temaene (temaet) i de andre historiene også.

Jeg registrerer at det er forslag om å lese Giovanni Boccaccio’s «Decameronen» som felleslesning frem til sommeren. Som du sikkert vet så består Decameronen av fire bind - på nærmere 1000 sider med illustrasjoner. Jeg tror den utgaven du sikter ble utgitt mellom 1970 og 2000. Uansett, boken har mange sider og inneholder fortellingene som ble fortalt av ti unge mennesker i løpet av ti dager, da de i 1348 hadde flyktet fra Firenze som var hjemsøkt av pest. Det blir 10 fortellinger hver dag - 100 fortellinger på 10 dager, 100 fortellinger som skal konsumeres over en lesetid på noen få uker. Nå er jeg ikke medlem i boksirkelen, men jeg har lest Decameronen, og lesetiden virker i knappeste laget. Fortellingene er lettleste, men jeg ble fort «mett» av dem.

For min del gjaldt Malvis Gallant’s kloke ord: «Stories are not chapters of novels. They should not be read one after another, as if they were meant to follow along. Shut the book. Read something else. Stories can wait.» - denne gangen også.

My story begins on January 1, 1950. In the two years prior to that, I suffered cruel torture such as no man can imagine in the bowels of hell.

Life and Death Are Wearing Me Out by Mo Yan