Remember that you may be dead, even though your body is moving.
Mennesket er stort i det at det kjenner seg ulykkelig. Et tre kan ikke kjenne seg ulykkelig.
Stoltheten oppveier all ulykke. Enten skjuler den sin ulykke, eller den åpenbarer ulykken og er stolt av å kjenne den.
Menneskets dobbelte natur er så øyensynlig at man har ment vi hadde to sjeler. Man kunne ikke tro at et enkelt vesen var i stand til så store og så plutselige forandringer, fra den mest umåtelige innbilskhet til den dypeste nedslagenhet.
Make no mistake about it, boy, they are coming here, yellow-eyed and ravening, ready to seize you. You will be helpless, defenseless against their power. You have one chance only; release me from this circle and I will help you evade their clutches."[3].
[3] Yep, by destroying him myself before they got there.
The old pain had started up again, throbbing in my chest, stomach, bones. It wasn't healthy to be encased in a body for so long. How humans can stand it without going completely mad, I'll never know... Then again... maybe that explains a lot.
He steps between words with no fear, aware that his tongue could mispronounce anything at any moment. The pause between ‘Meiner’ and ‘Brust’ last five seconds and several lifetimes, and his voice gets weaker on every word, flickering.
“Ich bin der Geist, der st-stets verneint,” he reads. I am the spirit that always denies.
Even in his nervousness he feels a strange connection with the words, as though they don’t belong to Johann Wolfgang but to Rowan Radley.
I am the itch that is never scratched. I am the thirst that is never quenched. I am the boy who never gets.
Why is he like this? What is he denying? What would make him strong enough to have confidence in his own voice?
Nobody is perfect, though. We all want everyone to think we are, but perfection is some crazy mythical state that we can never achieve. It is a goal beyond our grasp, always shifting and changing and taunting us, because it knows...it knows we can never reach it.
The air comes out of one body and is breathed into another. The music, does it pass out of one ear and into another, as the old expression goes? We breathe the light, we breathe the music, we breathe the moment as it passes through us.
Berre hyggeleg:)
Det gnege på magesåret, hehe jaja..
Ja det tok nokon daga, intense timar og lite søvn, men det lar seg gjere med ein fanatisk interesse for litteratur og ein god kopp kaffe.. :)
Det går openbart ikkje an å seie at ei bok er skuld i sjølvmord likevel finn ein bøker hos forfattarar som tilsynelatande er så gjennomsyra med dysterhait og melankoli at ein må kunne spyrje om det er noko samanheng med litteraturen og forfatterens død. Vil her berre legge ut nokon bøker av fofatterar som har begått sjølvmord, ellers legg eg meg ikkje så langt inn i relevansen for kopling mellom litteraturen og sjølvmordet..
All ære til oversetterne!
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
Det var ikkje dumt, takk for tipset.
Fant ikkje så mange eksempplara i frå nord-korea hehe, så eg holdt meg rett og slett til sør.
Takk, takk. Bokelskere har nok starta ei ny tidsregning for meg, og dette kjem til og ekspandere til den reinaste galskap, men gledar meg over det..
ja det stemme bra det, det er klart at eg leste gjennomsnittleg 5,5 bøker per dag, det var eigentleg eit mål om å klare 1000 bøker men det balla på seg, det er forresten ikkje noko å anbefale, det var tidkrevande, og det vart lite søvn, i tilleg måtte eg ta fri i frå studiene det året.
Takk, takk!