Bokelskere.no

Minuttene jeg tilbragte sammen med "L" for omtrent ti år siden er som de gjeveste minnene en har fra en tid tilbakt sammen med din aller beste kompis! Det var den første boken jeg leste av Loe og det ble ikke den siste, men heller begynnelsen på mange gilde og artige stunder i vårt felles univers (les; hans kunstneriske uttrykk gjennom min fortolkning/sansning)!

Vel, jeg er for lat til å noengang kunne produsere en bok (eller sagt på en annen måte; ambisjonsnivået står ikke i stil med evnene). Greit det; jeg bruker å si at jeg er svært kunstnerisk - på det sansende området: Er svært tilfreds med å ha stor glede av andres kunstneriske utfoldelse! (Det er liksom meg og tyren Ferdinand, "Du och jag, Ferdinand - du och jag!") Dersom jeg skulle ha forfattet noe, måtte det blitt noe al la Kan hende ved en bredd av Finn Carling. Den flyter så behagelig avgårde, just som elva/floden. Ellers måtte det blitt noe i stilen til min absolutte favorittforfatter, George Elliot. Elsker måten hun plutselig stopper opp handlingen, tar et skritt til siden for å komme med informasjon som er verdifull for leserens opplevelse og hvordan hele bøkene hennes er spekket med et vanvittig flott menneskesyn og masse hverdagsklokskap. Sistnevnte gjelder også for Johan Harstad som jeg mistenker skriver for akkurat bare meg - slik føles det iallefall når jeg sitter med "Buzz Aldin ..." i hendene! c" ,)

Jeg var også totalt blind for denne magien jeg hadde hørt om da jeg leste den. Kan ikke huske at jeg ble verken impo eller rørt over noe som helst ved boken, handling, språk - nada.

Bare en assosiasjonsrekke: Ser du bruker Gaustadtoppen som profilbilde. Når jeg befinner meg på de kanter, pleier jeg å overnatte omtrent der hvor bildet er tatt. Hver gang er det obligatorisk med et besøk på Vemorkmuseet. Mannen på 200-lappen var en av grunnleggerne til industrieventyret i Rjukan. Jeg har lest uttalelser han har kommet med som får meg til å tro at han også ville ha likt Ayn Rand sin filosofi.

• mens jeg nøt hvert sekund tilbragt med boken og skulle mer enn gjerne sett at den hadde enda flere sider fullt med Harstads skrivekunst!

Jepp; låner mer enn gjerne bort bøker, tror på å spre det gode budskap! Dessuten er jeg en bokkrysser (en hobby jeg for tiden har hatt en lengre pause fra men som jeg dog ser på som en meningsfylt, livsvarig hobby)!

Jeg er uenig i at bøker ikke koster mye, synes tvert imot at de gjør det. (Jeg mener ikke med dette at de ikke er verdt prisen.) Det er ikke mange bøker en får for en tusing om en handler på bokhandleren. Kjøper en fagbøker kan en virkelig få seg bakoversveis når en skal betale.

Uro av Finn Skårderud kom bort ved et lån for en dekade siden, ellers tror jeg det er kun et par andre jeg har mistet på det viset. Selv har jeg lånt en bok alt for lenge nå, på tide å få levert den tilbake. Kjenner på dårlig samvittighet....

Oisanna; en egen liste... (Ble oppfordret av linnstromsborg i pb) Jeg er ikke noe flink på å sette opp egne lister, men elsker å lese - og la meg inspirere av - andres lister! Håper ikke du opplevde at jeg "ødela" lista di, linnstromsborg - det var i tilfelle virkelig ikke min intensjon. c" ,)

Monsterbeths topp fem med hunder/katter:

1. Den merkelige hendelsen med hunden den natten
2. Flush (Takk til Tina for info om tittel/forfatter!)
3. Den svarte katten
4. Drømmen om Narnia (Løver er jo kattedyr, eller hur?)
5. Adams dagbok

Det var dette med husmorporno som slo meg da jeg leste "De som beveger verden". Jeg har lest min dose av Harlequin/Cartland i ungdommen, så jeg mener å ha kompetanse på område, tji-hi! Ble også en blanding av øvejidde og provosert av hennes trang til å karakterisere de som (ifølge henne) ikke beveger verden med latterlig billige poeng som fett hår eller skallet, tykke, lite proporsjonale osv. Ellers er Rand sin filosofiske retning Objektivismen ikke noe som jeg kjenner kaller på meg, så etter å ha lest en av hennes bøker kommer jeg aldri til å åpne en ny.

.... så har vi jo "Den svarte katten" av Edgar Allan Poe!!

Jeg har en bok der jeg-"personen" er Elizabeth Barrett Brownings hund. Han forteller om sin matmor og Robert Browning. Har ikke anledning til å lete i bokhyllen akkurat nå og fant den heller ikke ved å søke etter den på nettet. Mener den heter et hundenavn. Husker jeg fant den underholdende.

Da må jeg være din motsats; jeg måtte nemlig se "The making of" (til tross for forsett om å ikke gjøre det av redsel for å ødelegge dette magiske universet) for å klare å se filmene uten å få så altfor stive skuldre av frykt for disse ekle drepemonstrene.. Bøkene har jeg ikke tenkt å lese, dog . . . Skam meg?

Jeg syntes ikke noe om denne boken da jeg leste den på nittitallet. Husker at jeg ikke klarte å leve meg inn i verken det bestialske og kyniske sinnet til Mr. Bateman - ei heller empatisere med ofrene. Dette fordi jeg syntes det hele var for overdrevet. Opplever at det bestandig har vært viktig for meg å påbegynne en bok "med åpent sinn", men denne klarte likevel ikke gi meg noe, - annet enn kjedsomhet over alle oppramsinger av merke på plagg, klokker eller andre statussymboler. I etterklokskapens navn tenker jeg at forfatteren har oppnådd akkurat det han ville. Viktig tematikk!

Don't you dare!

For ikke å glemme Salamanderkrigen av Capek.

Men tror du ikke at noen forfattere er mer preget av sin kulturelle bakgrunn enn andre, akkurat som med oss andre vanlige dødelige? Etter å ha hørt intervjuet med Coelho satt jeg igjen med inntrykket av en tåpelig (svadapratende), selvhøytidelig gammel narr. Etter å ha grunnet litt på det besluttet jeg å heller legge antipatien min i potten for misforståelse. Da tenker jeg på formuleringsmåter, hva en vektlegger og så bortetter lange lange rekke . . .

Så ham da han gjestet Stavanger for flere år siden. Aslak Sira Myhre var bademester (bokmester?) på "Hall Toll". Tror mye av grunnen til at flere av oss her inne liker ham dårlig har med kulturforskjeller å gjøre. Iallefall tenkte jeg det etter å ha hørt intervjuet med ham. Eller for å formulere meg på en litt annen måte; I beste fall misoppfatter vi ham, og dette kan muligens forklares med ulik kulturell bakgrunn. Make sense?

Har irritert meg gjennom tre (tror jeg) av hans bøker før jeg fant at nok fikk være nok. "Veronika vil dø" som nevnt i denne tråden irriterte meg minst.

Leste som deg om forfatterens fortid etter jeg hadde fullført boken. Er ganske så sikker på at det ikke ville gitt meg en ringere leseropplevelse om jeg kjente forfatterens "brokete fortid" før jeg påbegynte lesningen. (Jeg har forøvrig et litterært forsett om å ikke lese biografier.)

Husker jeg nøt tiden tilbragt med boken, og at jeg gjorde det av mange grunner. "Jeg kjenner deg" var en av dem....!

På en måte en mer feminin, emosjonell utgave av Bjørneboes "Jonas". Leste sistnevnte på nytt etter å ha lest denne, syntes de komplementerte hverandre på sett og vis.

Leste nettopp Jonas på ny. Var just ferdig med "En fridag til fru Larsen" og kjente det var på tide med en ny omgang "Jonas". Jeg er langt fra tenåring, snarere middelaldrene. Den står seg like godt nå som den gjorde den gang og også da jeg leste den som noenogtyveåring!

Kanskje det at man ofte tenker at Bjørneboes forfatterskap passer best for folk i tenårene sier mer om "folk/man" enn om hans produksjoner? (Jeg har det forøvrig slik med Faldbakken; tør ikke lese hans bøker på nytt for jeg likte dem så jysla godt for ca tyve år siden. "Adams dagbok" har jeg lest et par ganger siden, dog.)

I tillegg til hennes vakre måte å formulere seg på, ble jeg mektig imponert over hennes kunnskaper/innsikt om den mentale hygiene. Undersøkte ("guogel") hennes bakgrunn og fant at hun er psykiatrisk sykepleier og da falt mange brikker på plass.