STUPERSKEN
Du er stupersken,
en bue
mot anemonebukten.
Så leker din kvinnekropp
med havet.
Mitt stup
er et mageplask.
Likevel
elsker du meg,
og sammen svømmer vi
utover utover
til vi kan ta
på himmelen.
DAGENE ER BLITT FORTERE NÅ
Dagene
er blitt fortere nå,
de haster av sted,
tyter og bråker.
Skyggen min
dreier fra vest til øst
på under et minutt,
og jeg går glipp av det meste.
Men gode, gamle natten
tar det fortsatt rolig,
holder kjeft
og lar meg skrive et lite dikt
under Orion.
[...] i karantenen og i tiden rett etterpå var vi i den lille boblen vår, og ulempen med å ha vært gift en stund er at jeg tror jeg har hørt alt før, selv når jeg ikke har det.
Ida kan overraske meg, men bare om jeg lar henne gjøre det, bare om jeg lytter godt nok. Om jeg ikke er oppmerksom, blir stemmen hennes som en av stemmene i hodet mitt, jeg glemmer at det er et annet menneske jeg snakker med, ikke en versjon av meg selv. Historiene våre er for tett sammenfiltret.
Funksjonshemming og kronisk sykdom er ikke uforenelig med hardt arbeid. Hardt arbeid er en livsbetingelse for mange funksjonshemmede og kronisk syke. Det er bare ikke arbeid som blir anerkjent som arbeid.
På engelsk sier man om den nødvendige selvhypnosen som må til for å gi seg hen til en fortelling: the willing suspension of disbelief. Supensjon, oppheng.
Jeg møtte begrepet disability gjennom teori og modeller, ja, men aller best forsto jeg det gjennom livsfortellinger, gjennom bøker som fikk meg til å se det jeg ikke før hadde sett, de myriadene med gjenkjennelsesøyeblikk som aldri speiler hele deg, men lar deg se deg selv fra en uventet vinkel, lar deg se ditt eget bakhode, via et speil, ut av øyekroken. [...] Hver gang jeg tror jeg har oppdaget noe nytt. Hver gang jeg har kommet til ny innsikt. Noen har vært der før.
Vi som ikkje blir utsette for det, tenkjer ikkje på at det skjer. I alle fall ikkje ofte. Vaksne mobbar andre vaksne (og endå verre: mobbar barn!) på internett. Det skjer, og det skjer kvar dag. I Noreg. Kanskje frå ein maskin i ditt nabolag. Anne-Brit Davidsen er kvinna som ikkje vil teie om dette. Ho trur at det å seie frå er viktig for å stoppe hatet. Det trur eg ho har rett i.
I "Kvinner som hater kvinner. Min kamp mot nettrollene" fortel om korleis ho starta ein bakeblogg i iver og bakeglede, og med ønske om å inspirere andre, og korleis det som etter kvart utvikla seg til rein mobbing frå enkelte av følgjarane hennar, etterkvart tok frå henne gleda ved arbeidet.
Dette er sterk, trist, viktig, ubehageleg, men òg inspirerande lesnad, og ei bok alle bør få med seg.
"Du vet at folk går til legen for å få medisiner? [...] Dette er det samme, bare med bøker. Historiene er medisinene, om du skjønner."
Opninga er suveren: "Du har nok vært i Illevik, du visste det bare ikke." Det er lite eg blir gladare av i bokverda enn ein tekst som dreg meg til seg frå første setning. "Malamanderen" med serietittelen "Et Illevik-mysterium" gjer det.
Fantasy for barn har ofte element frå annan fantasy for barn. I "Malamanderen" er både ting som blir valt for deg og namn som ikkje skal nemnast, som eg kan kjenne igjen frå (blant andre) Harry Potter-bøkene. Likevel er Illevik-universet herleg eigenarta, og sluker (i alle fall denne) lesaren, og gjer sitt til at annan litteratur blir gløymt ganske raskt.
Ulikt andre fantasi-bøker eg har lese, er denne skriven som ei eg-forteljing. Det skaper her eit nærare, ærlegare og meir tillitsfullt forhold mellom lesaren og forteljinga, tykkjer eg.
Ein litt redd (men likevel etterkvart modig) gut, Herbert Lemon, og ei ganske modig jente, Violet Parma, finn kvarandre og går i lag om å finne ut av mystiske hendingar i Illevik-historia. Dette hadde vore gull nok i seg sjølv, vil eg tru, men kopla med reseptkort frå Illevik bokapotek, blir det alt ein bokelskar kan ønske seg, sjølv om bokelskaren er 48, og boka eigentleg er skriven for barn i mellomtrinnsalderen. Eg gler meg til neste bok i serien!
"Dette er boken havapen har valgt ut til deg. Kanskje ikke boken du ville ha, eller den du hadde forventet, men mest sannsynlig den boken du trenger."
Hengivelse
Elske Deg
gå fra alt annet
Elske Deg
og gå til alt
Wera Sæther (1945-) Norge
Du spørger
Du spørger undrende, hvorfor jeg græder
i dette næsten hellige minut,
hvor vi har genopvækket glemte glæder,
og sjælens tunge ensomhed er brudt.
Med barnets sunde fred i dine lemmer,
og blikket fyldt af midlertidig ro,
er du for mig en lykkelig, der glemmer
et par sekunder, at vi dog er to.
Og du vil nærme dig med gode hænder,
med kys og ord, der ikke trøster mig -
jeg bærer på en sorg, du ikke kender,
jeg græder kun, fordi jeg elsker dig.
Tove Ditlevsen (1918-1976) Danmark
Det ligg eit hav imellom oss
Det ligg eit hav imellom oss,
mellom deg og meg.
Det ligg eit hav mellom
bringa di og mine bryst.
Men augo set kvarandre stemne på polstjerna
og hjarto kan møtast over byljene.
Og vinn du over havet
så er eg løna di
og varme hender
kan leite over mjuk hud.
Men møtet mellom hjarto
over havet er det heilage.
Marie Takvam (1926-) Norge
En kjærlighetssang
Kom til meg på natten - la oss sove tett omslynget.
Jeg kjenner meg trett og forlatt på min post.
En fremmed fugl sang i det mørke daggry,
mens drømmen fortsatt kjempet med seg selv og meg.
Nå åpner blomster seg ved alle kilder,
og fargen følger dit Evighetsblikk.
Kom til meg på natten på syvstjernesko
svøpt i elskov, kom sent til mitt telt.
Månen stiger av Himmelens nedstøvede kiste.
Som to sjeldne dyr, la oss hvile i kjærlighet
blant de høye strå bak denne verden.
Else Lasker-Schüler (1869-1945) Tyskland
Gjendiktet av Hilde Sophie Plau
Jeg er din.
Jeg er din.
Du er min.
Det vet vi.
Du er bofast
i hjertet mitt,
den lille nøkkelen
er borte.
Du må være der
bestandig.
Frau Ava (ca 110) Tyskland
Gjendiktet av Ragnhild Bugge
Din stemmes solskinn
Din stemmes solskinn
over mitt landskap.
Din nærhet. Som solregn
over mitt liv.
Astrid Hjertenæs Andersen (1915-1985) Norge
Liggje, hos deg
Eg ligg hos deg. armane dine
held meg. armane dine
held meir enn det eg er.
armane dine held det eg er
når eg ligg hos deg og
armane dine held meg.
Ernst Jandl (1925-) Østerrike
Gjendiktet av Ragnvar Hovland
Me skal elska som dyr
Me skal elska som dyr
og som englar
Som blakke hestekroppar
og sommarfuglkyss
Me skal storma fram
over sanddynene saman
og sitja heilt roleg
i sofakroken
medan det grå jærregnet
siler over knausane
si fiolette hud
Måltid lått og
det merkelege huset
me kallar framtid
Eg skal elska deg
med det hav
eg eig inni meg
Me skal elska som dyr
og som englar
Helge Torvund (1951-) Norge
Fivreld
Vi er som to øre fivreld.
Frå glede til glede flyg vi,
honning av gledeblomar,
- glede-essensen - syg vi.
Vi er som to øre fivreld.
Vårt liv er så lang ein somar,
jorda så vid ein hage,
og hagen eit hav av blomar!
Halldis Moren Vesaas (1907-1995) Norge
Hur kan jag säga...
Hur kan jag säga om din röst är vacker.
Jag vet ju bara, att den genomtränger mig
och kommer mig att darra som ett löv
och traser sönder mig och spränger mig.
Vad vet jag om din hud och dina lemmar.
Det bara skakar mig att de är dina,
så att för mig finns ingen sömn och vila,
tills de är mina.
Karin Boye (1900-1941) Sverige