Bokelskere.no

http://www.nrk.no/kultur/bok/seks-boker-om-fremtidens-dystopi-1.12695532

Takk for godt svar, sjølv om eg framleis er litt usikker på om eg verkeleg har forstått. (Det må vere litt "påsketregheit", om det er noko som heiter det)
Men postapokalypse er ikkje det situasjonen som oppstår etter ei krise? Eg måtte slå det opp, og forstod det slik.

Hadde sett pris på om du eller andre kunne anbefale meg ein dystopi som er verkeleg god. Eg likar kanskje best bøker med positivt innhald, men er boka god så kan det vere eit alternativ.....Har ma Bovara av Leikvoll på vent, men den må eg manne meg opp til, trur eg.

Denne påska les eg ei bok som har både krim og religiøst innhald, nemlig klassikaren Rosens navn av Umberto Eco. Det er verkeleg ein murstein med både fryktelige drap og skildring av middelalderen. Boka er verkeleg spennande, men den krev ein del av lesaren, så det blir sikkert ikkje fleire bøker på meg i påska.
Ynskjer at både du og alle andre Bokelskere får trivelege dagar resten av påskeferien. Her i nordvest er ikkje vêret på vår side, så det er gode grunnar til å kose seg innandørs! :-)

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å skrive helge-innlegget på fredag, men påskehelgen er jo allerede godt igang for de fleste. Så her kommer en mellomting.

For min del blir det en veldig rolig påske, både på lesefronten og ellers. Formen er så som så, men jeg leser litt i Not my father's son av Alan Cumming. Alan Cumming er en skuespiller jeg egentlig ikke kjenner til, men historien hans er veldig interessant og godt skrevet.
I utgangspunktet har jeg fortsatt Ensom ulv av Jodi Picoult liggende, men siden det er påske så vil jeg snuse på Sikre tegn på din død av Torkhild Damhaug om jeg orker.

Håper dere har en fin påske!

Dystopi??
Sidan her no er ganske mange som les bøker som vert kalla dystopi, så lurer eg litt på omgrepet. Eg har kika litt i Wikipedia, så eg har fått med meg at ein dystopi er skildringa av eit negativt samfunn, noko dystert.
Eg meiner også at eg har lese dystopiar, og der ligg også nokre på "skal- lese- lista" mi.
Eg er ganske sikker på at Salamanderkrigen av Capek og Pesten av Camus er dystopiske.
Men, kan ein også rekne bøkene av Leikvoll som dystopiar? Og kva med bøkene av Sandemose, til dømes? Og der er sikkert fleire, utan at eg kjem på noko no i farta.

Kva er etter di meining den optimale dystopi? Må den skildre ein urealistisk framtidsvisjon?

Av ein eller annan merkeleg grunn var det bok nummer to, Alex, som kom ut fyrst her i landet. Eg las Alex i fjor og difor kjende eg til ein av dei viktigaste poenga/plotta i denne boka - og det førte til at leseopplevinga mi ikkje vart fullt så god som den kunne ha vore. Så har du planar om å lesa denne bokserien, start for all del med Irène.

Irène er ein uhyre velskriven, skremmande og original kriminalroman med eit rikt og utspekulert plott og svært fascinerande karakterar. Det er vanskeleg å leggja boka frå seg fordi ho er så full av nerve: Spenninga stig til utrulege høgder i den thrilleraktige avslutninga. Sjølv om eg altså var klar over (noko av) det som skulle komma til å skje, vart det så nervepirrande at eg kjende det godt - i heile meg - og lenge etterpå.

Les heile omtalen på bloggen min.

Dette er historia om Arne Murberg sitt eventyr i Berlin. Arne er ein Forrest Gump-liknande person; ein velmeinande, naiv og enkel mann. Nesser skildrar han med forståing, ømheit, kjærleik og nærleik.

Boka er underhaldande og koseleg, der humoren har ein sår undertone. Språkleg sett er det ein fryd å lesa, trass i dei gammaldagse uttrykka og dei finurlege formuleringane - men dette er no eingong eitt av Nesser sine "varemerke". Eg humra meg gjennom mange av Arne Murberg sine funderingar, gjeremål og språklege forvirringar i storbyen Berlin. Kjøpet av eit par gule sko, møtet med ei due som får namnet Evert Taube og samtalane med liksomvenen Perry Mason er fornøyeleg lesing.
Personskildringane er strålande, som alltid frå Nesser: Arne si sorg, einsemd og lengsel er skildra med innleving og varme. Skildringa av venskapet og den gryande kjærleiken mellom Arne og Beate er truverdig og inderleg.

Men -
eg hadde nok forventa meg noko meir og noko anna frå Nesser si side. Det som gjer meg mest betenkt og skeptisk er når handlinga går tilbake i tid og Nesser introduserer ein slags alternativ verden - i reinaste Murakami-stil. Eg meiner; eg kan godta at Haruki Murakami skriv om parallelle univers - men eg finn det vanskeleg når Håkan Nesser gjer det same. Eg dett av lasset, rett og slett. Eg finn heller ingen klar bodskap i denne forteljinga - men kan hende har ikkje Nesser hatt noko motiv ut over det å laga ei god forteljing - om det gode og det onde, om å skapa litt underhaldning - og litt magi?

Les heile omtalen på bloggen min.

Så har eg vore saman med Barbara von Tisenhusen, Presten Paavali og kona hans Catharina, og Aalo, kona til skogvaktaren Priidik.
Det har verkeleg vore kjennskap som har gjort inntrykk!! Både historiene - så vakre og så tragiske - og språkleg har dette vore ei bok som vil sitte i minnet lenge, lenge! Nokre setningar, avsnitt og sider har eg lese opptil fleire gonger.

Det har også vore hjarteskjerande å lese om dei straffemetodane dei brukte - i Guds namn- på 1600-talet! Reglane var strenge, og braut du dei, var du utan nåde. Og overtru var like sant som det auget kunne sjå! Kanskje historia om Paavali var den som gjorde mest inntrykk.

Ei stygg-vakker bok eg ikkje ville ha vore utan! Ei litterær perle!

Eg les denne no, og sjølv om eg er nynorskbrukarar, så er der ord eg slett ikkje forstår. Kva er ein gysje???
Eg hadde utsett å lese denne, sidan språket er så gammalmodig, men ser at det ikkje er noko problem. Det er rett og slett ein fest å lese! Gler meg til å lese resten, og er glad for å ha denne i samlinga mi!

Denne helgen leser jeg Ensom ulv av Jodi Picoult. Ulver er fascinerende dyr uansett hva man mener om rovdyr-politikk, og så langt synes jeg dette er en typisk Picoult-historie. Hun skriver fine historier, men den har ikke truffet meg helt ennå.

Jeg leser også boka If I did IT O.J. Simpsons egen "tilståelse" av en av 90-tallets største drapssaker og rettssaker. De fleste er vel enige om at han slapp unna med mord, men nå leser jeg hans egen historie i denne boka. Han var jo en bortimot perfekt ektemann, det var ekskona som var voldelig og uberegnelig, ikke han. Vel.. Det er en grunn til at jeg vanligvis ikke leser bøker av personen selv, men foretrekker uavhengige forfattere. Jeg kjenner at jeg er veldig nysgjerrig på motivasjonen hans for å skrive denne boka.

God helg og god påskeferie til de som benytter muligheten for litt ekstra fri :-)

Godt å høre at det ser ut til å være en løsning på det :-) Jeg har også perioder der jeg ikke får lest, mest på grunn av problemer med fokusering og tåkesyn, men jeg kan ikke tenke meg hvordan det er når det er konstant.

Det er godt mulig du har rett :-) For min del er det nok mer interessant å lese om viking-tiden enn å leve i den.

Det gjelder å utnytte den modusen når den først kommer :-) Bøkene venter tålmodig til du har konsentrasjon igjen.

Nå vet jeg ikke hvorfor det bare har blitt lydbøker, men høres ut som det er problemer med øynene. Håper det ordner seg for deg :-) Lydbøker er kjekt, men det er noe annet å lese selv når man er vant til det.

Er ferdig med bok nr 4, så nå tar jeg en liten pause fra vikingene. Vil spare de litt :-)
Middlesex tror jeg ligger i en eske et sted den og.

Husker jeg ikke feil så var du også begeistret for Arn-trilogien, så da tror jeg du trygt kan glede deg :-)

Den pod-Carsten har jeg ikke vært borti enda, skal helt klart ta en titt på den. Jeg ble hekta på Serial når den gikk og har fulgt nøye med på saken om Adnan Syed. Jeg hører sjelden på radio eller lydbøker, men podcast passer meg bra.

Vet faktisk ikke om det var så veldig stor forskjell på vikinger fra Norden, de var alle kjent for å være fryktløse og nådeløse. Når de trodde de kom til den evige festsalen om de døde i kamp så sier det seg selv at de gikk hardt ut. De var også bedre trent i kamp enn de fleste motstanderne fra de engelske øyene. Det er fantastisk god lesning hvertfall, selv om forfatteren har tatt seg noen friheter så tror jeg han holder seg tett opptil historien.

Denne helgen fortsetter jeg på Sverdsang av Bernard Cornwell. Dette er fjerde bok i en serie og nå har de norske vikingene også fått en stor rolle, det er selvfølgelig litt ekstra stas å lese om. Neste bok er ikke bestemt ennå, men det er mulig jeg begynner rett på neste bok i serien eller den siste boka i Jonas Gardell sin trilogi Tørk aldri tårer uten hansker.

Håper dere får en god helg!