I Norge har vi svært få gode romanforfattere. Vi tror at vi har en håndfull, men skinner bedrar. Som oftest blir de underholdningsromaner uten særlig substans eller den språklige dreisen.

Skal jeg i første omgang begrense meg til Skandinavia velger jeg følgende forfattere og titler:

Jeg velger Karl Ove Knausgård og En tid for alt fra Norge.

Austisterna av Stig Larsson fra Sverige.

Claus Beck-Nielsen 1963-2001 av Claus Beck-Nielsen fra Danmark.

Savner det å legge til originale svenske og danske titler.

I denne boka skriver forfatteren om sine år som internert "pasient" på psykiatrisk klinikk - en straff han fikk fordi han hadde skrevet samfunnskritiske artikler mot det russiske regimet. Etter press fra Vesten slapp han gjennom Jernteppet. Livet i Vesten ble imidlertid ikke helt slik han hadde tenkt. Det som har gjort sterkest inntrykk på ham er den likegyldighet folk fra Vesten har til grunnleggende borgerrettigheter som frihet, retten til å velge, ytringsfriheten etc. Samt hangen til å la oss underholde av intetsigende ting ... Sånn sett en meget tankevekkende bok!

Du kan få tak i Never Knowing i innbundet hvis du ikke vil vente. Jeg kjøpte den tidligere i år, men skal spare den til jul tenkte jeg :)

Jeg hadde forventet en god leseropplevelse ved å lese Slik skjer det ikke. Det skjedde ikke. Skuffende lesning. Novellesamlingen holdt ikke høyere standard enn slappe ukebladsnoveller.

bokhelgen 45 består av følgende bøker til avlesning: Munken Mikros himmelfart av Rune Johan Andersson og Dyrenes karneval av Marianne Dubuc.

Ha en fortreffelig bokhelg!

Henger med på at du dreier diskusjonen over mot litteraturkritikk generelt Jan, men jeg må si at jeg liker absolutt ikke din vurdering av Ambjørnsens posisjon som litteraturkritiker utifra at han slettes ikke har den "nødvendige kvalifikasjon", og må plasseres der han hører hjemme med 9-årig grunnskole og en smule typograf-utdannelse på yrkesskolen, det vil si blant de umælende i samfunnet (jeg spissformulerer meg, og tolker dine utsagn). Jeg mener at litteraturkunnskaper kan en av Ambjørnsens slag skaffe seg helt uten akademisk utdannelse, og ikke minst vil jeg - som mange andre - og bør vi, mener jeg, ta hans varsko til etterretning. Jeg leser hans varsko her som en reaksjon på en tilnærmelsesvis 100 % utvida satsning på krimlitteratur i norsk forlagsvesen. At han, (kanskje ikke sammenlignet med deg da Jan, som jeg opplever som en krimekspert, på linje med Sherlock Nordberg?) også har lest en hel haug norsk krimlitteratur som anmelder, gjør ham i høyeste grad meningsberettiget.

Det man kan savne i all debatt i norsk presse, er nogenlunde edruelige forsøk på å tilnærme seg en vitenskapelig forsknings metoder, for så å vise til forskningens resultater når de mer generelle betraktninger gjøres ("kvaliteten på nyutgitte krimbøker er for lav"). Dette kan imidlertid aldri avispressen alene presentere, de har aldri plass nok.

Så mye kan sies at uttalelsene til Ambjørnsen viser til en ekesemplifisering med anmeldelse av Liens bok (med terningskast 1), som ikke skal sees i sammenheng med utspillet som er lansert i VG i første omgang. Hans anmeldelse er gammel, men er selvsagt hentet fram for å vise et eksempel på at Ambjørnsen ikke plutselig har begynt å bli en streng anmelder.

Jeg er ikke i tvil om at norske forlag fortjener kritikken. At de satser såvidt mye på krim, som annen lødig oversatt krimlitteratur, og serverer det som skjønnlitteratur beskyttet av norsk innjøpsordning, virker uklokt, og verdig en stor debatt. Jeg kan som Jan Fongen ønske at denne debatten blir bred - og god.

Helt enig. Ikke bare det: Hovedpoenget er at forlagene øker satsningen på krimlitteratur, og bare det i seg selv krever en vurdering. I beste fall at noen følger med! Det mange ikke helt tåler er at forfatteryrket kan gis et kvalitetsstempel, men det kan det selvsagt. Vi snakker om håndverk her. Så klart Ambjørnsen med sin erfaring kan se hva som er av dårlig kvalitet, uten at det burde berøre noens følelse for egen smak.

;-) Takk for hyggelige ord!

Takk for det! ;-) Jeg er jurist og jobber innenfor ledelse. Jeg kunne nok godt tenke meg å skolere meg mer innenfor litteraturvitenskap, men tiden strekker dessverre ikke til. Jeg bare leser og anmelder, men har en drøm om å skrive noe selv en gang ... Sikkert som veldig mange andre. ;-)

"- Bare en vanlig jævlig eik, sa gutten til treet. - Snaue femten meter høy, det er ikke mye å være kry av.

• Og ikke er du hundre tusen år heller.

• Snaut hundre, sa han og tenkte på farmoren sin, som var nærmere nitti og bare en vanlig gnålete kjerring.

Navngitt, oppmålt og sammenlignet fjernet treet seg fra gutten.

Men fremdeles kunne han høre at det sang i den store kronen, vedmodig og bebreidende. Da grep han til vold og pælmet den runde steinen, som han så lenge hadde spart i bukselommen, rett inn i stammen.

• Nå tenker jeg du holder kjeft, sa han.

I samme øyeblikk ble det store treet taust, og gutten, som visste at noe vesentlig hadde skjedd, svelget klumpen i halsen og ville ikke kjennes ved sorgen." (side 7)

Slik innledes boka om Simon og eiketrærne, som så mange har trykket til sitt bryst og erklært som noe av det beste de har lest noensinne - en bok Marianne Fredriksson (født i 1927, død i 2007) skrev i godt moden alder. Innledningen bærer bud om noe nærmest poetisk, og det er vel blant annet dette som har gjort at så mange elsker denne boka.

Simon Larsson vokser opp som adoptivsønn av Erik og Karin. Senere viser det seg at hans mor - Karins søster - ble besvangret av en jødisk spillemann. Naiv som hun var trodde hun lenge at hennes romanse med denne spillemannen var en slags drøm, og hun skjønte ikke før barnet var nesten fullbårent at hun faktisk var gravid. Siden hun ikke var gift, måtte hun gi fra seg barnet, og hennes barnløse søster fremsto dermed som et godt alternativ for sønnen hun etter hvert fødte.

Vi befinner oss i Gøteborg før, under og etter andre verdenskrig. Selv om Sverige ikke deltok i krigen, kunne jødehatet merkes svært godt også der. Simon vokser opp med bevissthet rundt at han er av jødisk avstamning, men det er først etter at han møter Isak, som også er jøde, at han blir mer bevisst sin egen opprinnelse. Isak kommer fra Berlin, og har så vidt unnsluppet nazistene.

Vi følger Simon og Isak fra de er i tiårsalderen og frem til de er rundt tredve år gamle. Der Isak tilsynelatende meget lett forserer de utfordringer han står overfor gjennom livet, strever Simon mer med å finne et slags fotfeste for sin egen identitet. Mye faller riktignok på plass den dagen han endelig får vite hvem hans mor og far var, skjønt vissheten om at hans mor ikke ville ha ham, plager ham sterkt. Underveis skjer merkelige ting, og noen ganger er det vanskelig å skille det virkelige fra det uvirkelige. Simons utvikling forvanskes av problematiske følelser som misunnelse og sjalusi mht. hva Isak får til med sitt liv, og som han selv ikke mestrer. Isak er født inn i en overklassefamilie hvor mye tas som selvsagt, mens Simon har vokst opp under nokså enkle kår. Men på tross av alle ulikhetene dem i mellom, er de nærmest som brødre å regne. Vi blir også vitne til hva litt for tette bånd mellom adoptivmoren Karin og Simon gjør med ham i hans løsrivelsesprosess.

Denne boka er svært vakker og vár, og er nydelig skrevet! Samtidig som det fortelles om mange hverdagslige trivialiteter, er det både dybde og mange lag i historien - så mange at jeg er sikker på at man kan lese denne boka flere ganger og stadig oppdage nye sider ved den. Katja Medbø var absolutt den rette til å lese denne boka! Jeg tror ikke dette er siste gangen jeg leser den - særlig ikke fordi jeg nettopp har kjøpt papirutgaven som akkurat nå selges for 59 kroner (innbundet) i Bokklubben. I mellomtiden kom jeg over lydbokutgaven på biblioteket og valgte derfor å høre på lydboka i stedet. Her blir det terningkast fem!

Boka er nominert til Bokhandlerprisen 2011!

Aha - men da burde det gå an å fikse. For å få fram kode trykker man "Lag kode", så dukker det opp kode under.

Hvis dette ikke dukker opp hos deg, så er det noe galt et sted! :-)

Spennende om myteomspunnet stjerne

Denne boka kommer først ut i november/desember i år, og jeg har fått den tilsendt fra forfatteren. Tidligere har jeg nemlig omtalt hans debutbok "Sannheten", som er en satirisk roman om Jehovas vitner.

Handlingen i "Og stjernens navn er Malurt" er lagt til Bergen, så da jeg reiste av gårde til Bergen torsdag ettermiddag, falt det nokså naturlig å plukke den med seg i forbifarten. Allerede mens jeg satt på Gardermoen og ventet på flyavgang til Bergen, var jeg godt i gang med boka, som omhandlet en hel masse kjente steder; Torgallmenningen, Ole Bulls Plass, Wesselstuen etc., etc. Nostalgisk for meg som har bodd i denne byen i syv år av mitt liv ...

I første kapittel introduseres vi for Viggo Østvold, som en kort stund opptrer som jeg-person i boka. Nokså snart skifter perspektivet til "han", og dermed kan vi også følge de andre personene i boka, uten at Viggo er med. For noen år siden studerte Viggo juss uten å avlegge noen form for eksamen. I stedet endte han opp som sjåfør i Posten, og der har han blitt siden. Mens han står og blar i en bok om en myteomspunnet stjerne i en bokhandel, støter han plutselig på Britt Hovden, en kvinne han møtte på et Qi Gong-kurs for mange år siden. Allerede den gangen følte han seg tiltrukket av henne, men han turte vel egentlig aldri å gjøre noe fremstøt.

Møtet med Britt skal vise seg å bli et vendepunkt i Viggos liv. Fra å ha levd et heller anonymt og nokså alminnelig liv, snus det meste på hodet i tiden som kommer. Britts far døde for en tid tilbake, og blant etterlatenskapene hans kom Britt over et dokument som har med rikets sikkerhet å gjøre. Det var aldri meningen at hennes far skulle få tilgang til dette dokumentet, og dette kostet ham antakelig livet.

På tross av alle forholdsregler Britt tar i sitt møte med Viggo, går det nokså raskt opp for dem at de holdes under oppsyn og forfølges fra flere kanter, men av hvem? At det hele har med Planet X og en nært forestående kataklysme (stor global katastrofe) å gjøre, som det i første omgang er mayaene som har spådd skal skje i slutten av 2012, er imidlertid rimelig sikkert. Videre at noen få utvalgte er prioritert å skulle bli reddet, mens resten av befolkningen mest sannsynlig går den sikre død i møte ... Og at det er av største viktighet for myndighetene å forhindre at dette kommer ut ... Dermed starter en jakt på liv og død. Har de i det hele tatt en sjanse til å unnslippe?

Boka er spennende og plottet svært interessant. Særlig fordi det meste er forankret i virkelige hendelser, men dog fortolket på en annen måte enn det vi er vant til. Som at klimakrisen er en bløff og at årsaken til ekstremværet vi har blitt vitne til i de senere årene, er en planet på vei mot jorda og ikke global oppvarming. Og at det ligger en skjult plan bak oppbygging av ulike matvarelagre rundt forbi, bl.a. på Svalbard ... Selv om boka er på over 300 sider, tok det meg mindre enn 1 1/2 døgn å lese denne boka - selv om jeg samtidig var meget opptatt og egentlig ikke hadde særlig mye tid til å lese. Jeg måtte lese videre! Boka var virkelig spennende!

Det som imidlertid trekker helhetsinntrykket av boka ned, er det språklige. Boka kunne ha tjent på at det hadde vært lagt mer arbeid ned i en språkvask. Nå er nok jeg i overkant pirkete når det gjelder det språklige, og det er slett ikke sikkert at særlig mange vil irritere seg over de samme tingene som jeg gjorde. En ting er at det bommes på bruk av "da" og "når", men det som kanskje var enda mer irriterende var en tidvis overdreven bruk av enkelte adjektiver og metaforer. F.eks. brukes begrepet paradigmeskifte i så mange sammenhenger at ordets egentlige betydning mister sin kraft. Setninger som "Han begynner å betvile sterkt hele oppdraget" er heller ikke gode. Videre blandes bruken av presens og fortid - ofte i samme avsnitt. Her burde forfatteren ha bestemt seg for om han ønsket å skrive i det jeg pleier å betegne som dramatisk presens, hvor vi som lesere nærmest sitter på skulderen til hovedpersonen og er med i handlingen, eller om han ønsket å skrive i fortid, slik de fleste forfattere foretrekker (antakelig fordi dette er enklest).

Når jeg skal bedømme boka under ett, hvor altså handlingen trekker opp, mens det språklige trekker ned, pleier dette å bli en vurdering mellom terningkast tre og fire. Dette er en bok lesere med sans for mystikk og konspirasjonsteorier kan komme til å trykke til sitt bryst!

Jeg får det ikke til :( hva må jeg gjøre??

Sannsynligvis er dette ikke din feil; det er rett og slett ikke alle blogger som lar deg vise dynamisk innhold fra slike widgets. (Av sikkerhetshensyn)

Blogspot lar deg gjøre det, samt blogg.no.

En fantastisk og stilsikker roman som kunne vært skrevet av en forfatter som levde og virket på 1800 -tallet. Boken har klassikermateriale skrevet over hele seg.

Les anmeldelsen min her

Takk for flott omtale! Jeg har allerede kjøpt denne boka, og gleder meg til å lese den! Særlig etter å ha lest om din begestring! ;-)

Takk! ;-) Dette er en bok jeg håper flere blir oppmerksom på!

Noen av personene er navngitt, andre ikke. Forfatteren har behandlet dem svært respektfullt, i tråd med deres egne ønsker. Hun forteller med noe distanse, men det er helt umulig ikke å bli sterkt berørt likevel. Intervjuene er ikke gjengitt med spørsmål og svar, men mer som en flytende historie. Like fullt er dette en dokumentar - nesten i en skjønnlitterær ramme ... Jeg kommer i grunnen ikke på en mer presis måte å beskrive boka på. ;-)

Så bra at du får lyst til å lese denne boka! Og så fantastisk dersom forfatteren får Brageprisen i sin genre! Det fortjener hun virkelig!!!!

Så ekstraordinært hyggelig å høre! ;-)