Et par tips til før jeg gir meg: "Hvit tiger" og "Dyrets folk".
Det er mulig at jeg burde lese del tre om igjen ... ;-)
Når Frode Grytten kommer ut med en ny bok, er dette alltid forbundet med stor spenning! Og han skuffer ikke denne gangen heller. Å lese hans skarpe person- og miljøskildringer, først og fremst langt fra byens kjas og mas og dernest ikke overraskende også denne gangen (delvis) fra Odda, er en fryd! Bygdas nådeløse og kritiske syn på alt og alle som er bittelitt annerledes fra alt det andre, er alt annet enn inkluderende. Passer du ikke inn, er det over og ut med deg!
"Saganatt" eller Lundetriologien som den kalles, er delt i tre deler, og inneholder i realiteten tre nokså selvstendige romaner. Som i "Bikubesong" er det imidlertid en sammenheng mellom historiene, skal det vise seg etter hvert.
I den første delen "Kom søndag" introduseres vi for Arvid Lunde, som går i land i Odda på senhøsten i 1980. Med sine høyvannsbukser - eller springflobukser som de konsekvent omtales som - blir han umiddelbart lagt merke til - veiet og funnet for lett av dem som betrakter ham. Fortrinnsvis av gutta fra smelteverket, som frekventerer puben "Smeltaren".
Arvid Lunde har fått tilbud om jobb som lærer, og har forlatt sitt tidligere liv i Bergen for å starte på nytt i Odda. De første ukene må han bo på stedets eneste pensjonat, der resepsjonisten Blondie, som alltid legger seg etter nyankomne menn i håp om at de skal få henne vekk fra dette traurige stedet, jobber. Hun forsøker seg også på Arvid, og det forhold at han avviser henne får henne til aldri mer å snakke med ham. Arvid er overbegeistret for Odda, og han har en visjon om å delta aktivt i arbeiderbevegelsen. Men hans engasjement blir ikke helt trodd fordi han er så annerledes enn den typiske industriarbeider. Ikke passer han inn sammen med makteliten i bygda heller, og han forblir derfor en nokså ensom mann gjennom det meste av 1980-tallet. Det spekuleres mye rundt hans person. Er han kanskje homo siden han ikke har noen dame i livet sitt? Homoryktene skiftes etter hvert ut med rykter om at han står i med en 17 år gamle jente som han motvillig har gått med på å gi ekstratimer hjemme på hybelen. Han blir for alvor en utstøtt mann, men reiser ikke fra Odda av den grunn.
Bygdas motvilje mot Arvid Lunde får en ny vending da det viser seg at han har gått hen og blitt rik nærmest "i skjul" i de årene han har bodd i Odda. Bygdas folk liker ikke rikinger, samtidig som de ikke kan la være å beundre ham, en mann som har fått til det de alle egentlig går rundt og drømmer om: å komme raskt til mye penger! Etter hvert blir Arvid en ekte japp, en vellykket finansmann, og flytter til Oslo. Dame får han seg også. Til og med en sønn. Inntil finanskrisen gjør en brutal ende på det meste ...
I del to - "I morgon er det mondag" - møter vi møbelhandler Harold Lunde, tidligere en vellykket forretningsmann som i sin tid overtok møbelforretningen etter sin far. Harold Lundes butikk sto for kvalitet, og forretningsdriften var tuftet på at han kjente alle sine kunder, visste hvem som var gode og dårlige betalere. Og slik kunne det ha fortsatt, hadde det ikke vært for at IKEA kom til Åsane i Bergen, og konkurrerte ham fullstendig ut på sidelinjen med sine sjaske-møbler. Akkurat det kommer han faktisk ikke over.
Møbel-Lunde har to sønner - den tidligere omtalte Arvid Lunde samt Jan Lunde som er journalist og bor i Oslo. Ingen av sønnene liker ham og etter skandalen rundt Arvid snakker ikke Harold om ham lenger. Kona Marny har forsvunnet inn i demensens tåke og husker knapt hvem han er. Så der står han - uten levebrød, for lengst konkurs, med en kone som har glemt ham og med barn og barnebarn som ikke ønsker kontakt med ham. Han foretar en siste desperate handling idet han reiser til Sverige for å kidnappe IKEAs Ingvar Kamprad. Han vil ha hevn!
I del tre - "Den åttande dagen" - befinner vi oss rundt i Oslo i 2010. I den grad denne siste delen henger sammen med de to foregående, skyldes det at vi møter Robby Lunde, sønnen til Arvid Lunde som har rukket å komme opp i 20 årene. Gerhardsen og Bratteli kjører rundt i Toyata Corollaer for å passe på at gode sosialdemokrater lever sine liv i pakt med partiboka. De er såkalt "ulevende" og ingen kan se dem. Ved jevne mellomrom forhindrer de at skandaler som folkevalgte er innblandet i, kommer offentligheten for øre. Det være seg han som har innkassert pensjonen for sin forlengst avdøde mor i over tredve år, mens moren har vært nedfrosset i fryseren ... og mange andre tilfeller som hvis de kom ut, ville ha skadet sosialdemokratiet og dets ånd ...
Del 1 og 2 av boka engasjerte meg 110 %. Historien om Arvid Lunde og hans brutale møte med bygde-Norge er på mange måter akkurat slik jeg forventer det når jeg står overfor en Grytten-bok! Selv om del 2 tar litt av på slutten, var det kanskje den delen av triologien som berørte meg aller mest. Historien om Harold og Marny som mister hverandre, fordi Marnys demens blir mer og mer fremskreden, til Harold til slutt ikke kan ha henne hjemme mer, er hjerteskjærende. Og enda mer hjerteskjærende var det å lese om begge ektefelles umyndiggjørelse i forhold til hverandre da Marny omsider havnet på sykehjem, og nesten ikke fikk tillatelse til å komme hjem - ikke av Harold, men av sykehjemmets ansatte. I siste del ramlet jeg i grunnen nokså mye av lasset, må jeg innrømme. I begynnelsen skjønte jeg ikke helt mål og mening med denne delen, og selv om brikkene etter hvert falt noe mer på plass, slet jeg fremdeles med helt å forstå sammenhengen. Jeg fikk ganske enkelt ikke så mye ut av denne tredje delen. Det påvirker min vurdering av boka, som skulle ha vært en sekser på terningen, men som i stedet "bare" blir en fem´er. For øvrig må jeg legge til at det særlig er del tre som rommer et lass av humor og vittige replikkvekslinger, som fikk meg til å skoggle mang en gang. Grytten er og blir en av de største nålevende norske forfatterne jeg vet om!
Jeg er overbevist om at dette er en bok jeg vil ha stor glede av å lese om igjen om noen år.
Fantastisk beskrivelse av boka!!!!!
Du må laste inn CD'ene via ITunes, og deretter synkronisere Ipoden med denne.
Flott! Har du lest "Jeg, Phoolan Devi"? Den er også utrolig spennende og gir et fantastisk godt bilde av India! Anbefales.
Ja, den gjør inntrykk som sitter! Du må også lese "Stemmer i natten" og "Tapte døtre" av samme forfatter. Hvis du vil ha forslag til enda flere realistiske, gode bøker fra India, så har jeg mange forslag!
"Hvis du haster gjennom livet, ser du kanskje målet i det fjerne, men ikke blomstene langs veien." Det gamle kinesiske ordtaket minner oss om at det er viktig å stoppe opp og glede oss over det som gir rikdom og dybde i tilværelsen.
Noen ting kan bare gjøres langsomt og sammenhengende; noen typer aktiviteter krever endog at man har tomme mellomrom, fleksibel tid, for at de skal kunne lykkes (det gjelder spesielt innen kreativ virksomhet); og ofte får man det ikke engang til når man prøver, men bare når man ikke prøver altfor hardt. Av og til består den beste formen for effektivisering å installere en ny kaffemaskin, med god kaffe, på pauserommet.
Når tiden blir komprimert og stablet, når hver aktivitet forventes å bli gjennomført raskt, når de tomme mellomrommene oppleves som truende og farlige (for da kommer man som kjent i kontakt med seg selv), da nærmer vi oss en kultur som står stille i rasende fart.
Virkelig forståelse krever langsom, sammenhengende tid, enten man lytter til klassisk musikk, leser filosofi, dyrker epletrær eller forsøker å få et parforhold til å fungere sånn noenlunde. Under det rådende tidsregimet er det vanskelig å få plass til en slik langsomhet.
God ledelse er dypt personlig. Den beste lederen er et integrert menneske som tar i bruk seg selv. En slik leder skaper det beste utgangspunktet for at ledere og medarbeidere skal lære å lede seg selv og dermed sikre kontinuerlig kunnskapsutvikling.
Jeg synes det er viktig med kriminalforfattere som har et budskap utover det å undeholde leseren og det har forfatteren av denne boken. En skikkelig sidevender. Les mer her
Jo mer tidsbesparende teknologi vi får, desto dårligere tid får vi. .... Tidsbesparing er nemlig gjerne ensbetydende med økt tempo. Økt tempo medfører økt ytelsespress, som i sin tur fører til at man ikke rekker å gjøre det man skal.
I tillegg til pensumlitteratur ("Selvledelse - menneskelig kapital i det nye arbeidslivet" av bl.a. Thomas Hylland Eriksen og "Situasjonsbestemt ledelse" av Geir Thompson), har jeg kjøpy "Det dyrebare" av Linn Ullmann og "Forbrytelser" av Ferdinand von Schirach. Den sistnevnte hadde jeg aldri hørt om, men så ble jeg oppmerksom på forsiden av boka, der den betegnes som "Mesterstykker". Og da jeg leste på baksiden at denne forfatteren er en av Tysklands fremste forsvarsadvokater, og at denne debutboka er en samling med elleve sjokkerende fortellinger om forbrytelse og straff, basert på hans ene erfaringer fra rettssalen, MÅTTE jeg ha den!
Har lånt og leser tegneseriesamlingen Fia Mia - 1993-2011 av Rune Borvik.
Har lånt og hører Orkanger av Johan Mjønes. Det er Håkon Strøm og Hermann Sabado som leser.
Sult som lydbok. Aksel Hennie som leser den nyeste versjonen.
Sult som bok.
Sult som film. En klassiker.
Skjønner at elevene stusser litt over Victoria av Knut Hamsun. Det er mildt sagt ikke hans hovedverk i hans samling melodramaromaner.
Mine forslag er ferske bøker. En roman og en novellesamling.
Er det et krav om at den skal være av en norsk forfatter? Hvis ikke så har jeg en svensk generasjonsroman jeg kan anbefale. Vi som aldri sa hore av Ronnie Sandahl. Den er oversatt av ungdomsbokforfatteren Ingelin Røssland. Hennes språk hever faktisk teksten til et høyere nivå enn originalteksten. Den er på nynorsk så her får du også dekket nynorskbehovet.
Hvis du må ha en bok av en norsk forfatter så kan jeg anbefale Korea - novellar om kærleik av Lars Mæhle. Også denne er på nynorsk. Novellene henger på en måte sammen. Fellesnevneren er kjærligheten og Sunndalsøra.
Begge bøkene har stor gjenkjennelsesfaktor for ungdom. Begge bøkene ligger i grenseland om de kan kalles for ungdomsroman eller voksenroman. Hvis du ennå er i tvil så har jeg skrevet litt om Korea på bloggen min. Vi som aldri sa hore skal omtales i løpet av vinteren.
Den står langt oppe på prioritetslisten min! ;-)
Jeg holder på med denne boka nå. Har ikke kommet så langt foreløpig, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg hadde en perle i hendene! Dette er en av de bøkene man bør få med seg, ja! Og jeg håper at riktig mange - spesielt etter å ha lest din nydelige omtale - finner frem til denne boka!