Bokelskere.no

Det var visst Karina.

du, nå så jeg det også. Ok vi sier det sånn: Man har vinnersjanser hver dag selv om man har vunnet dag før og dagen før og dagen før!

Fred

Det gjelder den som har vunnet trekningen av dagen luke med rett svar i Bokvennens julenøtter.

Ellers har vi en julekalender der man må gå til den rette bokhandelen og hente en bok. Her gjelder førstemannsprinsippet.

Vi har tre byer i år. Neste år håper jeg å ha 24 byer.

Fred

Fyll din ventetid med årets titler fra Bokvennen, Vidarforlaget og Transit.

I perioden 1. desember - 24. desember, bedre kjent som adventstiden, vil forlagshuset BVT gi deg en bokgave. Hver dag i adventstiden vil en heldig mottaker få en bok som forlagshuset har gitt ut i år.

Her er listen over hvor du finner en bok hver dag. Førstemann til bokhandelen!

1. Norli Universitetsgaten, Oslo.
2. Norli Bogstadveien, Oslo.
3. Tanum Bogstadveien, Oslo.
4. Bokvennens lokaler i Universitetsgaten 14, Oslo.
5. Boklageret, Oslo.
6. Studia, Bergen.
7. Ark Markens, Kristiansand.
8. Berge Libris, Kristiansand.
9. Tanum Litteraturhuset, Oslo.
10. Ark Solli, Oslo.
11. Norli Sandens, Kristiansand.
12. Norli Galleriet, Bergen.
13. Norli Universitetsgaten, Oslo.
14. Ark Egertorget, Oslo.
15. Grensen Libris, Oslo.
16. Bok og Media, Kristiansand.
17. Bislet bok, Oslo.
18. Zazies, Oslo.
19. Per Magnussen, Oslo.
20. Langbrecke bok og papir, Oslo.
21. Ullevål bokhandel, Oslo.
22. Birting Libris, Kristiansand.
23. Tronsmo, Oslo.
24. Dampbageriet, Kristiansand.

Følg med og kanskje en bok vil være i nærheten av nettopp deg!

Kjære Bokelskere!

Dagens heldige vinner av en valgfri bok fra Bokvennen er Karina J. Larsen.

Men dette betyr ikke at hun kan delta videre. Jeg trekker en vinner uten å se på om vedkommende har vunnet tidligere.

Fred

Jeg er så enig, så enig. Vanligvis lar jeg meg begeistre av Shakespeares sterke og munnrappe kvinneskikkelser, men Portia likte jeg rett og slett ikke. Ja, hun er intelligent og full av initiativ, men jeg synes det var noe selvrettferdig og hyklersk ved henne. Ikke bare er hun vakker og ustyrtelig rik, hun bruker også makten sin til å manipulere andre. I rettskaken bruker hun sin list til ikke bare å redde Antonio fra Shylock og hans lovlige krav, nei; det er rett og slett ikke nok å overliste ham, hun prøver også å ruinere ham og frata ham livet. Dette synes jeg vitner om en hensynsløs og ubarmhjertig personlighet. Selv om Shylock etter hvert skjønner at han er i trøbbel og ønsker å gå bort fra sitt opprinnelige krav, viser ikke Portia noen nåde.

Therefore prepare thee to cut off the flesh.
Shed thou no blood, nor cut thou less nor more
But just a pound of flesh: if thou cut'st more
Or less than a just pound, be it but so much
As makes it light or heavy in the substance,
Or the division of the twentieth part
Of one poor scruple, nay, if the scale do turn
But in the estimation of a hair,
Thou diest and all thy goods are confiscate.

Heldigvis er andre til stede mer sobre og hertugen, som opptrer som dommer i saken, er villig til å gå bort fra dødsdommen:

I pardon thee thy life before thou ask it:
For half thy wealth, it is Antonio's;
The other half comes to the general state,
Which humbleness may drive unto a fine.

Det er slett ikke merkelig at Shylock, selv om han unngår henrettelse, ikke er fornøyd med dommen. Om man tar fra ham hans livsverk, har han jo ikke lenger noe å leve av. I denne situasjonen viser Antonio hvorfor han hele tiden blir omtalt som god (men må si jeg fikk en ekkel bismak i munnen av at Shylock må konvertere til kristendommen...):

So please my lord the duke and all the court
To quit the fine for one half of his goods,
I am content; so he will let me have
The other half in use, to render it,
Upon his death, unto the gentleman
That lately stole his daughter:
Two things provided more, that, for this favour,
He presently become a Christian;
The other, that he do record a gift,
Here in the court, of all he dies possess'd,
Unto his son Lorenzo and his daughter.

Portia viser seg også svært manipulerende i en annen situasjon: hun gir sin ektemann en ring og får ham til å love å aldri gi den fra seg. Om han gjør det, vil han miste henne. Etter rettssaken er det nettopp denne ringen Portia i forkledning ber Bassiano om å gi henne som lønn. Bassinao nekter først; denne ringen og det den symboliserer er ham jo så kjær. Etter litt fundering revurderer han; er det ikke riktig å gi ringen til den som har reddet bestevennens liv? Han så gjør, og dermed har Portia et slags tak på ham. Når de to møtes igjen bruker hun det at han har gitt fra seg ringen mot Bassiano. Etter noen ”komiske” forviklinger, som jeg finner høyst manipulerende og ondsinnede, løser det hele seg og alle er vel forlikte… Synes nesten Portia minner om en psykopat i sin framferd; alt skal gå etter hennes pipe, hun har alltid rett og får hun det ikke som hun vil er hun villig til å gå over lik.. Nei, dette er virkelig en av Shakespeare-karakterene jeg har likt minst!

Jeg har nettopp begynt på denne boka, og jeg er enig med deg: FOR en bok! Denne må rett og slett flere få øynene opp for!

Her er ihvertfall en liste som kan være ganske interessant. http://www.listology.com/list/1001-books-you-must-read-you-die

Kjære bokvenner! Dagens luke vil bli åpnet i forbindelse med bokvennens litterære julemarked i forlagets lokaler. Kl. 1230 trekker jeg vinneren for luke 3. Men dagens spørsmål kommer her: Hvem har skrevet hørespillet Den brysomme mannen? Spørsmålet vil bli gjentatt under arrangementet i håp om rekrutering av nye bokelskere! HUSK å sende svaret som en melding til meg!

Jeg har bare lest The Sign of Four, Wind in the Willows og Don Quijote, men nå fikk du meg sannelig til å få lyst til å lese A Reading Diary! Takk for tipset ;)

Bokas jeg-person, som til forveksling er lik forfatteren, har med sin oppvekst i Peru inngående kjennskap til Amazonas indianerstammer. Blant disse er det spesielt en indianerstamme som skiller seg ut, og dette er machiguengaene. Denne stammen er nomader. I likhet med de fleste indianere i Amazonas, står også de i fare for å bli utnyttet av hvite inntrengere, som vil tvinge dem inn i slavelignende forhold.

Jeg-personen har reist til Firenze for å studere. Men i stedet for å komme seg bort fra problemene i hjemlandet, er noe av det første han snubler over en fotoutstilling med helt unike bilder av medlemmer av machiguenga-stammen. Spesielt er det ett bilde som gjør sterkt inntrykk, og som i slutten av boka er beskrevet slik:

"Jeg er sikker på at fotografiet portretterer en av machiguenga´enes snakkere. Det er det eneste jeg overhodet ikke er i tvil om. Den mannen som står og legger i vei for de henførte tilhørerne - hvem kunne det være, om ikke den personen som fra urgammel tid har til oppgave å pirre nysgjerrigheten, fantasien, hukommelsen, trangen til drøm og løgn, i machiguenga-folket?"

Snakkerne er omspunnet med mystikk, og det er naturstridig at vedkommende i det hele tatt har vært villig til å stille opp til fotografering. For jeg-personen er det maktpåliggende å finne ut hvem snakkerne er, og kanskje særlig om hvor det egentlig ble av studiekameraten Saul Zuratas, som var sønn av en jøde og en indiansk kvinne fra Andesfjellene, og hvis ansikt var dekket av en skjemmende føflekk.

Jeg opplevde denne boka som ganske tung å komme gjennom, til tross for at det på ingen måte er snakk om en murstein. Antakelig krevde boka noe bakgrunnskunnskap om indianerstammene i Amazonas for å gi fullt utbytte. Flere ganger var jeg nær ved å avbryte lesingen, men heldigvis fortsatte jeg. For boka tok seg betydelig opp på slutten! Like fullt vil jeg hevde at dette ikke er blant Llosas beste bøker. Til det er den altfor spesiell og temmelig sær, selv om temaet kulturkonflikter jo burde interessere de fleste. Llosa skriver som vanlig bra, selv om denne boka bærer mer preg av å være en slags dokumentar enn et litterært verk. Han er svært kunnskapsrik og det som gjorde at jeg tross alt leste boka ut, var hans engasjement for å verne Perus truede urbefolkning. Jeg synes boka fortjener terningkast fire.

Fantastisk! Noen av disse nettlesergreiene er så vanskelige å feilsøke at man kan bli sprø.

Takk for hjelpen med dette!

Ok, takk for at du sier fra om dette. Hvilken nettleser bruker du? (Du kan f.eks se dette på http://supportdetails.com/)

Shylock: jeg er enig i at det gir en vond bismak å lese om hans skjebne. Da jeg fortalte en kollega at vi denne uken leser The Merchant of Venice, utbrøt hun: denne komedien er slett ingen komedie, alt dreier seg jo om å ”ta” jøden! Er stykket så likevel en komedie? - ja, så absolutt. Her er forviklinger av alle slag; maskespill, andre forkledninger, eventyraktige betingelser for ekteskapsinngåelse, ringer til besvær…

Shylock ser jeg derimot ikke på som ond, han er nok mer et produkt av de uvennlige omgivelsene han levde under. Pengeutlåning var et av de få yrkene jødene hadde tillatelse til å utøve, så på mange måter hadde han nok ikke noe valg. Som pengeutlåner må man være hard; om lånerne ikke er redde for utlåneren er pengene antagelig tapt, og hvordan skal man da tjene til livets opphold? Jeg går med på at Shylock er hard og umedgjørlig i sine krav, men tross alt følger han bare byens lover:

Till thou canst rail the seal from off my bond,
Thou but offend'st thy lungs to speak so loud:
Repair thy wit, good youth, or it will fall
To cureless ruin. I stand here for law.

Når vi i tillegg tenker på at datteren og store deler av hand jordiske gods er ”røvet” bort, er det ikke så rart om den godeste Shylock er en smule umedgjørlig, eller?

Www.bokvennen.no

Jeg skjønner godt hva du mener! For øvrig er jeg ikke overbevist om at "Fordeler å ulemper ved å være til" er Vigdis Hjorths beste bok ... "Hjulskift" og "Tredjeperson entall" var noe helt annet!