Bokelskere.no

Skjønner godt hva du mener. Jeg synes det var bra at du sa ifra. Av og til er det vanskelig å bedømme selv hva som kan spoile noe for andre.

Boken assosieres med Intet nytt fra Vestfronten, men i mine øyne når den ikke den boken til knærne en gang. Om italienere i fredsbevarende styrker i Afghanistan

Fin kjærlighetshistorie fortalt med amerikafarerne som bakteppe

Flott billedbok for barn 2-6 år :)

Jeg var i byen for en liten stund siden med en venninne. Da så jeg Attachments i hylla i bokhandelen, og fant ut at jeg måtte ha den. Jeg er en stor fan av Rainbow Rowell og hennes bøker. Hun skriver utrolig godt! Jeg har tidligere lest Eleanor & Park og Fangirl, som jeg likte kjempegodt! Jeg hadde store forhåpninger, og Attachments innfridde. Den er ikke like god som Fangirl, men det skal litt til...

Jeg må innrømme at jeg synes Lincolns jobb er veldig merkelig. Han er ansatt for å lese de andre ansattes mail. I følge ledelsen av avisa han jobber i må noen passe på at de ansatte ikke skriver upassende ting i mailene sine. Jeg skjønner godt at Lincoln var ukomfortabel med det hele. Litt sykt at ledelsen følte de måtte ha noen som overvåket mailene til de ansatte...

I boka får man lese noen av mailene mellom Beth og Jennifer. De var veldig morsomme, og jeg så alltid frem til å lese mer fra dem. Det var gøy å lese om Beth og Jennifer og hva som skjedde i livene deres. De hadde mye interessant å skrive om, og jeg følte at jeg ble kjent med dem på en helt spesiell måte. Det var nytt for meg, og jeg likte det veldig godt!

Jeg likte også å lese om Lincolns forhistorie med Sam. De var veldig søte sammen, og minnet meg litt om Charlie og Sam i The Perks of Being a Wallflower. Det har kanskje noe med at begge jentene heter Sam... Ellers var det bare noe som fikk meg til å se likhetstrekk. Jeg vet ikke helt hvorfor, men noe var det...

Attachments er veldig søt og morsom. Det er en feel good-bok, (heter det det? Jeg vet man bruker uttrykket om filmer, men bøker?), og jeg likte den veldig godt. Boka inneholder noen litt triste deler, og jeg begynte nesten å gråte litt. Dette var en bok som fikk meg til å føle noe, og det er veldig bra! Den er veldig rørende.

Jeg liker Rainbow Rowells skrivestil veldig godt. Hun klarer alltid å få meg hekta, og jeg leser ut bøkene hennes veldig fort. Det er noe med måten hun skriver på som fanger meg... Jeg kan ikke forklare det helt... I tillegg liker jeg det at hun ikke skriver om perfekte personer. Hun skriver ikke om de kule. Hun skriver om de som er litt annerledes, og karakterene hennes er lette å kjenne seg igjen i.

Attachments er en typisk Rainbow Rowell-bok, og jeg anbefaler den hvis du liker noen av hennes andre bøker eller er en fan av John Green. Han skriver lignende bøker. Boka er også perfekt hvis du ser etter noe lett og hyggelig å lese.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Sorry! Jeg mente ikke å spoile noe. Jeg prøver alltid å skrive så spoilerfritt som mulig, men av og til er det litt vanskelig å bedømme hva som kan spoile noe for andre... Sorry!

Det er en stund siden jeg kjøpte Gone Girl. Det var utrolig mye hype rundt boka da den kom ut i 2012, og den ble fort oversatt til norsk (Flink Pike). Jeg hadde hørt så mye bra om boka, så da jeg fant den i en bokhandel i Hirtshals, kjøpte jeg den. (Jeg kjøpte også The Great Gatsby, som jeg leste for en god stund siden.) Etter å ha lest boka, skjønner jeg godt hvorfor den har fått så gode kritikker, men det var ikke helt min "cup of tea".

Språket i boka er utrolig! Gillian Flynn skriver levende, og det er lett å se for seg det hun forteller om. Hun har valgt å la Nick og Amy fortelle annenhvert kapittel. De har begge sin måte å fortelle på, og jeg levde meg lett inn i historien deres. Man fikk se Amy og Nick på deres beste og verste, og de virket veldig levende. Så levende til tider at det ble litt intenst og nesten litt skremmende.

Det er rart å se hvordan Amy og Nick er to helt forskjellige personer ettersom hvem som forteller. Begge får det til å virke som om det er den andre som er den som har ødelagt forholdet deres. Selv tror jeg de begge er skyld i det. Begge har sine gode sider og sine vonde sider.

Etter hvert som Amy og Nick forandrer seg, og det kommer opp nye bevis i forsvinningssaken, varierte det hvem av dem jeg likte. I begynnelsen likte jeg begge to. Ingen av dem var perfekte, men de var ikke dårlige mennesker heller. Så kom det fram ting som fikk meg til å ikke like Nick og synes synd på Amy, men ettersom flere beviser dukket opp, endret mening min seg totalt. Amy var absolutt ikke den jeg trodde. Hun må ha vært splitter pine gal! Og det er ikke en underdrivelse! Til slutt viste jeg ikke helt hva jeg skulle mene. Begge hadde gjennomgått en forandring av dimensjoner.

Boka er full av plot twists. Jeg hadde ingen anelse om hvor historien kom til å ta meg. Den overrasket meg stadig, og jeg satt sjokkert igjen etterpå. De største overraskelsene kom midt i boka og på slutten. Jeg hadde ikke sett for meg at det kom til å ende slik.

Jeg hadde bare noen få problemer med boka. Gone Girl var til tider litt for mørk og far fetched (og jeg elsker fantasy...) for min smak. Jeg synes Amy ble litt for gal til at det kunne ha vært virkelig, og boka ble litt for intens. Jeg liker å kunne sitte lenge med en bok, men med Gone Girl kunne jeg bare klare det i små mengder av gangen. Ellers ville jeg ha blitt dratt inn i Amy og Nicks altoppslukende verden...

Jeg likte Gone Girl veldig godt, men det ble av og til litt for mye av det gode. Jeg vil anbefale boka, men ikke for folk som er yngre enn meg.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Jeg er ikke glad i bøker som er skrevet for å være morsomme, men denne her slo både Ove og mormor og alle de andre "vittige" bøkene :)

En lavmælt men sterk historie nært knyttet opp til forfatterens familie. Les gjerne mer ved å klikke på linken :)

Fantastisk underholdende, med seriøse undertoner - sjekk bloggen for mer :)

Spennende om alvorlige tema. Ta gjerne en titt på bloggen min hvis du vil se litt på hva jeg syntes uten å få referert handlingen :)

Jeg har gått en stund og ventet på at Rogues kom ut. Jeg oppdaget den på Patrick Rothfuss' blogg. Han skrev om at han var så heldig at han fikk delta med en novelle. Da jeg så det, måtte jeg bare ha den. Jeg elsker Pat Rothfuss' bøker, og leser alt jeg kommer over som han har skrevet. Jeg fikk bestilt Rogues, og begynte å lese så fort jeg kunne. Siden jeg bestilte den fra Pat Rothfuss' egen nettbutikk, The Tinker's Packs, fikk jeg den signert av Pat Rothfuss. Yay!

I Rogues har George R. R. Martin (Ja, det er forfatteren av A Song of Ice and Fire, mest kjent som Game of Thrones...) og Gardner Dozois (Noen som vet hvem det er?) samlet historier om rogues - tyver, kjeltringer, svindlere og andre som ikke har helt rent mel i posen. De har fått 21 forfattere, inkludert George R. R. Martin, til å skrive historier om karakterer som ikke er helt svart-hvite, og satte dem sammen til en bok. George R. R. Martin har skrevet en introduksjon, Everybody Loves a Rouge, hvor han forteller om hvorfor de har valgt akkurat dette temaet. Han forteller om kjente og kjære rouge karakterer, og hvorfor folk liker dem så godt. Eksempler på slike karakterer er Han Solo i Star Wars, Captain Jack Sparrow i Pirates of the Caribbean og Captain Jack Harkness fra Doctor Who og Torchwood.

Jeg bestilte Rogues mest på grunn av at Pat Rothfuss hadde en historie i boka, men da jeg så at andre forfattere jeg har lest bøker av også hadde historier i boka, måtte jeg ha den. Både Garth Nix og Neil Gaiman, to av mine favorittforfattere, hadde historier i boka, og jeg gledet meg veldig til å lese dem. Det var også historier av forfattere jeg har ønsket å lese bøker av lenge i boka. For eksempel Joe Abercrombie, Gillian Flynn og Scott Lynch.

Boka overrasket meg positivt. Det var så mange gode noveller i den, og det var ikke én jeg ikke likte. Selvfølgelig likte jeg ikke alle like godt, men ingen var dårlige. Boka er full av originale historier og karakterer. Det var flere forfattere jeg fant ut at jeg må lese mer av.

Novellene i boka har forskjellige sjangere. Det er mange fantasy-historier, men det er også science fiction, krim, thrillere og romanser. Alle de forskjellige forfatterne hadde sitt særpreg, selv om noen var litt like. Jeg likte godt at ikke alle novellene var i samme sjanger. Det gjorde novellene mer forskjellige, og det var lettere å se forskjellene på forfatternes skrivestiler.

Mine favoritter er Joe Abercrombies Tough Times All Over, Gillian Flynns What Do You Do?, Scott Lynch' A Year and a half in Old Therandale, Lisa Tuttles The Curious Affair of the Dead Wives, Neil Gaimans How the Marquis Got His Coat Back, Garth Nix' A Cargo of Ivories, Connie Willis Now Showing og Patrick Rothfuss' The Lightning Tree. Disse åtte historiene skilte seg ut. Både språkmessig og innholdsmessig. De appellerte til meg, og jeg likte historiene veldig godt. Jeg har planer om å lese mer av de respektive forfatterne.

Jeg brukte ganske lang tid på Rogues. Det er flere grunner til det. Jeg valgte å bruke litt tid på hver novelle. Det er utrolig hvor mye en forfatter kan få sagt i løpet av 20 - 50 sider! Derfor følte jeg at jeg måtte fordøye hver novelle før jeg kunne begynne på en ny. I tillegg har jeg begynt på en ny tv-serie, Torchwood, som jeg ble veldig hekta på. Det gikk mye tid til å se på Torchwood. Jeg har også sett en serie videoer på YouTube basert på Jane Austens bok Pride and Prejudice. The Lizzie Bennet Diaries, som de heter, er en moderne versjon av Pride and Prejudice, og jeg likte videoene veldig godt. De er verdt å sjekke ut :)

Jeg likte Rogues veldig godt, og boka er verdt å sjekke ut selv om du bare kjenner til noen få av forfatterne. Jeg anbefaler virkelig!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Denne elsket jeg. Tenk at den ikke slo an da den først ble gitt ut. Anbefales varmt :)

Veldig spennende!

Litt barnslig språk for dette formatet, men en fin eventyrhistorie for små barn (Sjekk blogginnlegget for mer utdyping)

Interessant og lettlest roman om adopsjon, sett fra et norsk/koreansk barns synsvinkel. Sjekk gjerne bloggen :)

Hei Anne-Helene! Klikker du på Anbefales! får du opp mitt blogginnlegg. Der har jeg sagt mye om hvorfor jeg likte boken. Vet jeg skulle skrevet litt mer om hvorfor, men det gikk litt fort i svingene :)