Bokelskere.no

Jeg er med. Og skal selvsagt få til å henge opp noe =)

Eg er svært begeistra for språket, og for fleire av refleksjonane. Men trass i det blei eg lei. Den lilla boka på knappe 90 sider blei ganske så lang for min del då det er lite handling og mykje prat. Innser at det gjerne er litt av poenget, men for min del blei dette rett og slett for flatt. Sakna spennibgskurve og utvikling av historia. Sakna sant og seie historie i det heile tatt. Dette var meir som ein lang oppramsing av hovedpersonens tankar og kvardag. Heldigvis skrive på flott språk, ol ikkje anna. Vurderte å trille ein firer, for det er mykje smarte og artige formuleringar her som har fått meg til å trekke på smilet, og gruble litt over all slags småting i livet. Likevel blir rett og slett handlinga for tynn, sytest eg

Godt mulig det berre er eg som er gretten, men når eg higer etter å bli ferdig med ei bok berre for å kunne finne ei anna, så får eg meg ikkje til å gje høgre terningkast enn tre. Tre pluss, sidan språket trekker veldig opp.

Spennende psykologisk thriller, men en smule forutsigbar

Er ti år yngre enn deg (fdt 1988) og leser lite fantasy, leser veldig mang romaner og mye krim /thrillere. Men er veldig glad i Scifi og diverse fantasy-preget TV og film så vet ikke hvorfor jeg aldri har mest noe særlig fantasy (ser bort i fra Harry Potter. Ol). Tror rett og slett d handler om vaner for min del. Kommer liksom ikke på å lete etter lesestoff i den seksjonen. Men er altså veldig åpen for å forsøke!! Bor og jobber i Sandnes :)

Lest boka to ganger, sett TV-serien. God slektsroman fra NZ og Australia. Anbefales

Anbefales (leste de 4 bøkene "hver for seg". Velger likevel å registere disse "samlet".

Noe rotete skrevet, mye fram og tilbake i tid. Ellers interessant

Nettopp ferdig med Hoems bøker: Slåttekar i himmelen og Bror din på prærien. Har så mange mursteiner på hylla, og alle sammen av den typen jeg lenge har hatt planer om å lede og så klarer jeg for pokker ikke å velge blant dem. Så av ren trass leser jeg Jojo Moyes Girl you left behind dette til tross for at jeg ikke har likte en eneste av hennes andre bøker. Handlingsmessig er bøkene greie og jeg ville ha noe lettlest, men irriterer meg stadig over språket og klisjéene. Prøver derfor å lese på originalspråket denne gang. Liker faktisk denne boka bittelitt bedre enn de andre. Om d skyldes språk eller at boka er veldig annerledes fra de andre (foregår i Frankrike på begynnelsen av 1900-tallet under tysk invasjon), klarer jeg foreløpig ikke sette fingeren på.
Men så... Akkurat da jeg tenkte denne kunne bli bra treffer hovedpersonen en kunstner som vil male henne og LOVE HAPPENS (antar jeg... Det hele ble brått veldig forutsigbart og typisk.. Med mindre jeg tar feil og blir overrasket. Det vil helga vise)

For et trekløver disse tre mennene er! Eirik Jensen, politimannen med en sak han brenner for, Thomas Winje Øijord, forfatteren som bygger historie og formidler på en glimrende måte, og ikke minst Ivar Nergaard, hvis stemme passer vanvittig bra til en hardbarka Oslo-krim.

God bok som anbefales

Har sjølv erfart å hate og elske Loes bøker. Har merka meg at eg rett og slett må vere i "riktig" humør for å glede meg over bøkene hans. Om ein er gretten og litt irritert på livet så vil bøler som dette ofte berre irritere ytterligere. Slik er det iallfall for min del. :-) i tillegg krever slike bøker at ein "tar" humoren. Om du ikkje har same sans for humor som forfatteren, så vil ikkje slike (=humoristiske og ironifyllte) bøker falle i smak.

Jeg er veldig glad i Fluenes herre, jeg har lest den to ganger, men det er minst 10 år siden sist. Jeg opplever at den boken gir en ramme for meg når jeg feks leser om krigshandlingene i Syria eller om mobbing. Opplever boken som realistisk i forhold til beskrivelsen av menneskeheten.

Fluenes herre er en av de bøkene vi alle kjenner til, men vi egentlig ikke kjenner historien til. Jeg hadde selv noen tanker om hva boka kom til å handle om; vi kjenner jo alle til de engelske skoleguttene som strander på en øde øy etter et flykrasj. Men hva som egentlig skjer etter det, er det ikke alle som vet.

I begynnelsen virker ikke boka så ille. Ja, noen av guttene er litt slemme, og de mobbet en av guttene, Gisgis kalte de ham fordi han var feit. Likevel var det fortsatt ganske uskyldig. De velgte en sjef, lagde lover og holdt møter. I begynnelsen var alle med og hjalp til, men litt etter litt ble det færre og færre, og da noen av guttene begynte å gå på jakt og drepte en gris, ble de sakte, men sikkert villere og villere. Derfra gikk det bare nedover, og det er en skremmende utvikling å følge. Jeg ble mer og mer forstyrret, og jeg har enda ikke klart å bestemme meg for om det var på en måte jeg likte. For min del ble det litt for mye, og det er enkelte scener jeg godt kan glemme.

Boka tar opp utrolig mange viktige temaer, og noe av det mest skremmende er hvor mange tråder vi kan trekke til vårt eget samfunn. Akkurat som guttene på øya prater og prater politikerne våre uten at noe blir gjort. I hvert fall ikke noe viktig. I tillegg tar boka opp hvor farlig mobmentalitet kan være. Ingen liker å stå alene, og folk kan få seg til å gjøre forferdelige ting hvis bare alle andre også gjør det. Det er en grunn til at det i de aller fleste mobbesaker er flertallet som mobber og ikke motsatt. I tillegg snakker Golding også om dette med anonymitet. Noen av guttene maler seg i fjeset, og da mister de alle hemninger. Det er noe med det at når vi er anonyme tror vi at det meste er greit. Bare vi ikke ser ut som oss selv, kan vi gjøre det vi vil.

Det var enkelte scener i boka som ble litt for mye for min del. Golding har litt for mange beskrivelser av griseskrotter, og de voldsscenene som er i boka er så levende beskrevet at jeg til tider nesten ble litt kvalm. Det hendte jeg måtte legge boka fra meg, fordi jeg rett og slett ikke klarte å lese videre. Det ble rett og slett for mye. De er så utrolig unge, og det er noe av det som forstyrrer meg mest. De som er blant de eldste er rundt tolv år. Jeg må innrømme at jeg til tider mistet litt troen på menneskeheten.

Jeg kan godt forstå at Fluenes herre er en klassiker, men for min del ble det litt for mye. Boka ble litt for grusom, og er derfor ikke blant mine favorittbøker. Likevel er det en viktig bok å lese, og den tar opp så utrolig mange viktige temaer. Derfor har jeg utrolige mange selvmotsigende følelser om denne boka, og klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg egentlig likte den eller ikke.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Jeg gleder meg veldig til å lese mer om Locke og Jean! Det var gøy å høre at du synes nummer tre er bra. Har selv lest litt blandede anmeldelser, men nå gleder jeg meg virkelig. Jeg har også hørt at bok fire kommer til høsten, så håper jeg kan få tak i bok tre før det.

Avbrøt lesing fordi boken var for god! Det skjer ikke ofte, altså. :) Saken er den at jeg skal til Paris for første gang nå i høstferien, og denne boken er nok for de som har vært gjennom de mest opplagte turistatraksjonene. På baksiden står det: Bortenfor Eiffeltårnet og Louvre, bakenfor Truimfbuen og Luxemborg-hagen ligger det smug og vakre små hager, overraskende butikker, gamle bistroer, erotiske fasader, overdådige brasserier og romantiske vinbarer." Men etter å ha tittet på min egen tidsplan blir det nok de mest kjente severdighetene. Får heller låne den på nytt hvis jeg reiser oftere til Paris!

Erotisk thriller med kunstverdenen som bakteppe

Du vet det kanskje allerede, men nevner det likevel : Det er laget TV-serie basert på boka. Absolutt verdt å se, anbefaler deg den :-)

Rotete og lite sannsynlig krim

Det begynner å bli en stund siden jeg leste The Lies of Locke Lamora nå, men det var likevel ikke noe problem å komme inn i Red Seas Under Red Skies. Bok to fortsetter der den forrige boka sluttet, og vi følger Locke og Jean videre. Red Seas Under Red Skies er ikke like god som den første, men det er likevel en veldig god bok, og jeg er veldig fornøyd med hvor Scott Lynch har tatt historien.

Jeg liker godt at Red Seas Under Red Skies er ganske annerledes fra The Lies of Locke Lamora. Den første boka er genial, og jeg elsket plottet i boka, men man kan ikke kjøre det samme på nytt i bok to. Det ville vært litt kjedelig. Derfor liker jeg godt plottet i bok to, siden det er så forskjellig fra bok én. Bok én handlet for det meste om et heist, mens i bok to blir Locke og Jean tvunget til å bli pirater. Eller i hvert fall å spille rollen som pirat. Det gir oss ett nytt syn på karakterene, og vi får se dem vokse på en annen måte enn det de tidligere har gjort.

Jeg liker utrolig godt måten Scott Lynch skriver på, og det faktum at han hopper mye frem og tilbake i tid. Jeg synes ikke det var forvirrende, men i stedet synes jeg det gjorde boka mye mer spennende, og man må tenke litt for å følge med. Scott Lynch serverer ikke historien med teskje, og takk og lov for det! Dette gjør at han kan slenge inn den ene plot twisten etter den andre, og jeg bare måtte vite hva som skjedde videre.

Locke og Jean er utrolige karakterer, og jeg elsker å lese om dem. De utvikler seg så mye i løpet av bøkene, og vi får stadig vekk se nye sider ved dem. I tillegg er de absolutt ikke perfekte, og har både svake og sterke sider. Locke, for eksempel, er utrolig arrogant til tider, men samtidig er han utrolig lojal mot vennene sine (les: Jean). Locke er en av mine favorittkarakterer, og jeg elsker å lese om ham, og da spesielt hans vennskap med Jean.

En av tingene jeg likte utrolig godt med The Lies of Locke Lamora var at det ikke var noe fokus på kjærlighet. Ja, det ble nevnt, men de hadde ikke egentlig tid til sånt. Jeg håpet egentlig at det kunne bli noe liknende i bok to, men oh well, man kan ikke alltid få det man ønsker. Det er ikke en stor del av plottet, men det endrer dynamikken mellom Locke og Jean når det plutselig kommer en dame inn i blandingen. Likevel må jeg si at Scott Lynch taklet temaet bra, og takk og lov (!) for at han ikke laget et trekantdrama ut av det.

Så alt i alt er jeg utrolig fornøyd med Red Seas Under Red Skies. Den er ikke like god som den første boka, The Lies of Locke Lamora, men det skal ganske mye til. Jeg gleder meg til å lese mer om Locke og Jean i neste bok, og etter slutten på Red Seas Under Red Skies bare MÅ jeg vite hva som skjer videre. Ugh, det er nesten litt slemt å slutte en bok på den måten. Jeg anbefaler virkelig Scott Lynch's Gentlemen Bastard-serie.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Leser norsk utgave