Marte som svar til ingar h :
21:03, 26. mai 2017 Diskusjon: Tom-Erik Falla om The Circle av Dave Eggers av Dave Eggers
Hørte denne på lydbok og har kanskje derfor en annen opplevelse enn om jeg hadde lest den, men jeg likte denne veldig godt! Leste den i utgangspunktet fordi filmen er på vei og jeg elsker å lese boka først for deretter se filmatiseringen. Hadde lest mye blandet om boka på forhånd, så forventningene var ikke skyhøye. Ble dermed positivt overrasket og mot meg virkelig rive med i denne fortellingen. Det er sjelden jeg klarer å like bøker hvor jeg finner hovedpersonen såpass usmakelig som her...! Det i seg selv - å like boka til tross for at en ikke kan fordra hovedpersonen - sier litt om at boka er bra. Men så er vi jo alle ulike da... Så alle kommer ikke til å like den. Litt som at jeg aldri kommer til å like jojo Moyes bøker, selv om "alle andre" forguder dem
Elsker alt av ham! Så å velge en favoritt er vanskelig. Foruten de mest kjente bøkene "Norwegian Wood" og "The wind up Bird Chronicle" anbefaler jeg personlig "Hard boiled wonderland and the end of the world", Sputnik Sweetheart, "After dark" og "Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage"
Tok litt tid før jeg skjønte at bøkene hang sammen :-) de består av
1. Hør vinden synge
2. Flipperspill 1973
3. A wild sheep chase
4. Dans, dans, dans
De kan selvsagt også leses hver for seg altså, men kronologisk henger de sammen, og se er også skrevet i denne Rekkefølgen. Samme forteller/hovedperson (som vi for så vidt aldri får vite navnet på...) og flere andre karakterer går igjen (Jay, the Rat, kjæresten, ekskona, sauemannen). Dette er også de fire første bøkene Murakami skrev... Spennende å følge forfatterskapet fra starten, synte jeg!
Er i gang med fjerde og siste bok (Dans, dans, dans) i Murakamis serie "The Rat"
På lydbok er jeg ca 2 timer inn i den dystopiske klassikeren The Handsmaids Tale som jeg lenge har hatt planer om å lese. Nå som TV-serien er kommet måtte jeg rett og slett bare hoppe i det, for jeg vil se serien men det er uaktuelt å gjøre uten å lese først!Noen leveregler må man jo ha... Hehe! Så langt en tankevekkende og original bok som jeg ser frem til å dykke dypere inn i.
I dag kjøpte jeg forresten den nye boka: "Make Poetry Great Again" ... Perfekt lektyre i kveld da jeg hele dagen har ligget til sengs med migrene.. Altså lite lesing i dag.. Frem til nå.. Og nå blir det med denne lettfattelige boka som jeg ikke helt klarer å le av uten å samtidig kjenne noen grøss krype nedover ryggen
Dette er jo egentlig en lang bok. Litt usikker på hvordan leseopplevelsen ville ha vært med å startet midt i. Det er en god del bakoverrettet informasjon i bøkene som jeg som leser sammenhengende irriterer meg over, men som jeg tenker er positiv for ungdommer som bare starter å lese. Historiene er i og for seg avsluttet, det er ingen løse tråder som blir hengende.
Boka er bygd på sagaene fra vikingtida rundt år 1000 og oppdagelsesferdene av Island, Grønland og Vinland. Hovedpersonen er Frøydis Eirikdatter, frilledatter av Eirik Raude. Noen av navnene er fri diktning, men det gis innføring i levemåten til vikingene. Likte boka og vil nok lese mer om denne tidsepoken.
him siterer Til Jacobs forsvar av William Landay (side 310)
16:00, 13. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Det vil si, jeg hadde kjent Nils siden 1984 - da Neal Logiundice fortsatt gikk på ungdomsskolen og strevde med å rekke over en travel timeplan med studiespesialisernde ekstraundervisning, korpsøvelser og kompulsiv onani. (Jeg spekulerer her. Jeg vet ikke med sikkerhet om han spilte i korpset.)
him siterer Til Jacobs forsvar av William Landay (side 279)
15:56, 13. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Men jeg var glad i Ernie. I årenes løp hadde han blitt stadig mer åpenhjertig mot meg og sagt sin mening om de tiltalte, og den var vanligvis ekstemt ufordelaktig, og om dommere og advokater, hvor han bare var en anelse mer positiv.
him siterer Til Jacobs forsvar av William Landay (side 245)
15:54, 13. mai 2017* 2 har det som favoritt.
Forsvarsadvokatens lykkelige lodd i livet er å bare se det gode i mennesket. Uansett hvor ond eller uforståelig ugjerningen er, uansett hvor overveldende bevismaterialet er, glemmer forsvarsadvokaten aldri at klienten hans er et menneske som alle oss andre. Det er selvsagt det som gjør det verd å forsvare enhver som er tiltalt. Jeg kan ikke fortelle deg hvor mange ganger en advokat at antydet til meg at babyristeren eller konebankeren "egentlig er en grei fyr". Selv de brautende leiesoldatene med gull-Rolex og dokumentmapper i aligatorskinn holder fast på dette ørlille, forløsende fnugget av humanisme: enhver kriminell er fortsatt et menneske, satt sammen av gode og dårlige egenskaper, og fortjener fortsatt vår empati og vår barmhjertighet. For politifolk og påtalemyndighet er ikke ting så strålende. Vi har den motsatte impulsen. vi er raske til å se flekkene, ondskapen, den latente kriminaliteten i selv de beste mennesker. Erfaringen sier oss at den hyggelige mannen i nabohuset er i stand til å gjøre hva som helst. Presten kan være pedofil, politimannen korrupt, den kjærlige ektemannen og faren kan bære på en stygg hemelighet. Selvsagt tror vi disse tingene av samme grunn som en forsvarer tror det han gjør: alle er bare mennesker.
Fantastisk bok, jeg ble helt oppslukt. Trodde egentlig ikke jeg hadde det i meg å like krim, men denne boken var spennende, aktuell, tidsriktig og hadde mer enn bare sjablongmessige karakterer. Minnet meg faktisk om Dickson Carr eller Andre Bjerke.
Ikke en bok etter min smak, selv om handlingen er interessant. Den ble til tider skumlest, da den var noe for omstendig.
Tre sterke glitrende stjerner. Vil egentlig gi 6 fordi jeg er så ukritisk glad i Murakami.. Men dette er nok blandt hans svakeste. Likevel har jeg storkost meg med disse to små fortellingene.
Ikkje Murakamis beste, men for Murakamifans som meg er den verdt å lese då den er underholdende og samtidig gir ett innblikk i hans første tid som forfattar - det er artig å sjå utviklinga hans som forfattar. Allerede her finnes flere av tingene som går igjen i senere verk : brønner, jazz, katter, damer, svært sære damer.... Med mer. I tillegg er forordet i seg selv verdt hele boka. Her får en høre litt om hvordan han fant ut at han skulle skrive bok..
Språket er bra, lett og flytende. Det som gjer at boka ikkje er "knallbra" er at handlinga blir for flat, det skjer ikkje nok.
Dette er forresten del 1 & 2 av serien The Rat. Dei neste bøkene er A Wild Sheep Chase, og Dans Dans Dans. Begge dei to siste her er nokre perler som bør lesast!! Bøkene kan leses uavhengig av kvarandre, men eg vil anbefale at ein leser A wild Sheep Chase før ein leser Dans Dans Dans, berre fordi det gjer at d oppdagar diverse sammenhenger du elles går glipp av
Marte som svar til Geir Sundet :
19:35, 9. mai 2017 Diskusjon: Råd om lydbøker som blir bedre eller dårligere av oppleseren?
Begynte å lage en liste over nettopp dette : https://bokelskere.no/lister/314858/liste/
Ikke ferdig enda da ... men de er iallfall noen av mine desiderte favoritter. Alle fra Storytel. Alt av Murakami har jeg elsket, og alle oppleserne har gjort en glimrende jobb, da særlig Adam Sims, John Chancer, Sean Barrett og Rupert Degas.
A hitchhikers guide to the galaxy, lest av Stephn Fry, må også nevnes - fantastisk bra
Andre favoritter:
Castle of Water, Dane Hucklebridge. Lest av Max Winter
Firmaets mann, john grisham. Lest av ivar nergaard
Flere av Lars Saabye Cs bøker, særlig dem som leses av Kim Haugen
Neverwhere, lest av firatteren selv, Neil Gaiman
Ready player one, ernest cline. Lest av Wil Wheaton
Anna Karenina , lest av birgitte Victoria Svendsen
The circle, av Dave Eggers. Lest av Dion Graham
him som svar til Karoline :
13:04, 8. mai 2017 Diskusjon: Karoline om Looking for Alaska av John Green av John Green
Veldig enig i at han skriver bare samme boken på nytt igjen. (Har også lest tre bøker)
... og der ble jeg hektet på kattekrigerne. Ulempen med å lese om bøkene før du leser dem er at du får en rekke forestillinger om bøkene som gjør deg forvirret over det du leser. For min del gikk nesten hele første bok med på tenke på at dette er ikke fantasy ... Men nå som jeg er inne i sjangeren ser jeg hvorfor den treffer. Kattene er selvfølgelig representasjoner på mennesker og Ildhjerte må forholde seg til kamerater, søsken, ledere, nestledere, manøvrere i sosialt vanskelige situasjoner og forholde seg til etiske dilemmaer som må prioriteres mellom. Den ytre rammen er enkel - dette er ordinære katter (ingen superkrefter, de spiser mus og skades av grevlinger) i en ordinær verden (mennekser, biler, motorvei og årstider). Det er lagt til en enkel, sosial struktur som ikke eksisterer i virkeligheten, som eksempelvis medisinkattene. Det spennende er det som skjer inne i Ildpus.
Halvvegs gjennom velger eg å beskrive årets 41. bok som ein søt, original, og sær lita perle. Mellom anna har kva sag i denne verda ulik farge solskinn... Og alt er forresten konstruert av vannmelon-sukker... Og så har vi ein hovedkarakter, hans nye kjærleik, hans tidligere kjærleik og no triste eks, og ein fyr som tenner lampene på bruene rundt om... Gleder meg til å dykke dypere inn i denne verdenen
Romanen er bygget på en sann historie fra Island på 1800 tallet. Interresant.
Marte om Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez:
22:01, 3. mai 2017
Frå årets 39. bok: "Og været skiftet og det ble sommer og så videre", av Pedro Carmona-Alvarez.
Ein mor fra Norge. Ein far frå New York. To unger sammen i statene. To dødsfall i statene. Flytting til Norge, moren fra Norge og faren frå New York. Drar saman til Noreg, forsøker å flytte i frå sorgen. Får ei ny dotter i Norge. Forsøker å få seg eit nytt liv. I Noreg. Så drar faren tilbake til statene.
Kort oppsummert: Ein oppvekst prega av foreldrenes sorg over søsken ein aldri traff.
Jeg vil kalle dette en "sakte" bok søvn om jeg leste den ut på to kvelder. Ikke fordi den er treg i negativ forstand, men fordi stemningen i boka samt språket gjør at en må ta seg tid til å nyte. Og det klarte jeg, å ta meg tid altså. Og for en noe utålmodig sjel er det er godt tegn på god litteratur. Stort pluss for språket i denne boka! Det kler stemningen og det er kanskje nettopp gjennom denne formuleringsmåten forfatteren klarer å få frem nettopp denne litt trauste og til tider mystiske stemningen jeg opplevde. I tillegg er dette den type språkbruk hvor en jevnlig støter på setninger som er så fine st de må leses én gang til, og setninger som får en til å tenke seg godt om. Har allerede nå kjøpt oppfølgeren: "Bergen ungdomsteater" - og den kommer til å snike seg lang fremover i køen av uleste bøker
Sist sett
