Bokelskere.no

Jeg har lest to indiske bøker, og begge er noe av det beste jeg har lest. "Hva er du for slags Idé?" spør Salman Rushdie flere steder, og jeg spurte ham om det samme.

Som det er skrevet lengre ned så hopper Sataniske vers mellom virkelighet og "drømmer", en verden, så en annen verden. Gud er fortelleren. Rushdie skriver i stor hastighet, her skjer det saker og ting og alt på en gang, det er mye som skal ned på papiret, tjo hei se et spøkelse, hvor har det blitt av alle punktumene, jeg må trekke pusten! Litt sånn er det. Rushdie er energisk. Det er fengende, men vanskelig å sove rett etterpå. Det krever mye av leseren, og det er bare å ta tak i hornene, eller gripe fast i glorien og holde seg fast. Et sted bruker Rushdie Dickens "Vår felles venn" som kulisser og jeg ble begeistret. Hurra, jeg har lest "Vår felles venn", ikke "Store forventinger", men Vår felles venn. Det var morsomt.

Jeg husker lite av det jeg lærte på skolen om Islam. Jeg kom opp i eksamen muntlig i emnet og fikk en femmer, så noe har jeg da kunnet. Hvor det blir av alt sammen vet jeg ikke. Jeg har ikke lest Koranen heller. Det gjør ingenting. Sataniske vers er en lek, det er flere reiser. Den er morsom, fin og fryktelig velskrevet. Av og til minner språket meg om Dickens. Jeg bare leste jeg, og dret (beklager) i å analysere, tolke, lete, huske, tenke.. Bare les, slapp av og se Tjukkeste London der nede, smil av Gabreel Farishta som slipper teposer rett ned på gulvet og overalt ellers. Terningkast fem fra meg :)

I romanen Det hvite beinet av Barbara Gowdy er hovedpersonene elefanter, og vi opplever alt fra deres perspektiv. Nydelig bok!

Mordy tar livet av seg og kommer til en verden der de som har tar selvmord ender opp. Den er veldig lik vår verden med noen ulikheter. Det er fysisk umulig å smile. Alle går rundt med merker på kroppen fra da de tok livet av seg. Mordy har et arr på håndleddene og en mann har et stort kulehull i hodet. Mordy finner ut at ekskjæresten fra før han døde også har tatt livet av seg. Da setter han ut for å finne henne i en bil der den ene frontlyset nekter å virke sammen med den russiske bestevennen sin som kommer fra en familie der alle tok livet av seg.

Språket i denne lille boka er rett fram uten mange detaljer og utbroderinger. Det gir deg en bestemt stemning når du leser. Den er ikke full av følelser. Genialt, enkelt, mørkt, og humoristisk. Boken begynner slik:

Two days after I killed myself I found a job here at some pizza place.

Les boka! Se filmen! Gjør begge deler. Jeg har sett filmen så mange ganger nå og jeg er fortsatt ikke lei den. Det går fint å se filmen først, det gjorde jeg. Det gir boka ekstra krydder når du først leser den for som jeg skrev beholder forfatter utbroderinger og detaljer for seg selv. Alt blir lettere å se for seg, og filmen har fanget stemningen i boka helt fantastisk. Lydsporet i filmen beholdt jeg på iPoden i tre år. Hang meg helt opp i denne godbiten. Filmen er faktisk bedre enn boka.

Her er alle låtene nevnt i Nick Hornbys 31 Bonusspor også http://open.spotify.com/user/kakaoo/playlist/0fkRVaObCIlKBYFHKOpPe2 Både sangene han liker og ikke liker. Jeg fant ut jeg ikke ville sile ut det dårlig med det bra, og heller ha en fullstendig liste.. :) Viser seg jeg liker mye som Hornby ikke liker. Denne lista er ble på 139 spor, og varer i ca. ni timer. Kjære Hornby, "31 spor" du liksom...

Nå da?! http://open.spotify.com/user/kakaoo/playlist/1igRIFXPyiLTL1Dyipus7k

Gir meg ikke så lett, hehe! Laget den jo ikke bare til meg selv..:)

Nå da?

Den hemmelige hagen: Denne hørte jeg på lydbok da jeg var liten samtidig som jeg jobbet i hagen med tanten min på gården deres og vasket kjøkkenet med alle vinduer åpne i varmen. Den følelsen det ga meg tar jeg fram noen ganger, og lever på det en liten stund. Jeg har lest boken på nytt for noen år siden. Vis jeg skulle velge, synes jeg denne er best på lydbok.

The Perks of Being a Wallflower: Jeg elsket det enkle, melankolske og naive språket i denne lille godbiten. Jeg lå i sengen en lørdag og leste den fra start til slutt. Hvis jeg skal beskrive lesestunden er ordet deilig.

Den mørke materien: Jeg brukte lang tid på boka, men reisen til hovedpersonen Lyra er også lang så jeg synes det er passende. En av grunnene til at denne trilogien er en favoritt er en spesiell scene i boka der Lyra må skilles fra noen hun er glad i. Jeg kjente smerten hennes på kroppen min. Jeg gråt og det rev i sjela. Det har jeg aldri opplevd ved å lese bøker før. Så er hovedpersonen Lyra en egen, selvstendig, munnrapp og sterk jente. Et snedig forbilde synes jeg.

Saman er ein mindre aleine: Denne skattekista vekket leselysten min igjen for alvor etter å ha vært veldig stille over en lengre tid. Jeg skulle forberede meg til nynorsk skriftlig eksamen, så jeg dro på biblioteket og fikk bibliotekaren til å finne ei nynorsk bok til meg. Så i stede for å øve grammatikk og analysemetoder parkerte jeg rævva i sofahjørnet i flere dager og hadde hodet mitt mellom sidene. Jeg kan fortelle den nynorsk eksamen ikke gikk særlig bra. Når jeg tenker tilbake på hvor skolelei og sliten jeg var synes jeg det er verdt det!

Huset med den blinde glassveranda: Hele Tora-trilogien. Leste de i et stort jafs. Terningkast seks på alle tre. De leste jeg faktisk på skjerm. Jeg ble tipset om en nettside der du kan lese tusenvis av titler på nett. Så jeg søkte opp en tilfeldig tittel for å se kvaliteten på skanningen av bøkene. Så ble jeg sittende å lese den første Tora boka hele natta i en svært ubehagelig sammenpresset posisjon i kjøkkenstolen foran pulten i den lille leiligheten min. Det gikk ikke mange dager før jeg hadde lest de andre to bøkene heller. Vis flere vil lese bøker på dataskjermen er nettsiden http://www.nb.no/.

Alle disse bøkene er vel en tanke melankolsk, og jeg går ut i fra at jeg også er det. Jeg liker det som er litt sårt for det er ofte det jeg synes er vakkert. Anbefaler de alle sammen.

Jeg ser at i den utgaven jeg har stående så er det Oscar Wilde selv som har skrevet forordet, så jeg går ut i fra det er trygt å lese forordet i den..

I "Húrins barn" finner du en godt beskrevet kamp mellom en mann og en drage i tillegg til andre spennende kamper. Jeg anbefaler den ;) I Silmarillion er kampene beskrevet noe overfladisk, men i gjengjeld er det mange å fråtse seg på hvis du liker å lese om krigføring og er begeistret for Tolkien. Jeg holder på å lese Silmarillion nå. Tung bok, mange slekter og stedsnavn å holde styr på, men det er veldig interessant.

Spoiler.

Yes! Hehe, så artig. Veldig synd det gikk sånn med han da..hehehehe..Jeg hadde nok vært litt mer begeistret for at vampyrElvis skulle passet huset mitt enn hva Sookie er..Uansett hvor dum han enn måtte ha blitt!

Spoiler.

Noen som gjorde seg noen tanker om hvilken kjent musiker vampyren "Bubba" skal forestille? Det første som slo meg var Elvis! "Sookie tenkte da Bubba reiste seg i månesinnet og smilte skjevt at akkurat da så han ut som sitt gamle jeg før han døde" (husker ikke helt ordrett hvordan det sto.) Jeg synes det er litt artig.

"og henviser til eit eller anna Sookie ikkje hadde gjort sidan Ålesund brant": Haha! Jeg måtte stoppe å tenkte meg om når jeg kom dit i boka. Det ble så teit, sitter faktisk å ler nå når jeg skriver.