Hva skulle man tro om Al Lambert? Man hadde de gammelmodige tingene han sa om seg selv, og den ungdommelige måten han så ut på. Enid hadde valgt å tro på de løftene utseendet gav. Livet ble så et spørsmål om å vente på at personligheten han skulle endres.
Mens hun ventet, strøk hun tyve skjorter i uken ...
En mesterlig bok også jeg ble ferdig med tidligere denne uka! Det burde vært mulig å gi den terningkast åtte! Underveis i lesingen fikk jeg lyst til å gripe inn i handlingen og gi både den ene og den andre et realt spark bak. Men så skrik ut da mann! fikk jeg spesielt lyst til å rope til Ole. ;-) Denne boka gikk inn i ryggmargen på meg. Samtidig som jeg selvsagt ikke ønsker at Tiller skal forhaste seg med den tredje boka, håper jeg inderlig ikke at det tar tre år til den neste. Blir den like bra som de to første, smaker det Nordisk Råds litteraturpris av dette prosjektet!
Å, misantropi og surhet. Gary ønsket å glede seg over å være en mann med rikdom og fritid, men dette landet gjorde det slett ikke så enkelt. Alle rundt ham, millioner av nyslåtte amerikanske millionærer var opptatt av det samme jaget etter å føle seg enestående - ved å kjøpe det perfekt viktorianske, ved å gå på ski i jomfruelige løyper, ved å kjenne restaurantens chef personlig, ved å finne sandstrender uten foravtrykk. Det var ytterligere titalls millioner av unge amerikanere som ikke hadde penger, men som likevel jaget etter det Perfekt Kule. Mens den sørgelige sannheten var at ikke alle kunne være enestående, ikke alle kunne være ekstremt kule; for hvem ville da være igjen som ordinære? Hvem ville påta seg den utakknemlige oppgaven å være forholdsvis ukule?
Jeg har lest den og er helt enig med deg! ;-)
Det du nevner har masse å si! Men det slår ikke alltid til likevel. Jeg og min søster vokste opp med litteraturelskende foreldre og masse lesing på senga opp gjennom hele oppveksten. Jeg er storleser, mens min søster ikke leser noe som helst.
;-)Det siste spørsmålet du stiller ("hvor lenge er det siden du leste new York-triologien") gjør at også jeg går i meg selv nå. Kanskje det er dags å lese novellesamlingen på nytt og se om jeg opplever denne annerledes i dag enn da jeg leste den for 13-14 år siden ... man har forhåpentligvis blitt mer moden med alderen, mer dedikert som leser ... håper jeg ... ;-)
Auster er blant mine favorittforfattere, og lenge følte jeg meg veldig alene om å kjenne til hans bøker. Han har åpenbart fått en ny vår, for de siste 5-6 årene har flere og flere fått opp øynene for hans bøker. Og det er morsomt!
Så surmaget kritisk ønsker jeg faktisk ikke å bli! Så får det heller være at jeg naivt svelger den ene blødmen etter den andre. Jeg kan leve med det! ;-)
Det var ikke min mening å advare mot New York-triologien. ;-) Opp gjennom årene har jeg imidlertid "reddet" mange fra å gi opp Auster etter at de har slitt med New York-triologien. Denne novellesamlingen ER spesiell og temmelig smal, og jeg oppfatter den heller ikke som veldig representativ for alt det andre Auster har skrevet. Rent bortsett fra at de fleste bøkene hans handler om fremmedgjøring, livets tilfeldige spill og hvilke konsekvenser dette kan få. Og er det noe novellene i alle fall handler om, så er det fremmedgjøring ... og kanskje også det meningsløse ved tilværelsen .... ? Eller hva tenker du?
Så fint at denne boka falt i smak!
Jeg leste nylig en kritikk av språket i denne boka - ført i pennen av Jørgen Roeim (hvis jeg ikke husker helt feil). Han mener at denne boka er et språklig makkverk. Mange av de tingene han har påpekt, tenkte jeg ikke over mens jeg leste boka. Tvert i mot følte jeg at den var så levende skrevet! Men men ... ;-) På en måte er jeg glad for at jeg ikke er så til de grader kritisk når jeg leser en bok ... Noe av gleden ved å lese må bli borte da ...
Men det velger da folk selv! Om de ønsker å se TV-serien eller ikke, mener jeg. Jeg får aldri nok av denne historien, og har både lest bøkene, sett filmen med Vivian Leigh, sett teaterstykke og er nå i gang med TV-serien. Dessuten har jeg en DVD med Greta Garbo i hovedrollen som Anna Karenina liggende. Og jeg kommer også til å "lese" boka som lydbok snart. Jeg sier ja takk til alt - det ene utelukker ikke det andre. Og så kan jeg selvsagt ha masse meninger om hva jeg synes om de forskjellige uttrykksformene. Bøkene vil som regel alltid være best uansett. Om så er at noen bare ønsker å se TV-serien fordi de oppfatter bøkene som for tunge etc., så spiller vel det heller ingen rolle. TV-serien er bedre enn ingenting, og alle skjønner vel at dette ikke blir det samme som å ha lest bøkene. ;-)Lidenskap er en vesentlig ingrediens i historien om Anna Karenina, så det er vel ikke til å komme forbi at en regissør ønsker å krydre filmen med lidenskapelige scener ... ;-)
Det var sikkert bare en skrivefeil! ;-) Uansett en stor takk til Ann Christin, som minnet om dette i går. Jeg holdt på å glemme det, men fikk det med meg pga. denne påminnelsen! ;-)
Du har mye fint i vente! La det gå litt tid, og se om du f.eks får tak i både Mors og fars historie og Heimlandet. Barndom som lydbøker. De er faktisk verdt å høre om igjen!
Jeg elsket begge disse bøkene! Selv valgte jeg å lese dem som lydbøker, og å høre Hoems egen stemme var nesten som poesi. Etter dette har jeg lest omtrent alt jeg har kommet over av hans bøker. Flere burde virkelig få opp øynene for bøkene hans!
Det er jeg HELT enig i!!!!!! ;-)
Dette har utviklet seg til å bli en veldig interessant diskusjonstråd, hvor det ene interessante boktipset etter det andre dukker opp. Jeg håper mitt innlegg løfter tråden opp, slik at flere kommer med innlegg! ;-)
har akkurat begynt, har lest meg inn i den spanske borgerkrigen. Herregud så godt han skriver. For en fortelling og for en forteller. Det litterære nivået til en styrmann født i 1905 overgår det meste om ikke alt av de seinere krigshistorikernes skrifter. Roy Jacobsens Bratteli biografi er det eneste jeg kan tenke meg som er like godt skrevet som det jeg har lest til nå.
Jeg har kommet et godt stykke ut i boka, og jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg mener: boka er helt mesterlig! Måten Tiller skildrer mindreverdighetsfølelse og hva dette gjør med mennesker, hvor lite rause mange fremstår som, hvordan enkelte hevder seg på andres bekostning ... det er jo så gjenkjennelig! I denne boka synes jeg han borer dypere i hovedpersonene enn han gjorde i den første boka. Det er kanskje først og fremst derfor jeg liker denne boka enda bedre enn den forrige, som jeg også likte veldig godt.
Jeg har tidligere tatt dette opp som et problem, og da var det en bokelsker som nevnte at hun fikk treff på min omtale ved å google etter boka (gjaldt "Sjakknovelle" av S. Zweig - som jeg altså måtte legge inn her selv).
Kanskje dersom vi lykkes i å skape litt mer blest rundt Zweigs fantastiske bøker, så er det noen som skjønner at disse bøkene bør utgis på nytt?
Ja, jeg har nokså nylig kjøpt den selv. Mest sannsynlig ligger den ikke inne i bokbasen her, slik at du må legge den inn selv. Det måtte jeg f.eks gjøre med Stefan Zweigs "Sjakknovelle".
Picassos "Guernica" in real life er verdt et Madrid-besøk! Jeg er så fascinert av bildet og historien bak dette at jeg for lengst har anskaffet meg en innrammet plakat av bildet. Dessuten kan jeg anbefale Bolings roman "Guernica". Kanskje ikke et litterært storverk, men bildet "Guernica" ble i alle fall enda mer menneskeliggjort for meg.