Bokelskere.no

Befinner man seg i et helsestudio i USA, kan man få fornemmelsen av å være i et vulkansk område før utbruddet. Det er intenst og spent, og det er seriøst. I øyeblikket er dette verdens sentrum. Det er hyperrealisme om kroppens detaljer og kosttilskudd. Utbruddet kommer, men det finner sted utenfor helsestudioets dører. Der lever "sprekken". Og der øker den nasjonale gjennomsnittsvekten jevnt og trutt. Det er XXL- generasjonen.

Ambivalens er en grunnleggende menneskelig følelse. Den er i slekt med den sunne tvil, som filosofen Descartes så som selve grunnlaget for å vite at man er et menneske. "Jeg tviler, derfor vet jeg at jeg er". Den patologiske ambivalensen, derimot, er forhandlinger uten ende. Den sune tvil er bevegelse - prosess - og fører et sted, den lammende tro er vond uro på stedet hvil. Uansett lesemåte handler den vonde ambivalensen - som jeg møter i behandlingsrommet - om den manglende integreringen. Indre bilder og affekter er ikke arbeidet sammen; de er bare blitt blandet og lever side om side som rivaler.

Spiseforstyrrelsene forteller noe om behovet for skjermbrett rundt individet. Spiseforstyrrelsene er metaforiske for nødvendigheten av flukten og muren som forsvarsstrategier.

Bak hvert hvorfor er det et nytt hvorfor.

Nettet er et nytt ledd i en evolusjon. Det velter ikke verdener, men forsterker trekk som er der. Det effektiviserer. Telegrafen har vært der lenge. så kom telefonen. Er internett så mye annet enn en telefon med spredning ?

...Men det er en betydelig forskjell mellom mitt virke og mine pasienters. Det er en meget viktig etisk forskjell. Maleren kan prøve og feile. Han kan rive i stykker et mislykket lerret. Jeg kan ikke eksperimentere slik. Jeg kan ikke slenge mitt mislykkete arbeid i søpla. Den andres helse må alltid være min etikk.

Poler slipes ned av møtet med erfaringene, eller de kan bli stående og rage. Om de blir stående, skapes det spenninger. Skrivingen kan være som den elektriske kraften som skapes av det polære: energien som vokser ut av det spente forholdet mellom det svært store og det svært fortvilte.

Franz Kafkas innsikter er så hjerteskjærende presise at man risikerer å bli sengeliggende.
Hans evne til å formidle innsiktene er slik at man beruset står opp igjen. Forfatterens skikkelser tar på seg en skam og bærer den for oss. Kanskje har han reddet liv på den måten.

Verden er åpnet opp for oss, og vi opptrer på en rekke arenaer parallellt. Dette gjør fleksibilitet til en av våre nødvendigste egenskaper. De fleksible med nødvendig indre sammenheng vil bli vår adel.

Å være et moderne menneske er å bli overstimulert av informasjon og relasjon. I denne tilstanden er det risiko for å miste relasjonen til seg selv.

Kvelden er ved å sige på. Sola som stod i speglane eingong, er borte, ingen skal bli trolla no. Skyminga er ved å melde seg, og skal trolle meir. Hunden har tagna, som den som er komen heim og har gløymt alt der ute. Kråka er borte og må gå svolten til ro. Kveld er kveld.

Lute seg utover og kjenne seg vera ferdig til å glide. Tanken om å glide blir sterkare til lenger ein ser i vatnet. Biletet der nedi er tydeleg, ein kan lesa i det som i ein bok. Det er ingen straum som dreg minene skakke, spegelen vanskaper igen ting. Det er ein straum lenger nedi. Den tenker ein på.
Likevel er andletet vanskapt no. Forvridi og ulikt seg. Etter ulykker som har komi som skred - der bakanfor, der han har sitt halvfarne liv. Kva har i grunnen skjedd ? Han møter sine eigne støkte auge der nedi.
Lute seg endå litt meir.
Møte eit aue som seier: "Kom" !

Somme av dei tallause auga i myra synest stille seg inn og sjå på ein. Det er ingen uvelkomen tanke, det virkar som eit band blir knytt, eit ørlite fort band mellom ein sjølv og dette her. Det er viktig. Ein må etter kvart lære sanninga om grensene mellom stort og smått.

Alltid noko som ein må finne, og ikkje veit kvar held til. Hadde det endå hatt eit brukeleg namn, dette rare saknet ein går med.
Hadde det hatt namn, ville de vori mindre stort og nærgåande. Då ville ein kunna gått rett på det og sett om det verkeleg var noko.

Terapirommet er et sted hvor to mennesker kan møtes og bruke sin ulike ekspertrise til beste for pasienten.