Siden studietiden forlengst er over, leser jeg ikke av plikt lenger, kun av ren lyst og interesse. Men siden gleden ved å lese er høy, leser jeg mer eller mindre hver dag. Setter vanligvis ikke opp noen leseplan, tar det meste på sparket.
Jeg trenger ikke sette meg mål for å lese masse. Jeg leser det jeg har lyst til når jeg har lyst til det og har virkelig ikke lyst til å gjøre det til noen plikt lese.
Jeg synes også det er vanskelig å finne skikkelig god norsk krim. Når jeg vil lese krim, blir det helst svensk eller britisk. Det jeg husker som den beste norske krimboka jeg har lest i det siste, er En tid til å drepe av Inge Harsten. Den er annerledes, men mulig det ikke er det du mener med god litteratur. For meg må ei krimbok inneholde noe mer enn løsningen av saken for at jeg skal kose meg med den - enten et annet tema i tillegg eller gode person- og miljøskildringer der man kan leve seg litt inn i livene til personene. Samtidig må løsningen av saken heller ikke være for kjedelig. Og så kommer det jo an på hva slags miljø og tema man liker å lese om, og der handler det jo mest om personlig smak.
Det er vel kjent at menneskenes handlinger i høy grad preges av deres følelsesliv. Dette stiger da også helt klart frem av de tallrike flyktningerapporter avgitt i Sverige og Storbritania: nederlagsstemning, ydmygelse, skuffelse, bitterhet, krenket rettsfølelse, følelse av avmakt, vrede, hevnlyst og annet var noen av bestanddelene i det følelseskompleks som skapte den sterke reaksjon hos de motstandsvillige og drev dem frem.
General Ruges appell i hans tale i juni 1940 trengte dypt ned i de motstandsvilliges sinn: "Husk på det: Ingen stat kan reise sig igjen bare ved å vente på at noe skal hende, at en hjelp skal komme utenfra. Den må være klar til å hjelpe sig selv også når tiden er inne. Det kan ta tid før dagen er der, men det kan også gå fortere enn nogen tror i dag. Derfor ber jeg dere hjelpe hver i deres krets til å beholde tanken varm til dagen er der. Den kan komme fortere enn nogen tror. Vent, tro og vær beredt !".
Mens britene med sitt helhetssyn på krigføringen betraktet Norge som en del av den allierte front, var Lofoten for de norske en del av fedrelandet. Mens britene betraktet operasjonene som en ødeleggelse av tyske krigsøkonomiske interesser, stod det for enkelte av det norske folk slik at det var norske verdier som ble ødelagt. Det gjorde især et sterkt inntrykk på de norske at store mengder drivolje til fiskeskøytene ble tilintetgjort. En nagende tvil festet seg hos enkelte norske deltagere. Var det riktig at de som norske statsborgere stod under britisk kommando og utførte britiske oppdrag ?.
Av stor verdi for norsk motstandsvilje nettopp høsten 1940, ble den stimulans som britenes innsats betydde. Dette at britene i handling viste at de ville hjelpe nordmenn mot den tyske okkupant, er et viktig monument for den som vil søke å forstå fremveksten av en norsk militær motstandsbevegelse.
Helt enig med Bjørg, det var en meget god bokomtale Lillevi. Og det om ei god bok fra et spesielt miljø så langt fra vår virkelighet som det nesten går an å komme.
If every 8 year old on the world is taught meditation, we will eliminate violence from the world within one generation.
Dalai Lama
"Semljanka" (Jordhulen), et russisk motstykke til Lili Marlene, med en lignende og fengende melodi.
Ilden blafrer i den lille ovnen.
Kvaen renner som en tåre fra kubben.
Og trekkspillet i bunkeren synger for meg
om ditt smil og dine øyne.
Buskene hvisket til meg om deg
å en snehvit mark ved Moskva.
Mest av alt vil jeg du skal høre
hvor trist den levende stemmen min er.
Du er så langt borte nå.
Vidder av sne ligger mellom oss.
Det er så vanskelig å komme til deg,
og her er det fire skritt til døden.
Syng, trekkspill, trassig mot snestormen.
Rop til den lykken som har gått seg vill.
Jeg er varm i den kalde bunkeren
fordi din kjærlighet aldri slukner.
Den er der ennå , til en viss grad. Når man søker seg inn på en bestemt bok , kommer det nederst opp en overskrift som heter " Bokelskere som følger boka" . Under denne overskriften er det bilder av de bokelskere som følger boka. Hvis man så drar musepekeren fra bilde til bilde bortover , vil det fortløpende komme opp hvorvidt den aktuelle bokelskeren "skal lese", "leser" eller "har lest" boka. :-)
Husker at tittelen på et av programmene i serien het " Slik lever dei der i Nepal".
Å innta en holdning der flere perspektiver kan eksistere sammen, er den beste forsikringen mot intoleranse og selvrettferdighet. Hvis vi kan holde ut med den uvissheten som en mentaliserende holdning alltid inkluderer, vil vi både fatte bedre beslutninger og være mer ydmyke og tolerante for våre egne feil - og andres.
Som man roper i skogen, får man svar.
Diktet fortalte det han visste
på en måte som gjorde
at han ikke forsto det.
Foreldrene forsikret ham
at det var ekte
mannfolkballettsko.
Fordelen med en tosifret IQ
er at den er lettere å huske.
Du kan ha god samvittighet
så lenge den er dårlig.
De mest selvopptatte
merker bare
at andre er det.
Jeg er også begeistret for Hoems bøker. Selv om jeg synest denne historien var litt tam, men bare litt. Det er ikke særlig lurt å sammenligne bøker av samme forfatter, men det er fort gjort.
Hoem har en god penn, og er ganske så sikker på at å høre han selv lese er en fordel, han har jo slik en behagelig stemme.