[...]
There in the branches I will recognize your hair,
your image ripening in the leaves,
bringing the petals nearer my thirst,
and my mouth will fill with the taste of you,
the kiss that rose from the earth
with your blood, the blood of a lover's fruit.
Don't go far off, not even for a day, because -
because - I don't know how to say it: a day is long
and I will be waiting for you, as in an empty station
when the trains are parked off somewhere else, asleep.
Don't leave me, even for an hour, because
then the little drops of anguish will all run together,
the smoke that roams looking for a home will drift
into me, choking my lost heart.
Oh, may your silhouette never dissolve on the beach;
may your eyelids never flutter into the empty distance.
Don't leave me for a second, my dearest,
because in that moment you'll have gone so far
I'll wander mazily over all the earth, asking,
Will you come back? Will you leave me here, dying?
I do not love you as if you were salt-rose, or topaz,
or the arrow of carnations the fire shoots off.
I love you as certain dark things are to be loved,
in secret, between the shadow and the soul.
I love you as the plant that never blooms
but carries in itself the light of hidden flowers;
thanks to your love a certain solid fragrance,
risen from the earth, lives darkly in my body.
I love you without knowing how, or when, or from where.
I love you straightforwardly, without complexities or pride;
so I love you because I know no other way
than this: where I does not exist, nor you,
so close that your hand on my chest is my hand,
so close that your eyes close as I fall asleep.
[...]
oh, my dearest, I could not love you so!
But when I hold you I hold everything that is -
sand, time, the tree of the rain,
everything is alaive so that I can be alive:
without moving I can see it all:
in your life I see everything that lives.
[...]
That is why, when I heard your voice repeat
Come with me, it was as if you had let loose
the grief, the love, the fury of a cork-trapped wine
that geysers flooding from deep in its vault:
in my mouth I felt the taste of fire again,
of blood and carnations, of rock and scald
Det gikk mye i bøkene til Astrid Lindgren og Anne Cath Vestly. De fleste av disse ble lånt på biblioteket. I tillegg de ukentlige utgavene av Donald Duck. På barneskolen brukte vi bl.a Thorbjørn Egners lesebøker.
Ingen har noengang gitt noen sparken for å være for glade, for entusiastiske eller for motiverte. Husk det.
Ja, alt tyder nok på at Gilberts, Fosses og andre legers innsats i Gaza trengs de kommende år også.
Jeg skal gjøre meg ferdig med "Samfunnets ulykkelige" eller de elendige av Victor Hugo, har litt igjen av denne klassikeren. Denne gangen leser jeg IKKE en kortversjon som jeg en gang har gjort. Fantastisk bøker, rett og slett.
Har så vidt begynt på Falkberget sin bok Nattens brød - "Kjærlighetens veier". Jeg kommer nok også til å begynne på "Haugtussa" av Garborg når jeg er ferdig med De elendige.
Helga er da som sagt redda.
Når du bestemmer deg for ikke å handle, bestemmer du deg også for å overlate skjebnen din til andre.
Yrkesstolthet er noe ingen kan ta fra deg - selv ikke sjefen fra helvete.
Det er viktigere å prøve hver eneste gang enn å lykkes hver eneste gang.
En undersøkelse som ble foretatt på Buckinghamshire Chilterns University College i London, viste at blodtrykket forandret seg når det er en overordnet i nærheten. Resultatene var dramatiske; blodtrykket sank med greie sjefer og økte med "urimelige" sjefer. En skremmende finsk undersøkelse illustrerer hvordan medarbeidere som har slitsomme jobber, eller ikke føler seg verdsatt for sitt harde arbeid , har dobbelt så stor sjanse for å dø av hjerteinfarkt som kolleger som blir belønnet og behandlet godt.
En Pingles dagbok-bøkene av Jeff Kinney. De har tegninger og har litt annerledes skrift.
Sammenhengen mellom psyke og soma blir fortsatt ikke tatt tilstrekkelig på alvor av hjelpeapparatet-
[...]
The biggest stars look at me with your eyes.
And as I love you, the pines in the wind
want to sing your name with their leaves of wire.
[...]
I want
to do with you what spring does with the cherry
trees.
Å være i live betyr å ha sans for humor, å ha en dyp, kjærlig egenskap, å ha lekelyst. Jeg er absolutt imot alle livsfordømmende holdninger. Og respekt for det guddommelige er blitt livsfordømmende. For å gjøre den livsbekreftende må lekelyst, humoristisk sans, kjærlighet og respekt forenes.
Ærbødighet for livet er den eneste respekten for det guddommelige, fordi det finnes ikke noe mer guddommelig enn livet selv.
Jeg prøver ikke å gi dere idealer - å si at du må bli det ene eller det andre. Jeg prøver ganske enkelt å hjelpe deg til å se at du allerede er det du trenger å være.
Bare gi slipp på alle lengsler, alle begjær, alle ambisjoner om å være en annen, slik at du bare kan være det du er.
Jeg ønsker ikke å dra deg bort fra din indre væren. Jeg ønsker å komme nærmere og nærmere din væren slik at du til slutt bare er igjen alene inni deg selv.
Tanker er erstatning for tilstedeværelse.