Bokelskere.no

Frøposer er magiske - en porsjon lykkepiller som skaper drømmer om sommergleder.

Jo raskere du er til å feste verbale eller mentale merkelapper på ting, folk eller situasjoner, jo grunnere og mer livløs blir virkeligheten din, og jo sløvere blir du overfor virkeligheten, overfor livets mirakler som utfolder seg i og rundt deg. På denne måten blir man kanskje flink, men visdommen går tapt i likhet med gleden, kjærligheten, skaperkraften og følelsen av å leve. De skjules i det tause gapet mellom oppfatningen og tolkningen. Selvfølgelig må vi bruke ord og tanker. De har sin egen skjønnhet - men trenger vi å bli innesperret i dem?

Og alle bøkene han leser- teologi naturligvis, men også eventyr, poesi, vitenskapelig litteratur, filosofi, romaner, vitseblader og det rene søppel - alt bærer preg av av søkende virksomhet. Han bretter eselører både oppe og nede, og han understreker og kommenterer i et avansert system av blått, rødt og sort blekk, med blyant og forskjellige tegn. Hva bøkene enn handler om, forklarer han, kan de inneholde noe som tenner en gnist som kan gjøre bildet av ham selv og verden klarere.

De fleste mennesker har slik hast etter å nå nytelsen at de haster forbi den.

(sitat fra Enten - Eller)

Jeg, Søren Kierkegaard, konstaterer han, trenger ikke å søke meningen med livet utenfor meg selv. Jeg trenger ikke følge noen autoriteter eller tro på noen lære. Jeg kan selv bestemme hva som er rett og hva som er galt. Sannheten om mitt liv er ikke å finne noe annet sted enn i mitt eget indre.

Det er altfor lett å raskt rasjonalisere eller gi en logisk forklaring til det barn forteller. Som voksne må vi stille oss mer åpne for barns tanker, og ikke med en gang forsøke å gi en rasjonell forklaring på noe vi ikke helt kan vite.

Frykten utløses mest av de ting som direkte forbindes med hendelsen, men også av samtale og symbolske stimuli. som f-eks sanger og musikk som ble benyttet i en begravelse, eller ved passering av en ukedag eller årsdag for hendelsen: " Eva reagerte sterkt hver torsdag kveld rundt klokken 19 - 20. Hun skjønte etterhvert dette mønsteret og fortalte at det var nettopp på denne tiden at hun fikk beskjed om at en av hennes nære venninner var omkommet i en ulykke".

Økt frykt er først og fremst knyttet til det som minner om hendelsen. Jo mer likhet med traumet, desto sterkere fryktreaksjon. Alt som påminner om hendelsen kan vekke fryktreaksjoner hos barnet, det være seg det de ser, hører, lukter, kjenner eller smaker. Slike traumatiske påminnelser kan være i omgivelsene, eller komme innenfra.

Når den økte beredskapen gir seg utslag i en stadig beredskap for at noe skal skje, avspeiles dette også i et nervesystem som ofte er overaktivt, og hvor barnet bruker mye energi på å ha "radaren på" for å oppdage nye tegn på fare. Samtidig vil denne fareberedskapen medføre kroppslige spenninger og muskelsmerter, spesielt i området rundt nakke og skuldre. Mage - tarm uro og hodepine er også vanlige reaksjoner.

Dersom et barn opplever flere traumatiske hendelser etter hverandre i tid, kan sårbarheten og katastrofeforventningen bli spesielt stor. Da kan de konstant og over lengre tid forvente at noe annet fælt kommer til å hende. Over en lengre tidsperiode vil naturlig nok ofte noe hende, som da bekrefter hva de fryktet og ventet på. I verste fall kan dette medføre personlighetsendringer som kan prege deres holdninger for resten av livet.

En jente som opplevde stadig konflikt med fysisk vold i hjemmet, forteller at for å overleve, tenkte hun seg at hun var på kino og så det hele utenfra. Dette tillot henne å være en observatør til det hele, uten at hun reagerte følelsesmessig.

Noen er morgengretten hele dagen!

Og resten av året også!