Sanctus av Simon Toyne. Halv pris av mammutpris på Norli. Impulskjøp. Spennende er den jo, men det mangler litt før jeg kan si at den er bra - mulig den kan komme seg opp på en 4er hvis den slutter bra.

Jeg prøvde å følge med på ebok-prosjektet deres, og jeg etterlyste til og med utlån av ebøker da de ble forsinket, men så ble prosjektet avblåst fordi de ikke kunne få til en avtale med forlagene. Og da ga jeg liksom litt opp, og gadd ikke følge så nøye med lenger, spesielt ettersom biblioteket selv aldri gidder å informere om hvordan det går med dette. Nå sier du at det har kommet noen få bøker man kan låne hvis man har en epledings. Jeg greier ikke helt å rope hurra for det. Jeg har ingen egnet epledings, og for at det skal være noen vits i med e-bibliotek, må det være muligheter for at det blir et visst utvalg av bøker.

De ligger "der ute" bare så lenge firmaet eksisterer og ikke bestemmer seg for å endre noe slik at du ikke har tilgang lenger.

Jeg synes faktisk det er slitsomt å lese sms-språk. Jeg vil jo ikke nekte noen å gjøre det, men hvis jeg er sliten, er det ikke sikkert jeg orker å lese igjennom en relativt lang tekst skrevet på den måten. Men jeg er nok også gammeldags :)

God tur til deg, Fjodor og Idioten. Ta de begge med deg på tur du, og kos deg både med turen og boka :)

I de bøkene av Dostojevskij som jeg har lest skjer det utrolig mye på kort tid. I begynnelsen av denne boka skjer det mye i løpet av noen timer, fra Fyrst Myskin sitter på toget til det som skjer i selskapet hos Nastasia Filipovna.

Om dyp, dyp sorg

Josefine Klougart (f. 1985) er en dansk forfatter og poet som sin unge alder til tross har opplevd å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris to ganger; første gang for romanen "Stigninger og fald" i 2011 og andre gang for "En av oss sover" i 2013. Det er ikke mange dagene til vi får vite hvem av de nominerte som stikker av med prisen. Hele fem bøker har Klougart utgitt fra debuten i 2010. (Kilde: Wikipedia)

"Det er aldri ett menneske som forlater et annet; man forlater hverandre, tenker jeg. Det skjer, er én bevegelse; man har blitt én kropp, og denne kroppen faller fra hverandre. Det er ingen skyld å plassere, det er en hel masse regnskaper å gjøre opp, og ingen å sende regningen til. Alt jeg har, er ditt. Den følelsen." (side 124)

Romanen "En av oss sover" handler om å bli forlatt og å miste etter at man trodde at man hadde funnet den store og altoppslukende kjærligheten som skulle vare livet ut. Bokas hovedperson - en kvinne - reiser hjem etter at bruddet med mannen hun har levd sammen med i åtte år er over, og hun omtaler ham konsekvent som sin avdøde mann. For det er slik hun føler det. Kjærligheten er død. Ergo er mannen hun elsket også død - i alle fall for henne. Kun slik kan hun makte å forholde seg til sorgen sin på. I et nesten hudløst og gjennomsiktig språk skildres sorgen, og jeg kan ikke forstå annet enn at den må være selvopplevd fra forfatterens side. For slik er det ikke mulig å skrive uten å ha kjent følelsene på egen kropp ... I et poetisk språk skildres en sorg så dyp at det nesten er vanskelig å fatte at det er mulig å komme levende fra det.

"Så er det altså det man gjør. Etter åtte år. Etter åtte år reiser man seg fra senga og går helt fattet, men samtidig alt annet enn fattet, helt uten form, gjennom et rom, et annet, låser seg inne på et bad, og faller sammen der. Smeltet menneske som sitter sånn, helt stiv; og slår hodet mot en dør. Det er kanskje det eneste som er å gjøre. Åtte år, telle opp dagene, og langsomt begynne den samtalen som starter som en hvisking gjennom en dør. Så er det kanskje det som skal til, så er det kanskje sånn det starter. Den slags øyeblikk som har all tid skrevet inn i seg, det som har vært, det som skal komme, det som aldri blir og, ja, det som aldri var." (side 92)

Mens jeg leste meg gjennom boka, sluttet jeg aldri å tenke på at forfatteren bak ordene ikke en gang er 30 år. Likevel opererer hun med en dyp psykologisk innsikt og har språket i sin makt. Hun beskriver følelser i bilder og på den måten gjør hun dem svært konkrete - og det uten å falle for fristelsen til å bevege seg inn i det banale. Helhetsinntrykket er at hun gir et meget sterkt bilde av hva det vil si å være i dyp, dyp sorg etter å ha mistet den man satset alt på ... Boka er tilsynelatende svært lettlest, men jeg vil på det sterkeste advare mot å "feie" gjennom den i full fart. For å få fullt utbytte av den, mener jeg at man bør gi seg tid til å dvele ved det man leser - for å finne frem til den mollstemte stemningen som ligger mellom linjene. I motsatt fall kan man nemlig risikere å føle at det hele blir for lett. Og kanskje må man også ha opplevd noe lignende selv for å forstå alt som ligger bak ordene ...

Jeg er i tvil om jeg skal gi boka terningkast fem eller seks, men ender med en sterk fem´er. Boka er nok blant dem som vil vokse ved andre og tredje gangs lesning. Og så blir det spennende å se om Josefine Klougart stikker av med prisen når årets vinner av Nordisk Råds Litteraturpris skal kåres!

Flere av de eldre russiske forfatterne har personer som skriker og bærer seg med voldsomme fakter, ofte for bagateller. Mange er rasløste, spesielt blandt de adelige, de som ikke har noe yrke utover det å ha en tittel da. De går som regel bare på visitter til hverandre, så der finner du mange fornøyelige karakterer kan du tro.
Dostojevskij har mange slike karakterer i bøkene sine.

Jeg ser for meg fyrsten som en karismatisk person. En person som alle lytter til med begreisting når han forteller sine historier.
Han sier selv at de hyppige sykdomsanfallene har gjort han nesten til en idiot. Han kan også fortelle at han aldri har hatt ordentlig undervisning mens han vokste opp med to gamle damer.

Mens han er i Berlin sier han: "Her betrakter de meg som idiot, men jeg har nå likevel min forstand i behold, men det aner de ikke"....

Han er nok en litt spesiell person der han uten blygsel søker kontakt med ukjente "slektninger" og andre mennesker.
Interessant å følge han videre.....

All kunst inneholder et svar på hva menneskene er.

Georg Brandes

Skamma er vondare enn noko anna vondt.

Olav Duun

Medisiner virker bare mot sykdom.

Kinesisk ordtak

Tanker kan bare overvinnes av tanker.

Epiktet

Vi styrer oss selv gjennom den mening vi gir våre opplevelser.

Alfred Adler

Som jeg har skjønt det, er det fullt mulig å ha flere forskjellige id til samme bruker, og jeg synes også å huske å ha lest noe om at det ofte skjer når man bare kobler til fra et nytt program uten å tenke på å sjekke id. Så min beste gjetning er også at du må finne ut hvilken id du har på de to og sørge for at det er den samme.

Når det er sagt, så bør jeg også opplyse om at jeg ikke har noen erfaring av dette selv. Dette er bare ting jeg mener å ha fått med meg når jeg har lest om slike problemer før.

De forskjellige leser-appene har litt forskjellige muligheter når det gjelder innstillinger. Den jeg synes er best heter Cool Reader. Hakk i hæl kommer FBReader, etter min mening. Men som sagt fungerer Kindle-appen også helt greit, og den bruker jeg til å lese noen av gratis-bøkene deres. Dog har jeg ikke oppgradert den i det siste ettersom jeg ikke likte noen av de nye rettightene den ville ha - ja, jeg er av den forsiktige typen på dette området.

Jeg har en Note (ikke 2) som jeg leser ebøker på. Jeg synes skjermstørrelsen er helt ok. Jeg var litt misfornøyd med at skjermen var så refleksiv, men etter at jeg fant en god skjermbeskytter som hjelper en aning på refleksjonene uten å påvirke den gode skjermkvaliteten for mye, er jeg fornøyd. Det hjelper også med en god e-leser der jeg kan stille inn bakgrunnsfarge m.m. som jeg vil ha det.

Jeg har også lest noe på kindle-appen og det fungerer helt greit.