Bokelskere.no

I 2010 debuterte Asle Skredderberget med kriminalromanen Metallmyk. Debuten er mer enn vellykket, den sitter som et skudd. Metallmyk er spennende krim som gir leseren et innblikk i den mørke siden av det norske finansmiljøet og den norske våpenindustrien.

Aksjemegleren Håvard Gabrielsen blir skutt og drept i lokalene til Optima Finans på Aker Brygge. Politiet har behov for assistanse fra noen som har god kunnskap til det norske finansmiljøet og får med seg Økokrim-etterforsker Milo(Emil) Cavalli på laget.

Skremmende
Asle Skredderberget skriver om både et miljø og temaer han har god kunnskap om. Skredderberget har gjort god research når det gjelder norsk våpeneksport og det er skremmende å lese om koblinger mellom det tradisjonelle kriminelle og finansmiljøet. Historien er selvsagt fri fantasi, men den er inspirert av virkelige hendelser og harde fakta.

For en som ikke kan spesielt mye om finansmiljøet kan Metallmyk sikkert dette høres ut som en tørr og kjedelig krim. Det kunne det vært, hadde det ikke vært for det faktum at Skredderberget er utrolig god på å forklare og gi innblikk i finansmiljøet og våpenindustrien på en enkel og forståelig måte. Dette satte jeg som leser satt stor pris på. Det er ikke negativt å føle seg som en mer opplyst person etter at man har lest en kriminalroman. Selv mener jeg at en god forfatter kan underholde sitt publikum og opplyse dem på samme tid, uten at man føler at det blir for eller for tungt fordøyelig.

Original etterforsker
Det var forfriskende å treffe på en ung etterforsker som drikker mer kaffe enn alkohol i det daglige. Milo er nemlig motstykke til den middelaldrende, skilte, og alkoholiserte politimannen med ett barn. Milos far er norsk og hans mor var italiensk, Milo er minst like mye italiensk som han er norsk og det er interessant å se hvordan de to kulturene blandes sammen i Metallmyk. Det religiøse er ikke uviktig for Milo, han er katolikk og skrifter med ujevne mellomrom. Jeg som leser fikk et lite innblikk i religionen og ikke minst fikk jeg være flua på veggen under noen svært interessante skriftemål.

Lite blod og gørr
Historien er ikke, slik som mange andre kriminalromaner, veldig blodig. Lite blod betyr heldigvis ikke at dette er en blodfattig krim. Som tilskuer satt jeg med en ekkel følelse av at noe kom til å gå veldig galt for mitt nye bekjentskap. Forfatteren har klart å skape en underliggende ekkel stemning som ligger der og lurer i bakgrunnen nesten hele tiden. Du vet den følelsen man kan få når man er ute å går alene i mørket. Kanskje er det noen der bak deg som følger med fra skyggene.

Hekta
Etter den humoristiske begynnelsen og det uforståelige drapet som kom få sider etterpå forstod jeg fort at her var det bare å sette livet på pause. Det omtrent umulig å legge fra vekk Metallmyk til den dramatiske slutten ble fortært. Jeg leste ut boken på under 24 timer. Det har vel omtrent ikke skjedd siden jeg leste Sirkelen i vinter.

Dette er god krim som jeg helt trygt kan anbefale videre.

Det negative
Om jeg skal sette fingeren på noe negativt ved Skredderbergets debut må det være at jeg godt kunne tenke meg litt mer innblikk i både Milos og bi-karakterenes liv. Litt mer kjøtt der hadde nok gjort seg, men det er egentlig mest for små pirk å regne, historien fremstår som solid og spennende!

Jeg ser frem til å følge Milo i en ny sak og gleden var stor da jeg fant ut av at Skredderberget kommer med oppfølgeren Smertehimmel i mars 2013. Det klør i fingrene, jeg har lyst til å legge inn en forhåndsbestilling allerede nå. I Smertehimmel er det legemiddelbransjen som skal til pers og leserne skal få bli bedre kjent med Cavallis familiebakgrunn.

Visste du forresten at?
Metallmyk var blant de nominerte til Rivertonprisen for 2010.

Smaken er som baken, er det ikke så? Jeg er fanget i Adler-Olsens nett :)

En realistisk, men samtidig nydelig kjærlighetshistorie. Glattauer faller ikke i klisjéfellen, men skriver frem en fortelling om to mennesker, som er full av varme, humor og lengsel. Ikke tro at fordi boken er skrevet i brevform (mail, for å være presis), så går det ut over innholdet. Tvert i mot, det tilfører faktisk noe ekstra!

En fantastisk bok! Og også viktig i det at man lærer noe om det å være menneske. Språket i boken er nydelig - vel verdt lesingen i seg selv!

En klassisk Fjällbacka-krim, der det er vanskelig å se hva som er løsningen underveis. Det fine med Läckbergs bøker er kombinasjonen av krim og roman, i det at man følger Erica og Patriks liv i tillegg til krimhistorien. Dette var imidlertid den første av hennes bøker der jeg midtveis i fortellingen tok meg i å tenke at nå begynner disse bøkene å bli litt like i oppbygging. Men for all del, det tok jo såpass mange av bøkene før den tanken slo meg!

Det er jeg enig i! Nå må stakkars Andres gjøre det i stedet. Håper han ser dette, hvis ikke får jeg sende en post. :)

I min utgave av The Ladies of grace adieu and other stories er det skrevet at forfatteren heter 'Susannah Clarke'. Dette er feil, hun heter Susanna uten H. Svært irriterende. Kan det fikses? Kan jeg som bruker fikse det?

ForfatterFruen er ikke som andre fruer. Bli litt bedre kjent med bloggeren og hennes preferanser innenfor litteraturens verden i et intervju hos Flukten fra virkeligheten

Jeg må si at denne boken falt i smak hos meg også! En god fantasy med drager er aldri feil.

Den australske forfatteren Melina Marchetta troner, etter min mening, veldig høyt på listen blant forfattere som skriver troverdige bøker for unge voksne med handlingen satt til vår tid.

OBS. Denne boken ble utgitt på norsk av Damm i 1995 med tittelen "På sporet av Alibrandi" .

Humoristisk og alvorlig debut
I 1992 debuterte Melina Marchetta med Looking for Alibrandi, boken hadde hun arbeidet med sammen med sitt australske forlaget i tre år før den ble utgitt. Boken ble enormt populær i Australia og i år 2000 ble boken filmatisert. Marchetta har mottatt priser for både boken og filmmanuset(som de fleste da sikkert forstår skrev hun altså dette selv).

Veldig forenklet kan jeg si at historien handler om 17 år gamle Josephine Alibrandi. Josie kan beskrives som en intelligent, morsom, egoistisk og selvironisk jente med tæl i. Fortellingen utspiller seg gjennom et år i hovedpersonens liv og leseren ser hvordan hun sakte men sikkert naturlig utvikler seg fra å være en tenåring mot å bli en langt mer hensynsfull og bevisst ung dame.

Det australsk-italienske miljøet Josie vokser opp i byr på nok av utfordringer, den kanskje aller største utfordringen for henne og familien er at Josies mor er enslig(og har vært det siden Josie ble født). Hun opplever å bli dratt mellom gamle slektningers uskrevne regler(les: spesielt fra bestemoren) og tradisjoner på den ene siden og vennenes forventninger til et moderne ungdoms liv på den andre.

Josie aner ikke hvem faren sin er og det har hun helt forsont seg med, tror hun iallefall helt til den dagen Michael Andretti plutselig befinner seg i bestemorens stue. På toppen av alt dette, og kanskje mer som et lite sidespor har vi romantikken. Det er faktisk to gutter i historien, men jeg er usikker på om det kvalifiserer til et ekte trekantdrama, det er nemlig så godt skrevet at selv den argeste motstander av denne typen forhold i ungdomsromaner vil tilgi forfatteren. Det kan jeg garantere, men ikke med "money back gurantee" altså!

Smeltedigel
Jeg må gå litt mer innpå dette med det italienske miljøet som er så viktig for denne historien. Det er litt skamfullt å innrømme det(men ærlighet varer lengst har jeg hørt), men jeg har faktisk ikke vært spesielt bevisst på i hvilken stor grad Australia faktisk er et multikulturelt samfunn. Det høres jo utrolig dumt ut, selvsagt kjenner jeg til deler av Australias historie(spesielt den britiske), men Australias nyere historie kan det se ut som om er et eneste sort hull hos meg. For meg har smeltedigelen liksom vært USA, men den tittelen må pent deles.

Etter 2.verdenskrig og frem til 1960-70-tallet var det veldig mange Europeere som immigrerte til Australia. Den dag er italienerne fortsatt godt representert i landet. I følge en undersøkelse, fra 2010, var godt over 200 000 av personene bosatt i Australia født i Italia. Vi kan jo anta at disse personene har et og annet barnebarn slik som Josie.

Som i så mange multikulturelle samfunn har det vært problemer med rasisme helt fra børjan. Marchetta setter fokus på problemet og vi ser hvordan dette påvirker hovedpersonen. Det betyr allikevel ikke at forfatteren forsøker å kommunisere en formel på hvordan man på magisk vis kan forhindre all rasisme. Hun gjør leseren bevisst på det og kanskje klarer hun å åpne et par øyne eller to ved å la folk se hvordan dette påvirker blant annet Josie.

Fangirl moment!
Historien er varm, humoristisk, trist, realistisk og rett og slett fordømt fin(dog selvsagt ikke helt på høyde med hennes Jellicoe Road, men almost). Melina Marchetta skriver på en måte som gir meg lyst til å grine, så god er hun til å beskrive det hverdagslige. Språket er ikke så poetisk at det bidrar til å røre meg på den måten, men Marchetta engasjerer med sin fortellerstemme. Det er en nerve der som rører ved et eller annet på innsiden av leseren.

Forfatteren har selv italienske besteforeldre og er godt kjent med det å være en australsk italiener og de gleder og vansker det kan medføre å være tilknyttet to kulturer. Selv om enkelte ting i boken er hentet fra forfatterens liv er den langt fra basert på hennes liv, dette har hun presisert i intervjuer.

Melina Marchetta har skrevet totalt ti bøker, tror jeg hun er oppe i nå. Fire av disse er satt til vår samtid, en barnebok og snart fire fantasybøker for ungdom. Jeg har bare lest tre av bøkene hennes og har enda så mye mer å glede meg til. Som jeg har sagt så er hun dronningen av samtidsfortellingene, men hva har hun å diske opp med i min favorittsjanger, fantasy? Det er jeg veldig spent på, det er absolutt ingen automatikk i at en forfatter er god i flere sjangre.

Min utgave av boken har jeg kjøpt fra The Book Depository.

Nå var det like før du fikk meg til å angre på at jeg ga min til biblioteket gitt!

Merkelig det bare ble trykket 500 eksemplarer ja..Kanskje boka ikke er så bra..

Hei! Nedenom og hjem igjen låner jeg på biblioteket men skal levere tilbake ulest på mandag da jeg fant ut jeg mye heller ville lese alle bøkene som handler om Henry eller der han bare er med i en del av fortellingen. De fleste bøkene vil jeg låne på biblioteket, jeg har sjekket og sett de kan fjernlånes fra flere biblioteket i i landet. Jeg kjøper for det meste bøker som biblioteket ikke har...Confessions of a Man Insane Enough to Live with Beasts må jeg kjøpe brukt fra USA om den skal leses, og betale rundt to tusen kroner da den er sjelden og bare er trykt i 500 eksemplarer..Bare å begynne å spare...

Alle de andre bøkene på listen er ikke noe problemet å få kjøpt eller lånt.

Henry Chinaski er en fiktiv person laget av Charles Bukowski og jeg har ikke lest en eneste bok med Henry i sentrum. Enda. Charles har skrevet flere romaner om denne mannen og i følge wikipedia er det flere bøker også. Jeg vil ha en oversikt, jeg trenger en oversikt. Om dere vet om noen av disse bøkene er oversatt til norsk ikke nøl. Si fra.

Kilde til lista.

Bøker jeg ikke finner her inne:
Bok nummer en: Confessions of a Man Insane Enough to Live with Beasts (1965) - Novellesamling.

Han er også å finne i filmene

Barfly En biografisk film om Bukowsi og skrevet av Bukowski. 1987.
Factotum Basert på romanen med samme navn 2005.
The Blue Bus Kortfilm.