En bok som kommuniserer med meg, som har noe å si meg, blir levende og meningsfulle for meg- selv om jeg kanskje ikke i alle tilfeller vil påstå at det er en virkelig god bok.
Kirjalabyrintti siterer Tom Sawyer av Mark Twain (side 20)
14:53, 24. april 2011 1 har det som favoritt.
Hadde han vært en stor filosof, slik som forfatteren av denne boken, ville han forstått at arbeid, det er hva som helst som en er nødt til å gjøre. Å stå i en tredemølle er det samme som å arbeide, mens det å streve og klatre opp på toppen av Mont Blanc er bare en fornøyelse.
"Åffer skulle jeg ikke like å gjøra det?" Det er ikke hver dag at en får lov til å kælke et gjerde, skal jeg si deg." Kosten fortsatte å arbeide. Dette var noe nytt. Ben glemte faktisk å spise eplet sitt, og Tom arbeidet ufotrødent videre, tok et par strøk, gikk et par skritt tilbake og så kritisk på sitt verk, dyppet kosten og laget enda et strøk. Ben fulgte alle hans bevegelser og ble mer og mer interessert. Endelig sa han: "Tom, la meg prøve!"
Kirjalabyrintti siterer Tom Sawyer av Mark Twain (side 19)
14:44, 24. april 2011 1 har det som favoritt.
"Jeg skal ut og bade," sa Ben, "du må vel arbeide du?"
Tom så på han. "Arbeide?" sa han "Hva mener du?"
"Er ikke det arbeid det der'a?"
Tom ga seg til å stryke med kosten igjen. "Detta her?" sa han "Å, jeg veit ikke det. Jeg synes det er moro, jeg."
En god og lettforståelig innføring i tysk grammatikk. Øvelsesoppgavene har jeg stort sett ingenting å si på, bortsett fra at de kan bli litt ensformige. Noe jeg synes er veldig bra er at det følger med en cd slik at man kan øve mer, og sjekke svarene.
En for så vidt grei bok; det eneste jeg har å si på den er at jeg savnet tekster som hadde mer med tysk kultur å gjøre. Ellers synes jeg at den tok opp grammatikk på en grei måte, og et stort pluss er grammatikkdelen og ordlisten bakerst i boken.
Kirjalabyrintti som svar til Reidun Granberg :
17:01, 30. mars 2011 Diskusjon: Kirjalabyrintti om Egalias døtre av Gerd Brantenberg av Gerd Brantenberg
Du står helt fritt til å ha en egen mening om boken:)
Kirjalabyrintti som svar til Beate Kathrine :
16:58, 30. mars 2011 Diskusjon: Kirjalabyrintti om Slangens gåve av Lene Kaaberbøl av Lene Kaaberbøl
Det kan jeg skjønne, serien er en veldig fin måte å lære nynorsk på:)
Kirjalabyrintti siterer Den uendelige historie av Michael Ende (side 41)
11:16, 27. mars 2011 1 har det som favoritt.
"GJØR HVA DU VIL, det betyr vel at jeg kan gjøre alt jeg har lyst til, tror du ikke det?"
Graógramán ble plutselig alvorlig i ansiktet, og øynene begynte å gløde. "Nei," kom det med dyp rungende stemme. "det betyr at du følger din sanne vilje. Og ingenting er vanskeligere."
"Min sanne vilje? gjentok Bastiant imponert. Hva er det for noe?"
"Det er din dypeste hemmelighet som du ikke kjenner."
"Hvordan finner jeg den, da?"
"Ved å gå ønskenes vei, fra det ene til det neste, helt fram til det siste. Den vil føre deg til din sanne vilje."
"Jeg synes ikke det høres så vanskelig ut akkurat," mente Bastian.
"Det er den farligste av alle veier," sa løven.
"Hvorfor det? Jeg er ikke det minste redd."
"Det er ikke det det dreier seg om," knurret Graógramán. "Den krever fullstendig sannferdighet og oppmerksomhet, for ingen annen vei fører så lett ut i håpløs forvirring som denne."
Kirjalabyrintti siterer Den uendelige historie av Michael Ende (side 182)
10:49, 27. mars 2011 1 har det som favoritt.
Hva viser et speil som speiler seg i et speil, vet du det, Gulløyde herskerinne over ønskene?
Kirjalabyrintti siterer Den uendelige historie av Michael Ende (side 143)
10:47, 27. mars 2011 1 har det som favoritt.
Og ingenting gir større makt over mennesker enn løgner.
Det er noe med den som jeg ikke kan beskrive, noe med stemningen. Akkurat som Winnie the Pooh beskriver den barnets uvilje mot å bli voksen, og gleden av å leve i sin egen verden der det ikke finnes grenser for hva som er mulig. Samtidig som den beskriver hvordan barn blindt stoler på at foreldrene alltid er der, samme hva. En ting jeg synes er veldig interessant er at boken opprinnelig var skrevet for voksne, mens den idag ofte regnes som en barnebok.
Elsker bjørnens herlige naivitet! Illustrasjonene er også flotte og passer veldig godt til historiene.
Interessant kombinasjon av fakta og fantasi. Synes at den tok opp en del samfunnsaktuelle og etiske temaer, om hvordan internett fungerer i sammenlignet med hjernen, og ikke minst vår avhengighet av internett.
Det jeg likte best var selve ideen om at internett var et eget middelaldersamfunn, som hadde alle funksjoner som vi kjenner til. Ralf Isau skriver veldig bra; og slikt sett er det egentlig rart at bøkene hans ikke har fått mer oppmerksomhet i Norge.
En skikkelig genial parodi med utgangspunkt i feminisme. Det som gjør det så underholdende er at kjønnsrollene er snudd på hodet; det er kvinnene som har makten. Det heter kvinneske, og ikke menneske. Mannen er her det svake kjønn, og det heter ikke feminisme, men maskulinisme... Jeg lo skikkelig da jeg leste denne xD
Til tross for at denne serien er oversatt fra dansk, synes jeg at den er noe av det bedre jeg har lest på nynorsk for ungdom. Utrolig spennede og gripende serie, om Dina som har evnen til å se det folk skammer seg over, og samtidig få folk til å huske det de skammer seg over, bare med å se dem i øynene. Synsvinkelen skifter stort sett mellom Dina og storebroren Davin. Det er særlig bok 3 som gjorde inntrykk på meg, selv om alle bøkene i serien er bra på sin måte.
Jeg liker virkelig ironien til Dickens, og jeg får ikke nok av å lese om de fargerike karakterene med alle deres særtrekk.
Renate Ropstad siterer I et speil, i en gåte av Jostein Gaarder (side 120)
10:12, 21. mars 2011 4 har det som favoritt.
- Jeg har alltid lurt på hvor himmelen er, sa hun. - Det er ingen romfarere som har sett snurten av verken Gud eller engler.
- Det er ingen hjerneforskere som har sett snurten av en tanke heller. Og det finnes ingen drømmeforsker som har sett et annet menneskes drøm. Det betyr ikke at det ikke finnes tanker og drømmer inni hodene til folk.
Renate Ropstad siterer I et speil, i en gåte av Jostein Gaarder (side 16)
10:09, 21. mars 2011 1 har det som favoritt.
Vi gråter når noe er trist. Så feller vi gjerne en tåre når noe er vakkert også. Når noe er morsomt eller stygt, ler vi. Kanskje blir vi triste når noe er vakkert fordi vi vet at det ikke skal vare bestandig. Så begynner vi å le når noe er stygt fordi vi forstår at det bare skaper seg.
Jeg synes plottet er spissfindig, men jeg liker også den verdenen forfatteren har skapt og hvordan tingene er innrettet der.
Sist sett
