Bokelskere.no

En helt grei selvhjelpsbok fra en kar som har hatt variert og langvarig tjeneste i forsvaret. Selvom rådene i boken ikke direkte omhandler det å stå opp om morgenen, så har den mange praktiske og mentale tips som forfatteren mener like så godt kan inkluderes inn i hverdagslivet til det enkelte hverdagsmennesket. Dette gjelder bl.a. disiplin, fokus på det levde livet isteden for døden, selvom man ikke skal ignorere døden. Videre tar han for seg det å takle motstand, være forberedt og kjenne til terrenget i livet og være viss på at terreng og kart ikke alltid henger ihop. Boken har mange utmerkede sitater å ta med seg, men i det store og hele synes jeg allikevel boken ble litt middelmådig, litt kjedelig, og flere av tipsene i boken kan man nok få lest i andre selvhjelpsbøker, men det er helt greit at det er skrevet en bok av en med lang fartstid og erfaring i forsvaret og kamphandlinger som ofte kan etterlate soldater i sterke psyikiske og fysiske traumer. Dermed er holdningene og inputtet denne boken gir avgjørende for en soldat i tjeneste, og på en måte er vi alle også soldater i tjeneste i våre hverdagsliv, slik at tipsene godt også kan innlemmes i hverdagen, noe Robert Mood også prøver å formidle.

"Livets skole" eller "The School of Life" er en global organisasjon som arbeider for følelsesmessig opplæring og velferd ifølge bokens siste side. I denne boken som er blitt til med utgangspunkt i denne organisasjonen og bærer det samme navnet, får vi et dykk inn i følelsenes verden på en litt annenledes måte enn gjennom andre bøker jeg har lest som omhandler følelser.
Boken har på en måte en litt poetisk og filosofisk tilnærming til temaet, men holder seg også ganske godt til det faglige, og spesielt det psykologiske. Boken kan bli noe svevende og noen setninger og avsnitt må leses flere ganger for å fatte innholdet og det blir ikke så mye lettere når man sitter med følelsen at boken kanskje også er litt dårlig oversatt til norsk. Kanskje det er det poetiske og filosofiske språket som er årsaken til det?

Boken gir noen gode innblikk inn i barndommen og hvordan den er med på å forme det vi blir i mer voksen alder. Boken har også en interessant delkapittel om hvordan barndommens følelsesmessige mangler kan være årsak til ønske om berømmelse senere i voksen alder og at flere berømte skikkelser akkurat ikke har hatt den beste barndommen å reflektere tilbake til.
Videre så er det interessant å bemerke seg hvordan egoister i dag ofte ikke har fått nok som barn, for lar man denne selvopptattheten få mer spillerom som barn så vil den ikke forfølge og ødelegge senere i følge forfatterne. Forfatterne skriver: "Den såkalte narsissisten er rett og slett en formørket sjel som ikke har hatt muligheten til å bli uhemmet og urimelig beundret og forkjælt fra begynnelsen av". Med andre ord: hvordan vi er som voksne har mye å si hvordan vi ble følelsesmessig tatt hånd om som barn. Et annet sted skrives det at folk har ikke noe behov for å skade andre hvis de ikke først er plaget selv. Boken har mange gode sitater som inneholder poenger jeg ikke har tenkt så nøye over før. Den får disse fram på en god og poengfull måte. Videre så tar boken fram litt rundt dette med kranling i forhold, om affærer, når dette starter og hva det egentlig går ut på følelsesmessig. Boken gir også et innblikk i at det eksisterer noe som heter følelsesmessig arv, at vi bærer med oss følelsesmessige sår fra våre forfedre. Et interessant aspekt ved epigenetikk.

Noe jeg stusset over var forfatterens negative syn på ekteskapet om hvordan de mener at man blir fanget av ekteskapssystemet og at det er altfor vanskelig å bryte ut av hvis man må det. Mye tullete tankegang rundt dette synes jeg. Bortsett fra dette og at boken til tider kan være noe høytsvevende, kanskje altfor undrende og filosofisk, så gir den en ganske god psykologisk innsikt i mennesket og menneskenaturen. Mot slutten så får vi også et innblikk i personlighetene til en romantiker vs en klassisist, og helt til slutt tolv punkter som kjennetegner et klokt menneske. Alt i alt en god og litt annerledes bok om følelser.

En fin eventyrbok der hver av eventyrene omhandler enten drager eller prinsesser, eller begge deler. Eventyrene er alt fra norske, arabiske, japanske, kinesiske og andre små klassikere. Jeg har lest for min datter på 5år og hun har gledet seg til hver kveld som vi har fått tid til å lese. Mange av eventyrene har vært noen små godbiter av eventyr, og kan anbefales som kveldslitteratur for barn. Et eventyr hver kveld fungerer bra!

Vennskap er en viktig ting mellom barn i barnehagen, for at barn skal trives, utvikle seg sosialt og føle seg inkludert i barnehagehverdagen. Denne boken baserer seg på doktorgradsavhanlingen til Anne Greve og tar for seg hva som karakteriserer vennskapsrelasjoner mellom små barn, og hvordan disse relasjonene kommer til uttrykk. Greve omformer noen av observasjoner til praksisfortellinger og trekker vennskapsessenser ut av dem. Hun fletter inn tidligere forskning og lignende, og selvom hennes arbeid er et litte bidrag inn i et stort pedagogisk felt, så synes jeg at denne studien er litt for liten til å kalles skikkelig barnehageforskning, ihvertfall når det kommer til doktorgradsomfang. Jeg er ikke så kresen for å godta små forskningsprosjekter, men når observasjonsobjektene består av under en håndfull med barn som Greve da trekker større konklusjoner ut fra rundt dette med vennskap, kan være kritikkverdig.
Jeg mener ikke at hennes teorier eller det hun har kommet fram til er usant, men mennesker, og barn er så forskjellig, så å basere seg på en så liten gruppe som dette og kalle det for forskning er litt i drøyeste laget. Av og til ordlegger hun studien sin som en undersøkelse, noe som passer litt bedre, men like så ofte som "forskning" og "studie".
Når det er sagt så er det ikke så lett å få til en stor studie inn i en doktorgradsavhandling som skal bli gjort i en barnehage. Man har rett og slett ikke all verdens med muligheter og tid til å utforske en større gruppe eller flere grupper av barn i forskjellige barnehager over en lengre tid, så mulighetene er begrenset, men jeg synes at en doktorgradsstudie skulle inneholdt noen flere, ihvertfall når man utgir avhandlingen sin som en bok og som pensumlitteratur i barnehagelærerstudiene. Jeg har allikevel forståelse for omfanget og man kan absolutt kjenne igjen mye observasjonene hennes fra ens eget arbeid i barnehagen over mange år. Boken fungerer med andre ord som et godt supplement til videre læring og en bekreftelse på mye av det man/jeg allerede kan observere ut fra den barnehageerfaring jeg har. Boken kan allikevel fungere som et greit verktøy i barnehager der det jobbes aktivt med barn og vennskap.

Wim Hof er mannen som mange forbinder med ekstrem kuldeeksponering, og dette er boken han selv har skrevet. Han skriver engasjerende og utborderer metoden sin på en levende og enkel måte. Han vektlegger stadig hvor mye forskningen har rukket å verifisere metoden hans på forskjellige områder og prøver å skyve leseren vekk fra at dette kun er høytsvevende svada som noen selfølgelig vil hevde.

Selvom jeg er glad for at vitenskapen har kommet inn og bekreftet mange av virkningene av metoden, og kuldeeksponering generelt, så er jeg mer skeptisk til det sterke new age preget som preger metoden og språkbruken til Wim Hof, spesielt i siste del av boken. Som en kristen ønsker jeg ikke å bevege meg inn i New Age sirklene og suge til meg den åndeligheten de har å by på, og selvom vitenskapen har verifisert mye av metoden, så er det viktig å skille mellom det kroppen naturlig i dette tilfellet er i stand til vitenskapelig og hva som er koblet inn i New Age sfæren ved metoden hans. Hvis vi tar f.eks. Yoga, så kan øvelsene i seg selv påvises gunstige gjennom forskning, men det som ikke kommer like tydelig fram er de åndelige farene som følger med yoga. Så det gjelder å ha tungen rett i munnen når man leser boken.

Når det er sagt så innholder boken mye interessant, lærerrikt og spennende stoff samtidig som det også er en slags biografi om livet til forfatteren. En ting som jeg lærte meg, eller fikk meg til å bli mer bevisst over når jeg leste denne er at kulden den stimulerer blodårenes elastisitet noe som er viktig med tanke på å ha sunne blodårer som igjen beskytter mot hjerte og karsykdommer. Videre påpeker han hvordan foreldre er så bekymret for å sende barna sine ut når det er kaldt ved å pøse på med tykke plagg osv for å beskytte dem mot å bli forskjølet, noe jeg ofte har hørt fra foreldre. Men Hof skriver at det er et svekket hjerte-karsystem som har gjort oss og barna våre mottakelige for sykdom. Med andre ord, kuldeeksponeringen forebygger dette. WH pustemetoden har også noe for seg, selvom jeg ikke har testet den ut til det fulle, men her påpeker Wim Hof at forskningen er entydig med tanke på at pustemetoden hans kan regulerer og påvirke biokjemien i kroppen.

Som sagt så er "new age" fremtredende her og gir meg et skeptisk blikk på den åndelige siden av dette, selvom Wim Hof prøver å sammenveve alt inn i en suppe. Han sier at han ikke er av den gudelige sorten som driver med kristne gudelige sysler, men han sier at han sysler med det guddommelige vi alle har inni oss. Dette er bare et av mange lignende utsagn fra boken. Vi leser mye om universets kraft, kjærligheten inni oss, lyset i oss, at universet er inni oss, at vi må lytte til vår egentlige natur, at vi på en måte må oppdage det guddommelige potensialet i oss osv. Fokuset er mye på en selv, ikke på Gud, himmelens og jordens skaper, som har skapt et enormt potensiale i hver enkelt av oss, som jeg kan si si meg enig i at de fleste ikke har forstått. Så "New Age" fokuset holder jeg meg unna.

Wim Hof har også skrevet hva hensikten hans med boken er: "Hensikten med denne boken er å bringe ny innsikt fram i lyset og endre vår oppfatning av bevissthet, menneskets potensial og naturens sannhet, slik at vi alle kan oppleve lykke, styrke og helse.". Dette kan vel de fleste godta, men noe av dette tolker han som påpekt, inn i en åndelig new agesish ramme som jeg ønsker å skille meg ut fra som en meget helsebevisst person. Pustemetoden slik jeg har prøvd den ut virker lovende, ihvertfall med tanke på hvor lenge jeg kan holde pusten sammenlignet med uten å ha brukt pustemetoden hans først. Alt i alt en interessant og grei bok om Wim Hof metoden, skrevet av mannen selv. New Age fokuset trekker noe ned.

I denne oppfølgeren til "Jesus Freaks" fortsetter martyrhistoriene å strømme inn. Vi fortsetter å møte på mange inspirerende, men samtidig også flere grusomme tilfeller av martyrdød blandt kristne som nektet å fornekte sin frelser Jesus Kristus. Det inspirerende er hvordan disse med glede så fram til den seierspris som lå foran dem, også til mange torturisters overraskelse og til og med til noens frelse. Hvis ikke det er nok, så tar flere av historiene opp hvordan disse martyrene valgte å elske sine torturister/fiender midt i den vondeste tortur.
En annen side vi kan merke oss er at flere av disse merket Guds overnaturlige kraft midt i lidelsen. Denne og forgjengeren er bøker som enhver kristen burde få med seg for å bli inspirert av, styrket i troen av og i verste fall rustet og forberedt på at kanskje noe lignende kan skje troende i den tid som kommer.